– Båten ble til mens vi rodde

Hun jobbet sist som sykepleier i forrige århundre, nærmere bestemt på 1980-tallet ved Sarpsborg sykehus. Siden da har Anne Grethe Erlandsen hatt ulike lederjobber i både sykehus og kommune. Nå har hun akkurat begynt i ny jobb som prosjektleder hos Norsk Sykepleierforbund (NSF). Men mest kjent er hun for å ha vært statssekretær for tidligere helseminister Bent Høie (H) fra 2013 til 2021, i åtte år.

– Der hadde jeg ansvaret for spesialisthelsetjenesten, det vil si det faglige innholdet og styring, i den forstand at vi hadde eieransvaret for sykehusene. I tillegg hadde jeg ansvaret for beredskap og legemidler, opplyser hun.

Måtte rett i karantene

– Hvordan endret jobben din seg da koronapandemien kom til Norge?

– Alt vi gjorde, dreide seg om å håndtere pandemien. Jeg var med på forberedelsene til pressekonferansen den 12. mars 2020 da Norge ble stengt ned. Der bestemte vi at alle som kom fra utlandet, skulle ti dager i karantene.

Dermed måtte Erlandsen rett i hjemmekontor, siden hun nylig hadde kommet fra en reise til Kyiv.

– Hva tenkte du de første dagene?

– Det var en opplevelse av å stå i en ekstrem situasjon sammen med resten av verden. Det ble et verdensomspennende fellesskap, og jeg satt i møter med folk fra blant annet EU, Australia, Filippinene og Canada. Jeg tenkte på dimensjonene av det hele: Hvor ødeleggende og farlig denne sykdommen er for samfunnet. Jeg fryktet også for moren min som nå er 97 år.

Moren har i likhet med datteren så langt klart å unngå covid-19. Hun fortalte om sine koronaopplevelser til TV 2: Koronaperioden var «som å være i fengsel», og «plutselig kom alle fra hjemmesykepleien i måneutstyr».

– Kjenner det ennå i magen

Erlandsen forteller om morgenmøtene de hadde sammen med Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet.

– Ingen hadde tenkt på å skrive referater fra disse før jeg sa fra om det. Det tror jeg mange var glade for etterpå. Det er jo klokt å dokumentere diskusjoner og beslutninger for arkivering. Dessuten var det viktig for at vi kunne følge opp hvordan beslutningene ble gjennomført. Det hendte flere ganger at vi måtte gå tilbake og se på det.

Solberg-regjeringen har i ettertid fått skryt for å være mer transparent enn den nye regjeringen rundt koronabeslutningene.

– Ingen kunne forestille seg omfanget av oppgavene eller tiltakene. Vi måtte bare tilpasse oss utfordringene. Det gikk fort. Båten ble til mens vi rodde. Jeg kjenner det ennå i magen når jeg tenker på det mest prekære: Hvor fort vi trengte vanvittig mye smittevernutstyr.

– Du kjenner det i magen fordi beredskap var ditt ansvarsområde?

– Nei, jeg hadde vært med i beredskapssituasjoner ved sykehus tidligere, så akkurat det gikk bra. Det var mer fordi vi fikk meldinger om at folk ikke var sikre på om de hadde smittevernutstyr til sine ansatte dagen etter. For meg som sykepleier er det ikke vanskelig å forstå den bekymringen. Vi hadde jo ansvaret for folks liv.

– Kunne samarbeide mer på tvers

– Hva ble til det bedre i arbeidshverdagen din med pandemien?

– Alle normale barrierer for samarbeid forsvant, så vi kunne samarbeide mer på tvers mellom departementer, etater, statsforvaltere, kommuner og regionale helseforetak. Samhandlingen mellom sykehus og kommuner har forresten vært forbilledlig tett, stort sett over hele fjøla. Det tror jeg vil fortsette også etter pandemien.

De hadde også kontakt med folk de ikke hadde hatt kontakt med tidligere.

– For eksempel tok kreativ industri kontakt med oss for produksjon av munnbind, smittefrakker og ulikt utstyr. Vi samarbeidet med mange aktører langt utover det som er vanlig for et helsedepartement, men vi kunne ikke fire på kvalitetskravene.

– Vel, vi husker jo de 1000 nødrespiratorene fra Lærdal som NSF-lederen trodde var en tidlig aprilsnarr?

– Vi hadde bilder fra Italia på netthinnen. Vi visste ikke hvor mange vi måtte hjelpe å puste på samme tid, det kunne eskalere fort. Da hadde vi ikke mulighet til å opprettholde vanlig standard som vi har i fredstid. I en krise må vi ha en drøfting av hva som er godt nok og hvordan vi prioriterer.

Samarbeidet gagner fellesskapet

Erlandsen er hellig overbevist om at når alle får mulighet til å delta, bringer de inn de muligheter som finnes for gode løsninger som gagner fellesskapet.

– Men hvis du dyrker «mitt» og «ditt bord» og er opptatt av hvem som skal ta regningen, skjer det motsatte. Da finner man kun løsninger for sin egen leir, sier hun.

Etter hvert tok Justisdepartementet over ansvaret for beredskapen, slik at Helsedepartementet kunne konsentrere seg om helse. Et eget koronautvalg, som besto av Justisdepartementet, Helsedepartementet og Statsministerens kontor, gjorde at de fikk korte beslutningslinjer.

– Det var viktig at vi var kjapt på, sier Erlandsen.

Den største fremtidsbekymringen

I ettertid ser hun at det var for lite oppmerksomhet rundt vanlige sengeposter.

– De store daglige problemene er dårlig sykepleierdekning på sengeposter, i hjemmesykepleien og på sykehjem. Det er min største fremtidsbekymring.

– Sykehjem og hjemmesykepleien måtte vel håndtere sykere pasienter under koronaen?

– Ja, de fikk mange nye oppgaver. De som har imponert meg mest, er kommunene, ikke til forkleinelse for sykehusene, men kommunene håndterte både smittevern og vaksinering bra.

Erlandsen er ikke like imponert over hvordan kommunene brukte helsesykepleierne i smittesporingsarbeidet så de ikke fikk gjort sin egentlige jobb.

– Da vi sa til kommunene at helsesykepleierne skulle brukes på barn og unge, sa de vi var utidige. De ville selv bestemme. Jeg tror ikke alle ledere og ordførere i kommunene forstår hva et barn med dårlig psykisk helse står i.

Reagerte med hodepine

– Hva ble til det verre i jobben din?

– Fra før er man jo på 24/7 som statssekretær. Men pandemien gjorde det hele ekstremt. Belastningene du står i, kjenner du, selv om vi etter hvert fikk en ekstra statssekretær som kun jobbet med korona.

– Hvordan kjente du det?

– Du har jo et liv og bekymringer ved siden av jobben. I en periode i fjor vår var jeg sykmeldt med mye hodepine, noe jeg aldri har vært plaget med før. Det kan nok tilskrives det totale presset.

– Ikke mulig å forestille seg

– Hvordan ble jobben din sammenliknet med hva du hadde sett for deg de tidligste dagene i pandemien?

– Det var ikke mulig å forestille seg hvordan den skulle bli. Men vi har et faglig sterkt Helsedepartement med gode samarbeidspartnere i FHI og Helsedirektoratet. Jeg må bare berømme den oversikten som sjefen min hadde. Han forsto hvordan folk hadde det.

– Høie, altså?

– Ja, han har så lang politisk erfaring at han forstår hvordan folk tenker. Han har en grunnleggende god innsikt i betydningen av tiltakene. 

Lærdommer fra pandemien

– Er det noe dere skulle gjort annerledes i håndteringen av pandemien?

– Det er vanskelig å svare på fordi situasjonen endret seg hele tiden. Det gjorde at vi måtte tilpasse hva vi gjorde, hvordan vi gjorde det, og hvem som måtte jobbe sammen. Krisehåndtering, altså. Andre må vurdere om noe kunne vært gjort annerledes, derfor ble koronakommisjonen satt ned tidlig, for å kunne gi gode svar til neste krise.

– Hva vil du si at pandemien har lært deg?

– At tillit kan du ikke ta for gitt. Under pandemien viste det seg igjen: Du må opparbeide tillit og vedlikeholde tillit hele tiden gjennom det lederskapet du viser. Det var, tror jeg, den største suksessfaktoren i pandemihåndteringen.

– Ellers tror jeg nok at alle nå er mye mer oppmerksomme på smittevern. Her har vi lært mye som ikke må gå i glemmeboka. Husk at pandemier vil komme hyppigere i fremtiden.