Vil at legene får færre administrative oppgaver

Anne-Karin Rime er president i Den norske legeforening som hadde over 40 000 medlemmer ved siste opptelling. Midt mellom lønnsforhandlinger, reise til Seoul og møte med ny helseminister har hun så vidt tid til en kort telefonsamtale.

– Hvilke arbeidsoppgaver skulle du sett at leger fikk mindre av?

– Det er særlig administrative oppgaver som godt kan utføres av andre yrkesgrupper, for eksempel legesekretærer eller annet merkantilt personell. Og de kan ofte gjøre det bedre enn oss.

– Deler av behandlingen kan delegeres

– Ingen oppgaver som heller mer mot det medisinske?

– Det vil avhenge av hvor man jobber, men diagnostikk må leger gjøre, så kan deler av behandlingen delegeres til kvalifisert personell. Og vi må alle ta i bruk ny teknologi. For eksempel vil kunstig intelligens brukes innen beslutningsstøtte i tiden fremover, men også dette må kvalitetssikres.

– Nå er det jo fordelt en del oppgaver allerede, som sårstell for eksempel, men poenget er at all oppgaveglidning må være faglig begrunnet, ikke økonomisk.

– Er det mest naturlig at sykepleiere er den yrkesgruppen som overtar de mer medisinske oppgavene?

– Ikke bare, også psykologer, for eksempel. Det viktigste er at pasienten får en kontinuitet i behandlingsforløpet, og da må vi snakke MED, ikke OM pasienten. Klarer vi det, reduseres dødelighet og bruk av spesialisthelsetjenesten og legevakt.

– Antall konsultasjoner til fastlegene ble ikke færre

Rime snakker videre om at sykepleiere mener de kan avlaste i primærhelsetjenesten.

– Men de har ikke klart å avlaste fastlegene i primærhelseteamene,som helseminister Høie lanserte. Antall konsultasjoner til fastlegene ble ikke færre, selv om pasientene var fornøyde med sykepleierkonsultasjonene.

– Hva vil dere ikke overlate til sykepleierne av oppgaver sykepleiere kan tenke seg?

– Hva kan de tenke seg, da?

– Forskrivningsrett for flere legemidler, kanskje? Helsesykepleiere og jordmødre kan jo forskrive prevensjon.

– Ja, for enkelte legemidler til ellers friske mennesker kan man diskutere det. Men det er feil vei å gå hvis sykepleierne bare skal ha en mastermodul på et halvt år for å kunne forskrive legemidler, slik de gjør det i England.

– Oppgavedelingen må være medisinskfaglig vurdert

– Legeforeningen advarte også mot allmennsykepleiere, AKS, da de kom?

– Vi er fortsatt skeptiske til at de skal diagnostisere. En spesialist i allmennmedisin har minst seks års utdanning etter medisinstudiet. Da blir det «feil» at sykepleiere bruker knappe to år på en etterutdanning og skal være like kvalifisert som legene.

– Hvordan unngå at oppgavedelingen går over i profesjonskamp?

– Oppgavedelingen må være medisinskfaglig vurdert basert på følgeforskning av prosjekter der man prøver den ut. Blir resultatene gode, kan man innføre endringen. Men det er jo sykepleiermangel, så det er interessant at de vil gjøre flere oppgaver.

– Er det noen oppgaver det er naturlig at legene overtar fra andre yrkesgrupper?

– Nei, det er vanskelig å plukke ut noen. Det er oppgaver nok til alle. Løsningen er heller færre pasienter per lege, slik at man klarer å se helheten, og at man ser på profesjonsnøytrale takster.

Har bidratt med opplæringsprogrammer for sykepleiere

– Hvordan kan du og Legeforeningen sørge for en god ansvars- og oppgavedeling?

– Vi jobber med det hele tiden, forskningsbasert og med faglige begrunnelser. Legeforeningen organiserer 46 ulike spesialiteter som har 46 ulike måter å gjøre ting på. Vi har blant annet bidratt med ulike opplæringsprogrammer for sykepleiere som utfører endoskopier. 

Rime peker på utviklingen innen hennes eget fag som anestesilege.

– Jeg er vant til å jobbe i team. Perifert venekateter var noe kun leger satte i starten. Så ble det vanlig at sykepleiere gjorde det, og nå gjør både helsefagarbeidere og portører det enkelte steder. Medisinen går fremover. Vi må bare fortsette å jobbe godt sammen, for oppgavene er mange.

Sykepleien stilte de samme spørsmålene til lederne for Fagforbundet og Sykepleierforbundet. Slik svarte de: