fbpx Bedre kommunikasjon med e-meldinger Hopp til hovedinnhold

Bedre kommunikasjon med e-meldinger

Merete Lyngstad
Merete Lyngstad tror ansatte i kommunehelsetjensten sparer tid og hodebry ved å bruke e-meldinger. Foto: Susanne Dietrichson

Elektroniske meldinger gir bedre og hyppigere kontakt mellom hjemmesykepleien og fastleger.

Merete Lyngstad har nylig tatt doktorgraden i sykepleievitenskap på bruk av e-meldinger mellom hjemmesykepleiere i kommunehelsetjenesten og fastleger. Hun fant at kommunikasjon via e-meldinger førte til økt kontakt, hyppigere avklaringer samt bedre kvalitet på informasjonen som ble utvekslet.

Sparer tid

– Tidligere var partene avhengige av å treffe hverandre på telefon, noe som tidvis kunne være vanskelig i en hektisk hverdag, forteller Lyngstad.

– Ved å bruke e-meldinger kan kommunikasjonen foregå asynkront, samt at sykepleierne slipper å bruke tid på å komme i kontakt med legen.

Lyngstad begynte å fatte interesse for bruk av IKT i helsetjenesten som sykepleierstudent i Bergen på slutten av åttitallet.

– Jeg hadde praksis i hjemmesykepleien hvor de nettopp hadde innført elektronisk dokumentasjonssystem og jeg synes det var kjempespennende allerede den gang.

Etter det har hun jobbet med IKT i NSF, som prosjektleder og -ansvarlig for Elin-k. Da stipendiatstillingen knyttet til et forskningsprosjekt på e-meldinger ble utlyst, med Ragnhild Hellesø som prosjektleder, var hun ikke sen om å søke.

Dobbelt så hyppig

I dag bruker 420 av 428 kommuner e-meldinger. Lyngstad gjorde sin undersøkelse i 2011, da rådet det fremdeles en viss skepsis til bruk av e-meldinger, særlig blant fastleger.

– Noen fastleger var bekymret for at de skulle få for mange henvendelser fra hjemmesykepleien og dermed økt arbeidsmengde. Men det har vist seg å bli omvendt. Det var fastlegene som sendte flest e-meldinger.

Lyngstad har blant annet sammenliknet 12 kommuner som hadde innført e-meldinger med 16 kommuner som ikke hadde tatt det i bruk. Hun fant at kontakten mellom fastleger og hjemmesykepleiere var nesten dobbelt så hyppig i kommunene som brukte e-meldinger.

Hun tror de fleste opplever at de sparer tid og hodebry ved å bruke e-meldinger.

– Man får gitt beskjeder med en gang og slipper å gå og huske på ting over tid. Man sender meldingen og får det ut av verden.

Bedre svar

Hun fant også at deltakerne mente de fikk bedre svar på spørsmålene sine når de brukte e-meldinger.

– Skriftlige svar krever at man tenker nøye gjennom hva man skriver og hvordan man formulerer seg, mener Lyngstad.

I tillegg fant hun at de tolv kommunene som hadde innført e-meldinger i større grad hadde etablert prosedyrer for kommunikasjon, enn de kommunene som ikke hadde innført e-meldinger.

– Gir bruk av e-meldinger noen ulemper?

– Skriftlig kommunikasjon oppfattes som mer definitiv enn muntlig, det kan få negative konsekvenser hvis informasjonen som gis er feil. Totalt sett blir sikkerheten større når det gjelder medisinlister, men funnene viste også at nye og uventete feil oppsto på grunn av manglende registreringer eller mangelfull funksjonalitet. Og dette kan true pasientsikkerheten. Feil kan jo oppstå og får store konsekvenser fordi de når mange.

Hun peker på at mange faktorer påvirker hvor godt elektronisk kommunikasjon fungerer.

– For eksempel IT-verktøy og systemer, arbeidsprosesser, organisering, brukernes erfaring, kunnskaper og ferdigheter.

Kommunikasjon viktig

I dag tror hun de aller fleste fastleger og hjemmesykepleiere i dag er fortrolige med å bruke e-meldinger.

– Bare i januar i år det ble utvekslet over 280 000 meldinger mellom kommunehelsetjenesten, fastleger og sykehus.

Lyngstad presiserer at kommunikasjon mellom helsepersonell er helt essensielt og at det derfor er viktig at forholdene legges til rette for at den skal bli best mulig.

– Kunnskapen om pasienten og hvilken behandling som skal gis oppstår i kommunikasjonen mellom helsepersonell, gjennom å utveksle informasjon og diskutere denne.

Les også Klara Borgens artikkel: «Elektronisk meldingsutveksling mellom hjemmetjenestene og fastleger» i siste nummer av Sykepleien Forskning.

Kilder:

Lyngstad M, Melby L, Grimsmo A & Hellesø R (2013): Toward Increased Patient Safety? Electronic Communication of Medication Information Between Nurses in Home Health Care and General Practitioners. Home Health Care Management and Practice 25, 203–211.

Lyngstad M, Grimsmo A, Hofoss D & Hellesø R (2014): Home Care Nurses’ Experiences with Using Electronic Messaging in their Communication with General Practitioners Journal of Clinical Nursing, article first published online: 20 Mar 2014 DOI: 10.1111/jocn.12590

Lyngstad, M, Grimsmo A, Hofoss D & Hellesø (2015) Predictors for assessing electronic messaging between nurses and general practitioners as a useful tool for communication in home health care services: a cross-sectional study. Journal of medical internet research, 2015. 17(2): p. e47. http://www.jmir.org/2015/2/e47/

 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.