Klinisk sykepleiererfaring før masterløp kan være en fordel

I forbindelse med at nasjonale retningslinjer for ulike sykepleiefaglige masterutdanninger ble forskriftsfestet, har flere miljøer diskutert om klinisk erfaring som sykepleier skal være et krav før opptak, slik man tradisjonelt har gjort.

Denne artikkelen presenterer resultater fra en artikkel publisert i Nursing Reports (1). Artikkelen tar for seg spesialsykepleiernes perspektiver på betydningen av klinisk erfaring før spesialisering.

I Norge er det siden 2019 forskriftsfestet retningslinjer for ulike spesialsykepleierutdanninger på masternivå (2, 3). Per 2023 gjelder dette henholdsvis jordmor, anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie, operasjonssykepleie, kreftsykepleie, helsesykepleie, avansert klinisk allmennsykepleie og en nyetablert master i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

Tidligere var disse utdanningene rammeplanfestet, og de fleste hadde to års klinisk sykepleiererfaring som opptakskrav. I de nye retningslinjene er dette ikke videreført, noe som har skapt bekymring i flere miljøer (4–6).

Dette har tidligere prosjekter funnet ut

I 2011 fant Burns (7) at å ha opptakskrav som minimumskarakterer eller klinisk erfaring innvirket på studieprogresjonen for anestesisykepleierstudenter. Chau og medarbeidere (8) fant at klinisk sykepleiererfaring etter at man er nyutdannet sykepleier letter overgangen til mer avanserte sykepleieroller.

Field-Richards og medarbeidere (9) fant i en kunnskapsoppsummering at tidligere pleie- og omsorgserfaring før opptak til sykepleierutdanning hadde positiv innvirkning på blant annet evnen til forpliktelse, kompetanseutvikling og kommunikasjon.

Forfatterne konkluderte med at kunnskapsgrunnlaget var smalt og metodisk svakt. Utover dette er det ikke identifisert studier med søkelys på klinisk sykepleiererfaring og videre spesialisering.

Nesten 1800 sykepleiere svarte

Formålet med studien som presenteres her, var å utforske spesialsykepleiere og spesialsykepleiestudenters 1) perspektiver på hva klinisk sykepleiererfaring bidrar til, 2) perspektiver på sammenhengen mellom spesialsykepleierstudenters tidligere kliniske erfaring og deres evne til måloppnåelse under masterutdanningen og 3) holdninger til klinisk sykepleiererfaring som opptakskrav til masterutdanninger for sykepleiere.

Det ble utarbeidet et spørreskjema, som ble distribuert via Facebook og per e-post i ulike spesialsykepleienettverk. Det kom inn totalt 1767 svar. Tabell 1 gir en oversikt over respondentene.

Tabell 2 viser hva respondentene mener om hva deres erfaring som sykepleier før spesialutdanning bidrar til.

Tabellen viser at mellom 93,6 og 98,2 prosent av respondentene er enig i at klinisk sykepleiererfaring gir erfaring i kommunikasjon, samarbeid, grunnleggende sykepleieprosedyrer, medisinsk utstyr og dokumentasjon. De mener også at klinisk sykepleieerfaring utvikler situasjonsbevisstheten, bevisstheten på egen rolle i team, evnen til å yte personsentrert sykepleie, fremmer en individuell sykepleieridentitet og en følelse av sikkerhet i sykepleieutøvelsen. En lavere andel (78 prosent) mener at klinisk sykepleiererfaring gir erfaring med avanserte sykepleieprosedyrer.

Flertallet vil ha klinisk erfaring som opptakskrav

Tabell 3 viser hva respondentene mener om sammenhengen mellom spesialsykepleierstudenters tidligere kliniske erfaring og evnen deres til måloppnåelse under masterutdanningen. Dette spørsmålet var kun rettet til respondenter med veiledningserfaring på spesialsykepleiernivå.

Tabell 4 presenterer hva respondentene mener om at sykepleiere bør ha klinisk erfaring før de får starte på spesialutdanning.

Tabell 4 viser at 93,7 prosent av respondentene mener at klinisk sykepleiererfaring bør være opptakskrav til spesialsykepleierutdanningene. De er også enig i at alle utdanningsinstitusjoner bør ha samme opptakskrav. Det er noe mer uenighet knyttet til behovet for erfaring fra spesialavdelinger før spesialisering.

Slik var fritekstsvarene

I fritekst svarte 1193 respondenter på følgende spørsmål: «Hva er fordelen med å ha klinisk sykepleiererfaring før opptak til spesialsykepleierutdanning?». Tematisk analyse av svarene identifiserte fire temaer: profesjonell identitet, klinisk blikk, integrasjon av tekniske ferdigheter og å se hele bildet.

Profesjonell identitet er relatert til en følelse av sikkerhet ved behandling og pleie, både profesjonelt og personlig. Klinisk blikk er ifølge respondentene ikke utviklet før etter flere år som sykepleier og er noe man ikke kan lese seg til.

Integrasjon av tekniske ferdigheter handler om utviklet kompetanse i grunnleggende og avanserte prosedyrer, medisinsk utstyr og medikamentadministrering. Disse ferdighetene innebærer ifølge respondentene at studenten kan konsentrere seg om spesialiseringen. Å se hele bildet tar for seg alt det ovennevnte samt evnen til personsentrert sykepleieutøvelse.

Totalt svarte 1173 respondenter på spørsmålet: «Hva er ulempen med å ha klinisk sykepleiererfaring før opptak til spesialsykepleierutdanning?». Av disse var det 548 som svarte «ingen ulemper», og 13 som svarte «vet ikke». Analysen av de resterende svarene identifiserte tre temaer: forforståelse og uvaner, viktigheten av relevant erfaring – og til slutt rekruttering.

Forforståelse og uvaner innebærer at studentene har egne meninger som kan være vanskelig å korrigere. Viktigheten av relevant erfaring handler blant annet om at noen respondenter hevdet det var vanskelig å få relevant erfaring. Rekruttering berører både rekruttering av spesialsykepleiere og spesialsykepleiestudenter.

Flere påpeker at praksiskrav kan føre til at vi får eldre studenter i småbarnsfasen, noe som kan føre til økonomiske utfordringer ved å være student. I tillegg blir det trukket frem som negativt at studentene vil få lengre utdanningsløp sammenliknet med andre masterstudier.

Kravene i klinisk sykepleiepraksis føles overveldende

Flere studier viser at nyutdannede sykepleiere opplever at kravene i klinisk sykepleiepraksis er komplekse og overveldende. De etterspør høyere kompetanse i kontekstspesifikke situasjoner og ferdigheter i prosedyrer det er forventet at de mestrer (10–12).

Ifølge Benner tar det en nyutdannet sykepleier fem år å bevege seg fra novise til ekspert (13). En kunnskapsoppsummering fra 2022 (14) fant at erfaring er en av faktorene som påvirker sykepleieres kliniske kompetanse.

Manglende kliniske ferdigheter og kompetanse er vist å føre til høy turnover, redusert jobbtilfredshet, redusert pasientsikkerhet og økt forekomst av medikamentrelaterte avvik (15, 16). Uten krav om klinisk sykepleiererfaring før opptak til en masterutdanning kan nyutdannede sykepleiere gå direkte videre til en master.

Respondentene i denne studien mener at det vil påvirke studentenes evne til å oppnå læringsutbyttene, noe som igjen vil kunne påvirke antallet studenter som gjennomfører spesialiseringen.

Studentene kan ha etablerte uvaner

Ulempene med praksiskrav som respondentene i denne studien trekker frem, er at studentene kan ha forforståelse og etablerte uvaner, irrelevant praksiserfaring, og at økonomiske og personlige forhold kan utfordre rekrutteringen til utdanningene.

Tidligere studier har kun tatt for seg hvordan forforståelse som omhandler rasistiske eller aldersmessige fordommer, altså ageism-fordommer mot eldre personer, kan innvirke på studieforløpet for sykepleierstudenter (17). Konklusjonen er at å snakke om forforståelse bør inkluderes som en del av sykepleierutdanningen.

Krav om to års sykepleiepraksis før masterstudier medfører riktignok økt alder på studentene. Men når gjennomsnittsalderen for førstegangsforeldre i Norge er 30,2 år for kvinner og 32,2 år for menn (18), bør kanskje ikke argumentet om etablering av familie vektlegges? 

Kan vi konkludere?

Respondentene i denne studien påpeker flere forhold som tilsier at klinisk sykepleiererfaring er en fordel før masterutdanning eller spesialisering gjennomføres. Studien har en rekke svakheter, og disse presenteres i originalartikkelen (1). Det manglende kunnskapsgrunnlaget viser at det er behov for mer forskning på temaet.

Med bakgrunn i resultatene og det manglende kunnskapsgrunnlag kan det kanskje være på sin plass med en risiko- og sårbarhetsanalyse (19) før man fjerner et opptakskrav som flere studier har hatt i over 30 år?

Forfatteren oppgir ingen interessekonflikter.