– Jeg har blitt så gammel nå, at ungene helst kaller meg «helsemann»
Roger Henriksen bestemte seg tidlig for at han ville jobbe med barn, og etter drøyt tjue år som helsesøster er han ikke i tvil om at han havnet på rett sted.
Hvordan er det å være mann i et yrke der nærmere 99,7 prosent av kollegene er kvinner?
Hva synes egentlig Norges mannlige helsesøstre om at de snart kan kalle seg helsesykepleier, og hva må til for å øke mannsandelen?
Det finnes i dag elleve mannlige helsesøstre her i landet. Her er én av dem.
Roger Henriksen (52)
- Arbeidssted: Helsestasjon i Rana
- Helsesøster siden 1997
– Jeg er veldig glad hver dag jeg går på jobb, og i løpet av mine drøyt tjue år i jobben har jeg sett en voldsom utvikling – både innen faget og i arbeidet vi gjør på helsestasjonen. Det har vært en utvikling til det bedre. Vi har i dag bedre tid til familiene og kan gi tidlig hjelp til dem som trenger det. Rana kommune arbeider «Tidlig inn» med fokus på psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner. Vi har mye samarbeid med andre tjenester i og utenfor kommunen, og selv er jeg spesielt opptatt av innsatsen vi gjør for familier som har unger med nedsatt funksjonsevne.
– Hvorfor valgte du å bli helsesøster?
– Jeg var ganske ung da jeg bestemte med for at jeg ville jobbe med barn. Da jeg så gikk sykepleien, hadde jeg en veldig fin praksisperiode på Gjøvik helsestasjon og i skolehelsetjenesten. Helsesøster virket som en spennende, allsidig og selvstendig jobb. Samtidig hadde jeg en interesse for forebygging og folkehelse. Det var et riktig valg for meg, noe som er godt å kjenne etter så mange år i jobben.
– Hva, om noe, betyr for din yrkesutøvelse at du er mann?
– For brukerne betyr det sjelden noe, annet enn at de fort kan slå over til å si «helsebror». Det vil si, jeg har blitt så gammel nå, at ungene helst kaller meg «helsemann». Her på helsestasjonen er det fire kvinnelige helsesøstre og meg. Det å være eneste mann, har stort sett har vært veldig positivt, men en sjelden gang også negativt. Ved et par anledninger har samarbeidspartnere latterliggjort min tittel i møter, som en slags hersketeknikk. Men det har altså kun vært to hendelser i løpet av tjue år. Enkelte fedre kan nok ha lettere for å ta opp ting med meg fordi jeg er mann, og jeg bidrar til at helsestasjonen ikke oppleves som en ren kvinnebastion.
– Hva mener du må til for å få flere menn til å velge dette yrket?
– Jeg har hele tiden ønsket en kjønnsnøytral tittel, noe som heldigvis kommer nå. Jeg mener og det er viktig med oppmerksomhet om helsesøsteryrket allerede under sykepleierutdanningen. Her i nord har ikke studentene lenger praksis på helsestasjon, mens for meg var det jo en slik praksis som gjorde at jeg fant ut at yrket var riktig for meg. Ordninger med guttepoeng for videreutdanningen har blitt forsøkt, og det tror jeg kan være en god løsning.
– Hva synes du om den nye yrkestittelen «helsesykepleier»?
– Den høres helt grei ut. Det klinger litt uvant til å begynne med, men det kommer fort til å gå over.
0 Kommentarer