fbpx Barneombudet vil ha rapporteringsplikt Hopp til hovedinnhold

Barneombudet vil ha rapporterings­plikt

ERFARING: - Vi har visst i flere år at mange kommuner ikke evner å oppfylle den anbefalte normen for helsestasjons og skolehelsetjenesten, sier Morten Hendis i Barneombudet.

- For å sikre at penger som gis for å styrke helsetilbud faktisk går til det de er tenkt, må det innføres rapporteringsplikt, sier Morten Hendis i Barneombudet.

Seniorrådgiver i Barneombudet, Morten Hendis, er ikke overrasket etter å ha lest Sykepleiens kartlegging av hvor mange nye helsesøsterårsverk som har kommet ut av de statlige ekstrabevilgningene.

- At frie midler som gis til kommunene går til andre formål, kjenner vi igjen fra tidligere. Selv om kommuner har dårlig økonomi, så er det snakk om prioriteringer. Vi vil at kommuner skal prioritere helsetjenester til barn og unge fordi det er en viktig langsiktig investering i befolkningens helse, sier han.

LES: Halvparten gikk til helsesøstre


Dårlig økonomi

Hendis snakker ut fra tidligere erfaringer.

- Vi har visst i flere år at mange kommuner ikke evner å oppfylle den anbefalte normen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er da litt optimistisk å tro at de plutselig vil prioritere dette nå, legger Hendis til.


Dyrt og langsomt

- Det er bekymringsfullt for staten Norge dersom 160 millioner kroner kun genererer 130 årsverk. Det blir en kostbar og langsom styrking for en bedre skolehelse- og helsestasjonstjeneste, sier han.

LES: - Helsesøsterkronenen har gått i det store sluket


Rapporteringsplikt

Barneombudet skal 6. mars legge frem en rapport om barn og unges helse.

- Der kommer vi med noen klare  anbefalinger. Blant annet at det MÅ settes en minimumsnorm på helsesøsterbemanning som er bindene for kommunene. I tillegg må det overføres  øremerke midler i en eller annen form, sier Hendis.

Et alternativ til øremerking  er at kommunene får en  rapporteringsplikt til Helsedirektoratet.

- Hvis ikke er det umulig å finne ut om pengene har gått til det formålet politikerne forutsatte, sier han.

Sjekk din kommune


Skattebetalerne

Han påpeker at de 180 millionene som skulle gå til å styrke tjenesten er skattebetalernes penger. 

- At kommunene bruker pengene på andre formål  er ikke det som var tanken hos politikerne som bevilget pengene, sier han.

LES: HOD fornøyd


Helsesøstrenes samfunnsansvar

Barneombudet er mye rundt og snakker med barn og unge. I tillegg har de møtt mange helsesøstre på sine "skoleturer". Hendis synes det er skummelt at mange helsesøstre har innfunnet seg med at situasjonen er «slik den er».

- Helsesøsteren som dere har skrevet om som har 5,5 minutter per elev til "drop-in" time, er skremmende lesning. Det kan ikke kalles forebyggende arbeid, sier han.

Hendis forstår at mange helsesøstre resignerer og er lei av å skrive rapporter og avvik uten at noe skjer.

- Likevel mener vi i Barneombudet det må gjøres. Det er en av helsesøstrenes viktige samfunnsoppgaver. De må bli mer offensive som gruppe, og helsesøstre i kommunene må ikke gi opp å fortelle egne politiker om gapet mellom intensjon og virkelighet . De må samlet peke på gapet mellom det de har av ressurser, og det som er normtallet. På vegne av landets barn og unge, må også helsesøstrene kjempe for at helsetilbudet blir bedre, sier Hendis.

Helsesøstre i kommunene må ikke gi opp å fortelle egne politiker om gapet mellom intensjon og virkelighet, sier Hendis.

Ingen løfter fra HOD om penger til skolehelse Forrige artikkel – Opp med øynene! Neste artikkel