– Bruken er bekymringsfullt høy

Anne Grethe Erlandsen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), har blitt forelagt Sykepleiens undersøkelse om bruk og holdninger til vanedannende angst- og sovemedisiner. Der svarer 25 prosent av sykepleierne blant annet at de synes det brukes for mye av disse medisinene der de jobber.

80 prosent svarer at det ofte eller noen ganger er stor forskjell på legenes praksis for utskriving. Halvparten skulle ønske legene var mer restriktive med å skrive ut disse medisinene.

– Det er doktorene som har ansvaret for riktig forskrivning av disse medisinene, det er det ingen tvil om, sier Erlandsen, som selv er sykepleier. 

– Har dialog med Legeforeningen

Petter Brelin, leder i Allmennlegeforeningen, etterlyser hjelp fra helsemyndighetene og vil ha holdningskampanjer og tilbakemeldinger på egen praksis.

– Bruken av vanedannende angst- og sovemedisiner er bekymringsfullt høy, sier Erlandsen.

Hun viser til OECD-rapporten Helse i Norge, som peker på at Norge er blant landene som har rapportert høyest andel eldre som har resept på angst- og sovemedisiner i mer enn ett år. 44 av 1000 eldre hadde slike resepter. Gjennomsnittet for de 16 OECD-landene som leverte på denne indikatoren, var 25 av 1000, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Vi har allerede en dialog med Legeforeningen om dette, sier Erlandsen.

Hun viser blant annet til at Helse­direktoratet har gitt midler til et veiledningsopplegg med e-læringsprogram for allmennlegene, om riktig bruk av vanedannende angst- og sovemedisiner.

Når det gjelder direkte tilbakemeldinger, mener Erlandsen at metodikken som er brukt i arbeidet for å få ned antibiotikabruken, kan overføres til andre områder, også vanedannende legemidler. Det er imidlertid ingen konkrete planer om å gjøre dette.

Noen informasjonskampanje om legemidlene ut til befolkningen står heller ikke på listen.

– Det er ikke sikkert at informasjonskampanje er riktig virkemiddel, sier hun.

Må ha en plan

En tredel av sykepleierne i undersøkelsen svarer at de månedlig eller oftere gir pasienter medisinene på grunn av tidsnød eller ressursmangel når de mener andre tiltak hadde virket bedre. Den ballen spiller Erlandsen direkte tilbake til sykepleierne:

– Først og fremst har sykepleiere som opplever uforsvarlig praksis, et ansvar for å melde fra om dette. Det holder ikke å tenke «ja ja, slik ble det i dag».

– Dersom sykepleiere opplever at de må gi vanedannende angst- og sovemedisin på grunn av tidsnød eller ressursmangel, må de ta det videre til sin leder. Lederen må sørge for at det er utarbeidet en plan for hva man gjør når en pasient blir urolig eller ikke får sove.

– Legen skal selvsagt delta i dette arbeidet. Den enkelte sykepleier skal ikke stå i en slik situasjon alene. Planen bør legges før situasjonen er «varm», sier hun. 

Må være bevisste

Erlandsen tror kunnskapen om hvordan vanedannende angst- og sovemedisiner skal brukes, er til stede både hos legene og sykepleierne.

– Men bruken av vanedannende legemidler er for høy, og det er viktig å ha en bevissthet rundt når disse medikamentene skal deles ut. Det gjelder for alle pasienter, og spesielt hjemmeboende eldre og eldre på sykehjem, sier hun.

– Sykepleiere og leger må være beviss­te på ikke å legge sten til byrden ved å påføre pasienter med angst eller søvnproblemer en medikamentavhengighet. Ofte kan et glass melk eller ei brødskive på kvelden hjelpe like godt som en sovetab­lett. Man trenger ikke alltid en pille for alt som er ille.