fbpx Ønsker lovfestet minstenorm Hopp til hovedinnhold

Ønsker lovfestet minstenorm

Hadde minstenormen vært forankret i loven, så ville tilsynsmyndighetene hatt sanksjonsmuligheter overfor kommuner som ikke overholdt normen, sier Eli Gunhild By i Norsk sykepleierforbund. Illustrasjonsfoto fra Kattem helsestasjon i Trondheim.

NSF vil at den nye regjeringen skal lovfeste minstenormen for årsverk i skolehelsetjenesten og ved helsestasjoner.

Eli Gunhild By var en av dem som møtte opp da Helsedepartementet holdt innspillsmøte om stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten 10. juni.

- Vi i NSF håper at statsektretær Lisbeth Normann, tok med seg de sterke signalene fra omtrent alle brukerorganisasjonene om hvor viktig tjeneste helsestasjon og skolehelsetjeneste er for barn og unge. Det er behov for å ruste opp denne tjenesten om målene i politikken skal nås. Vi håper også at hun tok signalene om at det er behov for mer tverrfaglig teamarbeid i kommunene, sier Eli Gunhild By.


Må tørre

- Hva er de viktigste sakene/områdene for NSF å få inn i stortingsmeldingen?

- Vi er nødt til å få synliggjort den verdiskapningen som sykepleiere står for i kommunene, sier By.

Hun legger også vekt på at virkemidlene innrettes slik at sykepleietjenesten får ta del i veksten.

- Vi trenger flere sykepleiere med spesialkompetanse i kommunene. Regjeringen må tørre å gjøre noen reelle grep, som sikrer at befolkningen får tilgang til nødvendige sykepleietjenester i kommunene, sier hun.


Må øremerke

- HOD vil ikke øremerke midler til skolehelsetjenesten, hva tenker NSF om det?

- Både denne regjeringen og den forrige er tydelige på at skolehelsetjenesten skal styrkes. Øremerking er det sterkeste virkemiddelet for å få dette til og det har vi vært tydelige på at vi mener er nødvendig. Vi er likevel glad for signalene knyttet til de 180 millionene i år og de 200 nye til neste år, men vi mener dette er for lite og at midlene bør øremerkes.


Frie midler

På spørsmål om kommuner som ikke bruker de bevilgede pengene på å styrke skolehesetjenesten/helsestasjon bør få reaksjoner, sier forbundslederen følgende:

- Nå er det jo sånn at så lenge pengene ikke er øremerket, men gis i form av frie midler til kommunene, så er det ikke mulig å sanksjonere. Øremerkede midler kan holdes igjen dersom kommunene ikke kan dokumentere at de har gått til en reell styrking av tjenesten.

 

Hvem har ansvar?

- Er det HOD eller KS sitt ansvar å sørge for at den anbefalte minstenormen på stillinger i skolehelsetjenesten nås?

- Så lenge minstenormen ikke er forankret i lov og forskrift er den jo å anse som normativ. Verken HOD eller KS har noen instruksjonsmyndighet overfor kommunene, men de har selvsagt et ansvar i sin dialog med og utarbeidelse av retningslinjer veiledere og lignende. Hadde minstenormen vært forankret i loven, så ville tilsynsmyndighetene hatt sanksjonsmuligheter overfor kommuner som ikke overholdt normen, sier By.


Tidsramme

- Hvilken tidsramme bør settes på å nå minstenormen og hvem må sette den?

- Helsemyndighetene anbefalte en norm allerede i 2010. Det var da et sprik mellom minstenormen og faktiske stillinger på hele 1500 årsverk. Med en økende barnebefolkning er det rimelig å anta at dette tallet er enda høyere i dag, sier hun.

By mener det må politisk vilje til for å vedta en norm.

- Så må man se på hva en forsvarlig innfasning eller opptrapping vil være. Tilgang på kompetent personell vil i så fall være eneste argument for gradvis innfasning, sier hun.


Vil ha lovfesting

- Barneombudet mener en minstenorm må lovfestes slik at det blir lettere å klage på tjenesten dersom den ikke er forsvarlig. Hva mener NSF om det?

- Der er vi på linje med barneombudet, sier By.

Helsesøstre landet rundt Forrige artikkel Sier nei til flere helsesøstre Neste artikkel