– Helsesøstre må spørre om incest
Tommy Aashildrød ved Støttesenter mot incest mener helsesøstre må ha tid – og mot – til å gå inn i de aller vanskeligste sakene.
Aashildrød er kjent med tallene i Sykepleiens
spørreundersøkelse, som viser at 7 av 10 av de helsesøstrene
som svarte, sier at de har unnlatt å stille spørsmål, fordi de ikke
har tid til å følge opp svaret.
Han frykter at det er de barna og unge med størst problemer som ikke blir spurt eller hørt.
– Forplikter å vite
– Mange som kommer til oss har forsøkt å fortelle om hva de har blitt utsatt for til en helsesøster. Noen har blitt hørt. Andre ikke. Mitt inntrykk er at en del helsesøstre kvier seg for å gå inn i saker hvor de mistenker incest, sier han.
– Hva tror du er årsaken?
– Jeg tror det er mange grunner. Mangel på tid er opplagt en viktig grunn, men også det at det forplikter å vite. Hvis et barn forteller om overgrep fra en tillitsperson, for eksempel far, må helsesøster forholde seg til hele familien.
– Det er ubehagelig. Særlig om man bor på et lite sted og må
forholde seg til de samme menneskene også etter arbeidstid, kan det
være vanskelig å gå inn i slike saker, sier han.
Se video her:
Relasjoner tar tid
Aashildrød reiser sammen med to andre rundt på skoler i
Østlandsområdet for å undervise lærere, helsesøstre og elever.
Hensikten er å forebygge, samt å fortelle hva barn og ungdom som er
utsatt for seksuelle overgrep kan gjøre.
Han viser til en NOVA-undersøkelse fra 2007 som sier at 1 av 10
har blitt utsatt for seksuelle overgrep.
– Undersøkelsen ble utført blant 16-åringer. Der svarte 150 000 jenter og 70 000 gutter at de hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep.
– Når vi sier at elevene for eksempel kan snakke med helsesøster, får vi ofte som svar at helsesøster er på skolen en halv dag i uka eller enda sjeldnere. Mange har et positivt bilde av at helsesøster er en som kan hjelpe, men i praksis er hun til stede for sjelden til å kunne bygge opp den trygge relasjonen som er nødvendig for å få et utsatt barn til å åpne seg. Jeg skjønner at det er vanskelig å fortelle til en man knapt vet hvem er, sier han.
Trenger noen der og da
Aashildrød er opptatt av at barn og unge har noen å snakke med der og da:
– Studier har vist at det i snitt tar 17 og et halvt år før en overgrepsutsatt forteller om opplevelsene for første gang. Vi vet at når en utsatt har prøvd å fortelle det en gang uten å bli møtt på det, er det vanskelig å fortelle om det igjen.
– Hvilke senskader ser dere?
– Mange føler at de bærer på en sort klump inne i seg etter seksuelle overgrep. Vi ser mye selvskading, dårlig selvtillit, grenseløshet, seksualisert atferd. Noen begynner å selge sex fordi de føler at kroppen ikke har noen verdi. Mange har spiseforstyrrelser, mareritt, angst, depresjon, selvmordstanker, og følelsen av stor skam er veldig vanlig. Dette forteller brukerne til oss, sier han.
– Jo lengre tid det tar før noen lytter, jo lengre tid får de vonde opplevelsene til å kapsle seg inn.
Samarbeider gjerne
Han forteller at det også er helsesøstre som sender barn og unge til dem.
– Dersom de selv ikke har tid eller vet hvordan de skal følge opp, kan de kontakte oss. Støttesenter mot incest er et lavterskeltilbud. Den utsatte kan komme hit til samtaler så lenge det er behov for det.
– Vi samarbeider gjerne med helsesøstre, sier han, og nevner at han nylig ble innkalt til et møte på en skole hvor helsesøster var usikker på hvordan hun skulle håndtere informasjon hun hadde fått.
– I møtet var jeg, helsesøster og jenta som var blitt utsatt for seksuelle overgrep. Vi ble enige om at hun skulle fortsette med flere samtaler hos oss. Det var en god løsning for jenta, sier han.
0 Kommentarer