Sykepleierhelse: – Må være bevisst på risikofaktorene

– Pasientkontakten og det relasjonelle er det mange trekker frem som en viktig årsak til at de ønsker å jobbe som sykepleier. Samtidig er det nettopp her, i de relasjonelle møtene, flere av de potensielt helseskadelige risikofaktorene ligger, ifølge forsker Cecilie Aagestad ved Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse, Stami. 

Emosjonelle krav

– Sykepleiere opplever nemlig oftere vold og trusler om vold, mobbing og høye emosjonelle krav enn gjennomsnittet av alle yrkesgrupper, sier Aagestad, som har utdanning og bakgrunn som sykepleier og har forsket på ulike måter sykepleieryrket påvirker helsen.

– Størstedelen av sykepleierjobben ligger i pasientkontakten, sier hun.

Vold og trusler

I «Faktabok om arbeidsmiljø og helse», som oppdateres hvert tredje år, sist i 2015, går Stami gjennom status og utviklingstrekk når det gjelder arbeidsmiljø og -helse for 46 forskjellige yrkesgrupper. 

I tillegg til vold og trusler, oppgir sykepleierne oftere enn andre høye krav til arbeidstempo kombinert med lav selvbestemmelse, det vil si liten mulighet til å styre egen arbeidshverdag.

Rollekonflikter og ubalanse

Sykepleiere oppgir også at de oftere enn andre yrkesgrupper står i rollekonflikter. Det vil si at de opplever motstridende krav i arbeidet og mangler ressurser til å utføre arbeidsoppgavene på en tilfredsstillende måte. De opplever også ubalanse mellom innsats og belønning.

Sykepleier oppgir oftere enn andre yrkesgrupper at de har ubekvemme løft, arbeid på huk eller knær, stående arbeid og arbeid med hodet bøyd fremover.

Langvarig stressrespons

– Trusler om vold på jobb kan potensielt sett påvirke helsen til den som utsettes på lik linje som det å faktisk bli utsatt for vold – bortsett fra den eventuelle fysiske skaden, sier Aagestad.

– Den langvarige stressresponsen som utløses ved å gå og være redd for hva som kan komme til å skje eller være redd for at det skjer igjen, kan øke risikoen for helseplager og for sykefravær.

Intensjon om å slutte i jobben

Det foreligger fortsatt få oppfølgingsstudier, altså studier som følger personer over tid, av sammenhengen mellom det å bli utsatt for vold og trusler om vold på jobb, og ulike helseplager. Enkelte studier har ifølge Aagestad funnet at det er en sammenheng mellom vold og trusler om vold og muskel- og skjelettplager, psykiske plager, sykefravær og en intensjon om å slutte i jobben.

– Sykepleiere jobber jo på forskjellige steder. De som jobber i psykiatrien, har større risiko for å oppleve vold og trusler enn de som jobber på en sykehusavdeling. Men for mange er dette noe som potensielt kan skje, ettersom de jobber med mennesker med ulike sykdomsbilder og med mennesker i krise, sier hun.Undertrykte følelser

«Hvor ofte må du i jobben undertrykke følelser for å framstå nøytral utad?» Dette var et av spørsmålene i Stami-undersøkelsen «Den nye arbeidsplassen II: Arbeidsfaktorer av betydning for fravær og frafall» fra 2016, ifølge Kilden.no. I studien har 7758 arbeidstakere som jobber med kunder og klienter, svart på hvor ofte de opplever ulike hendelser knyttet til emosjonelle krav.

Forskerne fant ut at arbeidstakere som ofte må undertrykke følelser, har økt risiko for sykefravær. Undersøkelsen viser at verne- og sosialarbeidere i størst grad opplever emosjonelle krav på jobben. 55 prosent av sykepleierne i undersøkelsen opplever høye emosjonelle krav.

– Det er en kjent sak at sykepleiere tilhører en gruppe med høyt sykefravær, sier Aagestad.

Risikoen for legemeldt sykefravær i 21 dager eller mer var vel 40 prosent høyere blant kvinner i helse- og sosialyrker enn blant øvrige kvinner. 70 prosent av den økte risikoen kan forklares av arbeidsmiljøfaktorer, ifølge Kilden.

Norsk sykepleierforbund har fulgt sykefraværet fra 2005 til 2014. Tallene viser at legemeldte sykefraværsdager lå på rundt 8 prosent av avtalte dagsverk i denne perioden. For kategorien "Alle arbeidstakere" lå det på mellom 5 og 6 prosent. Det var registrert høyere sykefravær i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten.

Forebygging

Kombinasjonen av høye krav og lav selvbestemmelse, samt rollekonflikter, er også noe som kjennetegner sykepleierhverdagen for mange, ifølge Aagestad.

– Det er kjent at dette gir en forhøyet risiko for mentale helseplager, muskel- og skjelettplager og økt sykefravær, sier hun.

I tillegg kommer mekaniske belastninger og det at sykepleiere er mer utsatt for biologisk og kjemisk påvirkning.

– Sykepleiere utsettes for en rekke faktorer i arbeidsmiljøet, både psykososiale og organisatoriske faktorer, men også fysisk tungt arbeid og enkelte kjemiske og biologiske risikofaktorer i arbeidsmiljøet, sier Aagestad.

– Man må være bevisst på dette og jobbe forebyggende.

Paradokset

Aagestad viser til Arbeidstilsynet for konkrete råd og tips for tilrettelegging og forebygging på arbeidsplassen.

– Det er også viktig å huske på at det er et tosidig bilde: Flere enn ni av ti sykepleiere rapporterer at de er motivert og engasjert i jobben – og for mange er det kanskje nettopp de emosjonelle kravene og pasientkontakten som er motiverende i arbeidet, ifølge Aagestad.

Helseskadelige skift

Vilde Hoff Bernstrøm er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Bernstrøm jobber i disse dager med å gå igjennom flere systematiske litteraturgjennomganger for å se på sammenhengen mellom nattarbeid, skiftarbeid og sykefravær. Oppsummeringen vil være ferdig i løpet av våren 2018.

– Det er for tidlig å konkludere med hva vi har funnet. Så langt har vi fått 5000 treff, og vi har foreløpig ikke systematisert funnene, sier hun.

Men ifølge Bernstrøm er det forskningsmessig støtte for å si at det å jobbe skift, og spesielt natt, er relatert til en rekke helseplager:

– Vi ser blant annet studier som støtter at skiftarbeid kan føre til:

• Utmattelse
• Økt risiko for uhell og skade
• Depresjon
• Økt blodtrykk
• Økt risiko for hjerte- og karsykdommer
• Overvekt og type 2-diabetes
• Kreft

Omdiskutert

– Noen av disse utfallene er omdiskuterte. Men dette er det generelle bildet, og det er overveiende forskningsmessig støtte for dette, sier hun, og utdyper:

– For eksempel har det blitt gjennomført flere studier og litteraturgjennomganger av sammenhengen mellom nattarbeid og brystkreft. I 2013 konkluderte en metaanalyse, altså en analyse som samler data fra tidligere studier, med at det ikke er signifikant økt risiko for brystkreft, mens en annen metaanalyse det samme året konkluderte med det motsatte, sier hun.

– Forskjellen kan trolig forklares av forskjellige analysemetoder – men det tyder på at det fortsatt er behov for flere studier på sammenhengen om vi skal kunne konkludere sikkert.

Hjerte- og karsykdommer

Andre funn er mer konsekvente, ifølge Bernstrøm. For eksempel fant både en litteraturgjennomgang i 2014 og en metaanalyse i 2015 støtte for økt risiko for type 2-diabetes blant skiftarbeidere.

Flere litteraturgjennomganger har også relativt konsekvent vist en negativ sammenheng mellom skiftarbeid og hjerte- og karsykdommer. En metastudie viste blant annet økt risiko for hjerteinfarkt og iskemisk hjerneslag.

– Selv om det ikke er full enighet om alle negative utfall, er det altså en overveiende støtte for at skiftarbeid er knyttet til en rekke negative helseutfall, sier Bernstrøm.

Effekten av korte pauser

Bernstrøm peker på at egenskaper ved skiftordninger også kan være viktig.

En systematisk litteraturgjennomgang fant 22 studier som så på effekten av korte pauser mellom skift. De fant støtte for at dette kunne føre til redusert søvn, økt søvnighet og utmattelse. For eksempel støttet et longitudinelt studie av 1224 sykepleiere at det å ha mindre enn 11 timers pause mellom skift kunne føre til patologisk utmattelse.

Vilde Hoff Bernstrøm har tidligere forsket på sykefravær i sykehus. Hun sier sykepleiere helsemessig skiller seg ut på flere områder:

• Sykepleiere er blant de yrkesgruppene med høyest sykefravær
• I SSBs levekårsundersøkelser er sykepleiere blant dem som oftest rapporterer at de er fysisk eller psykisk utmattet når de går hjem fra jobb 

Bernhoff peker på at internasjonal litteratur viser at:

• Sykepleiere har mer muskel- og skjelettplager enn gjennomsnittspopulasjonen
• Sykepleierne har større risiko for infeksjoner
• Helse- og sosialarbeidere generelt rapporterer om dårligere psykisk helse, og ligger på tredjeplass over yrkesgrupper som har hatt en depressiv episode

Emosjonelt belastende

– Er det slik at sykepleieyrket er helseskadelig?

– Det vet jeg ikke om vi kan si. Men vi vet at sykepleierne har flere risikofaktorer for helseskader i sitt arbeid: De har høyt arbeidspress. De har mye fysisk arbeid, gåing og løfting. Mange jobber i turnus, det vet vi kan være skadelig for helsen. Sykepleieryrket kan også være emosjonelt belastende, man må forholde seg til mange følelser hos pasientene og til sykdom og død.