Ett telefonnummer for mulig blodsmitte på UNN

– Derfor laget vi en ny prosedyre, forteller Eilen Johansen, assisterende seksjonssykepleier på infeksjonsmedisinsk sengepost på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

– Nå skal ansatte ringe ett nummer, så forklarer vi dem hva de skal gjøre.

Dette gjelder ansatte på sykehuset i Breivika, de psykiatriske avdelingene på Åsgård, DPS-ene og ambulansetjenesten.

Ens eget ansvar

– Før hadde vi en stikkskadekonvolutt med rutiner og rekvisisjonsskjema for hvilke blodprøver som skulle tas. Men ledelsen innså at dette ikke ivaretok de ansatte godt nok, forklarer Eilen Johansen.

– Den som hadde blitt utsatt for mulig blodsmitte, måtte selv organisere den akutte oppfølgingen. Det hendte at blodprøver ble tatt feil og skader ble ikke registrert på riktig måte. Derfor fikk vi i oppdrag å kvalitetssikre oppfølgingen bedre.

Døgnbemannet telefon

Ansatte som har vært utsatt for blodsmitte, ringer nummeret som går til infeksjonsmedisinsk avdeling, der en sykepleier har ansvaret for å svare, hele døgnet. Johansen forteller at ansvaret fordeles på hver vakt, og sykepleierne er lært opp i hvilke rutiner som gjelder. Én sykepleier har et spesielt ansvar for å følge opp ordningen og drive opplæring.

– Når noen ringer, skal sykepleier sammen med infeksjonslege gjøre en risikovurdering, journalføre hendelsen og fortelle den som har vært utsatt hva han eller hun må gjøre.

Johansen forteller at de har forsøkt å gjøre det så enkelt som mulig, og at den som har stukket seg, skjært seg eller blitt bitt skal slippe å stå alene.

 – Slike typer uhell skjer gjerne på ubeleilige tidspunkter. Man må ivareta seg selv, men så har man ikke tid til å finne ut akkurat hva man skal gjøre og hvilke papirer som skal fylles ut. Med dette ene nummeret håper vi å tilrettelegge best mulig.

Plakater og klistremerker

Eilen Johansen sier utfordringen er å få dem til å ringe.

– Alle ansatte skal ha fått opplæring i rutiner ved mulig blodsmitte, men det er nok først når man har vært utsatt for det, at man begynner å reflektere. Da er det viktig å ha dette nummeret lett tilgjengelig. Vi har trykket det opp på små plakater og klistremerker som er distribuert til alle avdelinger, så vi tror det er lett å finne. Rutinen ligger også på sykehusets intranett.

Det er infeksjonsmedisinsk sengepost som har ansvaret de første 48 timene etter at mulig blodsmitte er meldt, så overtar bedriftshelsetjenesten.

Flere fra psykiatri og rus

Antall meldte skader med mulig blodsmitte ved UNN Tromsø har ligget på mellom 100 og 150 siden 1990-tallet. Det forteller bedriftslege Kristin Planting Mølmann.

– Siden vi innførte ny prosedyre har ikke tallet endret seg på overordnet nivå, men vi ser nesten en tredobling i skader meldt fra psykisk helse- og rusklinikken når vi sammenlikner meldte skader fra 2016 med årene 2009 og 2012. Vi ser også at det meldes flere bittskader og det er en liten økning i antall meldte skader der smittekilden er hepatitt C-positiv.

Bedre kjent

Mølmann tror økningen i antall meldinger psykisk helse- og rusklinikken blant annet kan skyldes at prosedyren er blitt bedre kjent blant de ansatte og at den er enklere utformet enn før.

– Da vi skulle implementere den nye prosedyren, besøkte to sykepleiere fra infeksjonsmedisin alle avdelinger på Åsgård. De utgjør store deler av psykisk helse- og rusklinikken. De informerte muntlig og skriftlig, og den skriftlige informasjonen ble hengt opp på strategiske og lett tilgjengelige steder som medisinrom og der man utfører håndhygiene.

At det er flere meldinger fra psykisk helse- og rusklinikken, betyr ikke at det er blitt færre meldinger fra somatikken.

– Det er fordi meldingene fra psykisk helse- og rusklinikken utgjør en så liten andel av det den totale mengden meldte skader, forklarer Kristin Planting Mølmann.

Bedre informasjon

Hun peker også på en annen forbedring som kan knyttes til ny prosedyre: Bedriftshelsetjenesten mottar oftere informasjonen de trenger for å kunne følge opp ansatte best mulig.

– Før kunne vi få tilsendt stikkskadeskjema uten medfølgende blodprøver og motsatt. Det har endret seg. Nå har vi i så å si alle tilfellene de opplysningene vi trenger for å kunne følge opp på en tilfredsstillende måte.

Mølmann understreker at det kun er øyeblikkelig hjelp-delen av oppfølgingen som er endret, altså at man skal ringe ett nummer og bli fulgt opp av infeksjonsmedisinsk avdeling de første 48 timene. Videre oppfølging tar bedriftshelsetjenesten seg av, slik som tidligere.

– Mitt inntrykk er at den øyeblikkelige hjelpen er blitt mer tilgjengelig og oversiktlig, sier hun.

– Tilbakemeldingene har vært udelt positive.

Les også: Sykepleiere unnlater å melde stikkskader