– Du kan unngå sykmelding med enkle grep

Da Britt Stuge hørte at en bekkenbunnstol på en skjønnhetsklinikk i Oslo skulle være bra for kvinnehelsen, ble hun fortvilet.

– Men kvinnehelse er jo i vinden på grunn av den saken, sier hun nå.

Stuge er forsker ved Oslo universitetssykehus.

Stolen, som hun mener absolutt ikke kan hjelpe kvinner med urinlekkasje, satte fyr i debatten som startet høsten 2022. Skuespilleren Pia Tjelta og to andre kjendiskvinner hadde brukt ordet kvinnehelse da de presenterte skjønnhetsklinikken, der de tre hadde aksjer.

Etter kraftig kritikk beklaget de og trakk seg fra samarbeidet med klinikken.

– Det er et hav av misvisende informasjon

Britt Stuge er fysioterapeut og spesialist på kvinnehelse. Hun har gode råd for sykepleiere og andre kvinner i alle aldre om hvordan de kan håndtere bekken- og ryggplager.

Stuge mener at gravide, og spesielt nybakte mødre, er utsatt for et kommersielt press.

– Mange mødre føler at mors helse ikke blir godt nok ivaretatt på helsestasjonen. Oppmerksomheten er hovedsakelig rettet mot barnet, noe mor syns er bra, men mange savner hjelp til å håndtere egne plager, sier hun.

– Når helsestasjonen ikke har et godt tilbud til mor, søker de opp kommersielle aktører. Det er et hav av misvisende informasjon om øvelser de må gjøre og om produkter de bør skaffe seg.

Mange av rådene er ikke gode, mener hun, og det er ikke dokumentert at de har effekt.

Feil å gå med korte skritt

– Hva er det mødre søker råd for?

– En del av dem som trenger råd, har hatt bekkenleddsmerter i og etter svangerskapet.

Stuge smetter inn at begrepet bekkenløsning, som det ble kalt før, er misvisende.

– Det er ikke fordi du er løs i bekkenet at du får smerter. Mange har i årevis gått med korte skritt og holdt beina samlet, fordi de har fått det rådet.

Som altså er uheldig.

– Det er greit å sitte i skredderstilling. Du skal ikke nødvendigvis sitte med beina samlet, sier Stuge.

– Ta det litt med ro, barselkvinner

For de aller fleste går bekkenleddsmertene over i løpet av seks uker etter fødselen, opplyser hun.

– Uansett er det viktig at barselkvinner tar det litt med ro. Bruk de seks første ukene til å hente inn kroppen og venn deg til en ny situasjon.

– Lett aktivitet er fint, og nok hvile er viktig. Hvis du var invalidisert av smerter i svangerskapet og smertefri etter fødsel, er det likevel viktig å ta det litt pent. Samme nivå på aktivitet som du hadde før fødsel kan være fornuftig de første ukene. Ikke tren masse de første ukene, det haster ikke, sier hun.

Hva opprettholder smertene?

Men bekkenleddsmerter går ikke over for alle.

– Er det fortsatt vondt, er det lurt å ta kontakt med en fysioterapeut som har spesialkompetanse på dette området. Da kan du få kartlagt akkurat hvor du har vondt og hva som kan opprettholde smertene, sier Stuge.

Noen har vondt i ett ledd, andre kanskje i tre. Avhengig av hvor du har smerter, vil du få forskjellige råd:

– Har du smerter over alle tre bekkenleddene, er ikke løping i skog og mark det lureste du gjør, sier hun.

Men har du smerter i bare det ene bekkenleddet bak, kan nettopp det å gå i ulendt terreng være bedre enn å traske på asfalt.

– Fysioterapeuten kan hjelpe deg ved å se hvordan du går, sitter, setter deg og reiser deg.

Kan hende har du lært deg uheldige mønstre, og derfor opprettholdes plagene du ikke skal ha. Kanskje er du for svak i musklene:

– Da kan du få råd om riktige øvelser. Men er du anspent og stram i musklene, kan avspenning og tøyning være viktigst for deg.

– Det er viktig å bevege seg, men du skal ikke gjøre noe som øker smertene dine. Det er ikke sånn at vondt skal vondt fordrive.

Kan fort bli sykmelding

– Det er ikke lett å finne frem til de rette hjelperne i jungelen?

– Fysioterapeutforbundet har lister med oversikt over fysioterapeuter rundt i landet som har spesialkompetanse på kvinnehelse. Du kan også ringe en i nærheten av deg og forhøre deg. Det er fint å komme til noen med kompetanse og erfaring.

– Sykepleiere både trasker og står mye på jobb. Hva med dem?

– Masse gåing og smerter i rygg og bekken henger ofte sammen. Er smertene konstante, kan det fort bli sykemelding.

Ofte kan enkle ting hjelpe og sykmelding unngås.

Sykepleieren unngikk sykmelding

Britt Stuge husker godt sykepleieren fra kirurgisk sengepost som kom til henne. Hun klarte ikke å jobbe fordi hun hadde smerter i bekken og korsrygg.

– Hun hadde en vanestilling etter svangerskapet: Hun la tyngden bak på hælene når hun sto. Det førte til økt press i korsryggen.

Stuge rådet henne til å legge vekten midt på føttene i stedet. Sykepleieren kjente at det reduserte smertene.

– Neste gang hun kom til meg, var smertene borte. Presset i ryggen var problemet, ikke bekkenet.

Sykepleieren fikk mindre belastning på korsryggen og dermed mindre vondt, og unngikk sykmelding.

– Det eneste hun gjorde, var å gå og stå på en bedre måte så hun ikke provoserte smerten nede i korsryggen. Jeg har sett at dette gjelder mange andre også.

Anbefaler korte hvilepauser

– Å trene kan fort bli feil hvis du har et mønster som belaster kroppen feil. Derfor må du vite hva det er som provoserer smertene dine, sier Stuge.

Hvis du står og går mye, kan det være nyttig å hvile rygg og bekken innimellom.

– Det er ikke så lett for alle å legge seg ned på jobb, men kanskje finner du en mulighet i ti minutter. Korte, gode hvilepauser, gjerne før du får vondt, kan gjøre en stor forskjell.

(Saken fortsetter under bildet.)

Dette hviletipset pleier hun å dele:

• Snu stolen motsatt vei, heng over rygglenet så du får krummet ryggen.
• Ved å sitte med beina fra hverandre får du tøyd setemuskulaturen og samtidig hvilt ryggen. Det er gratis tøyning og hvile og kan kanskje gjennomføres i lunsjen eller i møter.

Hva trives du med?

Et tips til:

• Finn en form for fysisk aktivitet du trives med.

– Den beste øvelsen eller treningen fins ikke. Det er individuelt hva man liker og hva som er tilgjengelig, påpeker hun.

– Har ikke treningen effekt på muskel- og skjelettsmertene dine, utfører du kanskje øvelsen på en uhensiktsmessig måte, eller du doserer feil. Hvis du for eksempel går veldig anspent, hjelper det ikke å gå.

– Delte magemuskler fremstilles som et problem

Stuge syns kvinner bør være kritiske til råd og tips de får.

– Et eksempel gjelder rectus diastase, såkalt delte magemuskler. Det fremstilles som et stort problem for barselkvinner, men det er vanlig å få en spalte på en centimeter eller to etter fødsel. Det har ingen betydning utover det kosmetiske. Det gir ikke mer smerter, og spalten trekker seg sammen i løpet av det første året.

Hun legger til:

– Noen veldig få kan ha en spalte på flere centimeter, og det forskes nå for å se hva som eventuelt kan gjøres for disse kvinnene.

– Mammamagetrenere gir misvisende råd

Mammamagetrenere er et nytt fenomen:

– De kommer ofte med misvisende informasjon og råd. De anbefaler barselkvinner å komme til dem for å få målt mellomrommet og få treningsøvelser. Ofte gir de råd om ikke å løfte og bære, noe det ikke er dokumentasjon for å fraråde. Det er dessuten et svært dårlig råd for en nybakt mor, sier Stuge.

Hun syns det er trist at nybakte mødre bruker tid og penger på ukentlige konsultasjoner hos mammamagetrenere istedenfor å gå tur, hvile og være sosiale.

– Det finnes heller ikke god dokumentasjon på at det er en sammenheng mellom rectus diastase og rygg- og bekkenleddsmerter. Og som sagt går slike smerter over av seg selv hos de aller fleste.

Rammer flest, koster mest

– Muskel- og skjelettplager rammer flest og koster mest. De er vanligst hos kvinner, poengterer Stuge.

Hun tror sykepleiere, helsesykepleiere og jordmødre kan gjøre mye ved å ta kvinners plager på alvor og gi dem gode tips og faktakunnskap.

– Det kan være nok for mange. Men det beste ville vært at helsesykepleiere, jordmødre og fysioterapeuter etablerer kontaktnett og samarbeider om kvinnehelse.