fbpx Skolehelsetjenesten en "papirtjeneste" Hopp til hovedinnhold

Skolehelse­tjenesten en "papirtjeneste"

NYTTIG: Astrid Grydeland Ersvik lover å ta barnas anbefalinger med seg til faggruppen. Foto: erik m sundt

Slik det er i dag mener Astrid Grydeland Ersvik at skolehelsetjenesten mange steder er en «papirtjeneste» og ingen reell helsetjeneste for barn og unge.

Leder av Landsgruppen av helsesøstre NSF, Astrid Grydeland Ersvik, deltar under lanseringen av Barneombudets rapport. Hun har lest den delen av rapporten som omhandler skolehelsetjenesten. Hovedkonklusjonen hennes er at beskrivelsene barn og unge kommer med, stemmer godt med faggruppens.

- Det er godt å se at de bekymringene vi har meldt inn til politikere og myndigheter, er på linje med hva barn og unge selv etterlyser, sier hun.

Last ned Barneombudets rapport "Helse på barns premisser".


Ikke reell helsetjeneste

Slik det er i dag mener Grydeland Ersvik at skolehelsetjenesten først og fremst er en «papirtjeneste».

- Mange steder ar det ingen reell helsetjeneste, sier hun.

Helsesøstrene får i rapporten blant annet beskjed om at de må bli flinkere til å melde avvik oppover i systemet. Dersom politikerne ikke vet hvor presset skolehelsetjenesten er, er det lite sannsynlig at de vil prioritere den.

- Det er riktig at vi må bli flinkere. I året som har gått har vi derfor kjørt kompetanseprogrammet «Helsesøster som samfunnsaktør».

- Vil dere bli flinkere nå?

- Ja det tror jeg. Også fordi tilsynsmyndighetene er blitt mer oppmerksomme på tjenesten. Men det skal også sies at det er helsesøstre som er flinke å melde fra, men opplever å ikke bli hørt, sier hun.

LES: Like barn får ulikt tilbud


Barn ønsker økt kompetanse på psykisk helse

Grydeland Ersvik ble litt overrasket over at så mange unge mente at helsesøstrene måtte øke sin kompetanse på psykisk helse.

- Dette er et område vi trodde vi var nokså gode på. Det vi vet er at omlag halvparten av helsesøstrene har en etter- eller videreutdanning innen psykisk helse. Men dette er nok i stor grad rettet mot de minste barna. Innspillene fra elevene skal vi ta med oss i vårt videre arbeid, lover hun.

Når det gjelder elevenes etterlysning av mer kompetanse på barn med fluktbakgrunn, er hun ikke like overrasket.

- Dette er et område vi vet vi ikke kan nok om. Flere helsesøstre har selv meldt inn til faggruppen at vi må øke kunnskapen på dette området.

 

Ta barna på alvor

- Hvilke konsekvenser bør Barneombudets rapport få?

- Hvis politikerne tar barn og unges stemmer på alvor, bør de lese den nøye og følge opp rådene de gir, sier hun.

Norske elever etterspør også mer informasjon om hvilke rettigheter de har.

- Det var litt morsomt. Faggruppen har akkurat søkt om prosjektmidler for å lage informasjonsmateriell rettet mot barn, ungdom og foreldre. Målet er å informere om barns rettigheter i forhold til helsestasjon og skolehelsetjenesten. Vi starter arbeidet i løpet av året, sier hun.

 

Råd til skolehelsetjenesten fra barn utsatt for vold og overgrep:

• Helsesøster må være ute i klasserommene og ellers være mer synlig blant elevene.

• Helsesøster må fortelle om hva hun kan hjelpe til med og hva barn kan snakke med helsesøster om. Fortell barna at det er ok å gå dit.

• Helsesøster må informere om taushetsplikten, men også at de noen ganger må gå videre med informasjonen.

• Helsesøster må følge opp fra første klasse og fremover.

• Helsesøster må fortelle på en «barnevennlig» måte, og ikke bruk vanskelige ord.

 

Barneombudets råd til skolehelsetjenesten:

• Skolehelsetjenesten må oppsøke barn og unge aktivt og informere om tjenestetilbudet, meldeplikt og taushetsplikt.

• Helsesøstre må involvere seg aktivt i det kommunale planarbeidet.

• Helsesøstre må rapportere oppover i systemet når det er svikt i tjenesten.

• Skolehelsetjenesten må ha gode rutiner for samarbeid med elever og ansatte i skolen og kommunehelsetjenesten.

 

LES: Barneombudets anbefalinger

LES: Sykepleiens tema om barn og unges helse

- Bent Høie mangler kunnskap om helsesøster=tjenesten Forrige artikkel