Under halvparten har rutiner for å ivareta barn som er pårørende

«Det er ingen strukturert eller avklart rutine for oppfølging av barn som pårørende, og det er tilfeldig hvor mye den enkelte sykepleier kan om lovverk og anbefalinger.»

Det skriver en sykehusansatt sykepleier i en fersk spørreundersøkelse Sykepleien har gjennomført om hvordan barn som er pårørende ivaretas i norsk helsevesen.

Undersøkelsen ble gjennomført i januar i 2022 og ble sendt ut til 10 000 tilfeldige medlemmer av Norsk Sykepleierforbund.

Pensjonister, studenter og de som har ikke-pasientnære jobber, ble silt ut. Dermed har cirka­ 1600 sykepleiere svart på spørsmålene fra Sykepleien. De har jobber innen psykisk helse og rus, skolehelse­tjeneste eller helse­stasjon, sykehus, hjemmetjeneste og sykehjem.

Under halvparten av sykepleierne i undersøkelsen oppgir at deres arbeidsplass har rutiner og retningslinjer for ivaretakelse av barn som pårørende.

De som i størst grad oppgir å ha slike rutiner­ og retningslinjer, er i denne undersøkelsen ­sykepleiere ansatt innen psykisk helsevern og rusomsorg. Fra denne gruppen har 176 ­besvart spørsmålet.

Sykehusansatte utgjør den største gruppen respondenter i undersøkelsen. 60 prosent­ av disse oppgir å ha rutiner og retningslinjer for ivaretakelse­ av barn som pårørende.

Andelen innen eldreomsorgen er naturlig nok langt lavere, siden de færreste i denne pasientgruppen har egne barn under 18 år.

Det kan også være verdt å bemerke at forholdsmessig mange sykepleiere i hjemmetjenesten ikke kjenner til om deres arbeidsplass har slike rutiner eller ikke. 41 prosent av de 210 respondentene fra hjemmetjenesten svarer «vet ikke» på dette spørsmålet, mens for hele undersøkelsen er denne andelen 21,8 prosent. 

Under halvparten har fått informasjon

Et mindretall av sykepleierne i undersøkelsen oppgir at de selv har fått informasjon om eller opplæring i ivaretakelse av barn som pårørende.

Om vi også her ser på kun sykehusansatte, svarer rundt 6 av 10 av de har fått slik opplæring eller informasjon på sin nåværende arbeidsplass. Igjen er det sykepleiere innen psykisk helsevern og rusomsorg som kommer best ut.

Variasjonen er stor når det gjelder hva slags opplæring som er gitt. Dette kommer frem i fritekstsvar fra undersøkelsen.

Mens noen forteller om egne fagdager, kurs og innarbeidede rutiner, har andre kun fått beskjed om å fylle ut et skjema eller de har måttet finne frem til informasjon på egen hånd via intranett og andre kilder.

Varierende kunnskapsnivå

Rundt 44 prosent svarer at de kjenner godt eller svært godt til helsepersonells lovpålagte plikter når det gjelder å ivareta mindreårige barn som er pårørende.

Slike plikter er blant annet beskrevet i helsepersonellovens paragraf 10 a, der det fastslås at helsepersonell skal «bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at barnets forelder eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade».

Pårørendes rettigheter og helse- og omsorgstjenestens plikter er mer detaljert beskrevet i pårørendeveilederen som Helsedirektoratet første gang publiserte i 2017. Denne veilederen har også et eget kapittel viet ivaretakelse av barn som pårørende.

Over halvparten av sykepleierne i undersøkelsen oppgir at de ikke har lest i denne veilederen, og hver fjerde har ikke engang hørt om den.

Kunnskapen om veilederen er ifølge undersøkelsen størst blant sykepleiere innen psykisk helsevern og rusomsorg.

Informasjon og opplæring viktigst

Ifølge spesialisthelsetjenestelovens paragraf 3–7 a skal alle helseinstitusjoner innen spesialisthelsetjenesten ha barneansvarlig personell med ansvar for å «fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige som er pårørende».

I undersøkelsen svarer derimot kun 2 av 3 sykehusansatte sykepleiere at deres nåværende arbeidsplass har slikt barneansvarlig personell.

På spørsmål om hvilke oppgaver slikt barneansvarlig personell utførte hos dem, er det aller flest som krysser av for at de bidrar til at enheten følger prosedyrer og retningslinjer.

Mange oppgir også at barneansvarlig personell veileder kolleger om hvordan barn som pårørende kan ivaretas.

På spørsmål om hvilke tre faktorer sykepleierne mener er aller viktigst for å sikre god ivaretakelse av barn som pårørende, er det aller flest som huker av for «informasjon og opplæring av ansatte».

På andre plass kommer «interne rutiner og retningslinjer», mens langt færre mener ledelsens satsing eller lovpålagte rettigheter er det mest avgjørende i denne sammenhengen.

Den tidligere nevnte pårørendeveilederen fra Helsedirektoratet beskriver en rekke tiltak som skal utføres når barn er pårørende.

Tiltakene som ifølge undersøkelsen oftest blir utført, er å avklare omsorgssituasjonen og barnets behov for informasjon og oppfølging.

Relativt mange oppgir også at det på deres arbeidsplass blir tilrettelagt for at barnet kan komme på besøk på institusjonen og at det blir tilbudt samtaler ved behov.

Ikke relevant for alle

Alt i alt er det 4 av 10 sykepleiere som mener barn som pårørende ble godt eller svært godt ivaretatt på deres arbeidsplass.

Det er også en relativt stor gruppe respondenter, nærmere 2 av 10, som mener spørsmålet ikke er relevant for dem. Dette gjelder i stor grad sykepleiere ansatt på sykehjem, bo og rehabiliteringssentre samt, i noe mindre grad, hjemmetjenesten.

Les hvordan fem sentrale aktører reagerer på resultatene i Sykepleiens undersøkelse her: