fbpx 5 ½ minutt per elev Hopp til hovedinnhold

5 ½ minutt per elev

KNAPP TID: Helsesøster Kari Gjengdal skal forebygge, informere, avdekke risikoatferd, symptomer og holde seg faglig oppdatert. (Foto: Bjørn Arild Østby)

Kari Engdal i Fredrikstad har i underkant av 5 ½ minutt per elev til «drop-in»-timer per år. På denne tiden skal hun rekke over 1 300 ungdommer. 

Det banker stadig på døren til helsesøster. Noen av dem som stikker innom, ber hun komme tilbake litt senere og avtaler tid.

Kari Engdal er helsesøster ved Christianslund på Frederik II videregående skole i Fredrikstad. Kontoret hennes er lokalisert i skolens kjeller, ikke langt fra elevenes kantine.

– For at du skulle klare å gjøre alt det du er lovpålagt å gjøre, hvor mange helsesøsterstillinger burde skolen ha?

– 1,5 årsverk, lyder svaret.

Det er nesten dobbelt så mye som skolen har i dag.

Kari Engdal skal informere alle elever i første klasse på videregående om seksuelt overførbare infeksjoner og prevensjon. I tillegg skal hun kartlegge alle elevenes helsebehov. For å få det til har hun sammen med en annen helsesøster laget et skjema som alle elevene fyller ut. Det inneholder spørsmål om hvordan de vurderer egen somatisk og psykisk helse. Hun blir i klasserommet mens elevene fyller ut skjemaet. Disse skjemaene bruker hun for å sjekke om det er noen hun ser trenger en ekstra samtale eller oppfølging.


Dårlig samvittighet

– Helseopplysningsskjemaet får færre og færre spørsmål. Årsaken er at vi har ikke mulighet til å hjelpe elevene med en del problemer som vi har kunnskap om, men ikke rekker. Da er det bedre å ikke vite. Vi slipper da en hel del dårlig samvittighet, sier hun.

– Men hva med alle oppgavene du er pålagt å gjøre?

– I Fredrikstad har vi mangel på helsesøstre. Det betyr at det er umulig å få gjort alle de lovpålagte oppgavene vi burde gjøre. Jeg er nødt til å prioritere, sier hun.

Dette må helsesøster si nei til:

  • Samtaler med unge i risiko-grupper
  • Oppfordrer ikke unge til å stikke innom helsestasjonen
  • Færre spørsmål på helsekartlegging av unge
  • Tverrfaglige møter
  • Generell helseopplysning

Noe av det hun synes er vanskelig er å skape realistiske forventninger innenfor den tiden hun har til rådighet.

– Jeg skal blant annet avdekke ungdommer som befinner seg i risikogrupper, enten det gjelder rus, psykiatri eller andre problemer. Dilemma er at når jeg drar rundt i skoleklassene og informerer om helsesøstertjenesten, treffer jeg ofte ungdommer som jeg bør ta en nærmere prat med. Men samtidig er jeg redd for å oppfordre ungdommene til å ta kontakt. Hvis jeg informerer om alt jeg skal gjøre, bygger jeg også opp forventninger hos ungdommen som jeg rett og slett ikke har mulighet til å innfri, sier hun.

– Ifølge forskriften er det ikke så rent lite jeg skal rekke over.

Engdal skal ivareta alle elevenes psykisk og fysisk helse, helsesøster skal fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader. Alt innenfor de 1 350 timene, eller 80 prosent stillingen, som hun har til rådighet.

– Jeg har jobbet som helsesøster i mange år. Flere av elevene har jeg vært på hjemmebesøk hos da de var små. Jeg har også jobbet på nyfødtintensiv, og flere av de små jeg hadde ansvar for da, ser jeg også igjen her, sier hun.


Får støtte

Politikere snakker om at forebygging skal prioriteres. Helsesøstre blir ofte trukket frem som en viktig aktør når det gjelder å avdekke og følge opp barn og ungdom i faresoner.

– Hvordan er det i Fredrikstad? Blir helsesøstrenes innsats prioritert?

– Det føles ikke slik. Men jeg opplevde noe svært positivt da jeg deltok på et møte om kommunens folkehelseplan nylig. Vi var tre helsesøstre blant mange lærere fra barnehager, skoler og ansatte fra PP- tjenesten. Det gjorde godt å høre andre faggrupper snakke varmt om helsesøstertjenesten og hvor viktige vi er fordi vi følger de unge fra de blir født og til de går ut av skole.


Ensom jobb

Å være helsesøster er en ensom jobb. Ofte jobber man alene og fagmiljøet rundt er lite om ikke fraværende. Det er derfor ofte dårlig med tilbakemeldinger.

– Vi er ikke så vant til å få tilbakemeldinger, vi får mest bestillinger, sier Engdal.

Derfor innrømmer hun at det gjorde godt at andre yrkesgrupper argumenterer for at kommunen skal satses på helsesøstertjenesten.

– Det er akkurat slik vi ønsker å jobbe. At barn og unge har en helsesøster som følger dem gjennom hele oppveksten, sier hun.


 

 

Lav terskel

Kari Engdal sier helsesøstertjenesten er et lavterskeltilbud som barn og unge ikke er redd for å oppsøke.

– Terskelen for å si at du skal til psykolog er nok høyere enn å si at du skal til helsesøster. Helsesøster er noen "alle" går til, uansett hvilke problemer en har, sier hun.

Engdal bryr seg om ungdommene og er imponert over mange av dem.

– Det er fine ungdommer som gjør en kjempejobb til tross for foreldre og hjemmeforhold som kan få de fleste til å gi opp, sier hun.

I andre klasse på videregående skal hun fortsatt ha oversikt over alle elevers helse. Hun skal i tillegg informere om godt kosthold, alkohol, narkotika, tobakk.

I tredje klasse er det spesielt russen det rettes tiltak mot. Hun skal sørge for at elvene forstår konseptet med å ta ansvar for egen helse og gjennomføre vaksinasjonsprogram mot hjernehinnebetennelse. I tillegg skal hun ha oversikt over deres psykiske, somatiske og sosiale helse og sørge for at elevene har forståelse for og evne til å ivareta egen helse.


Tidsbruk

– Hvor mye tid har du til hver elev?

– Sannheten er at vi har rundt 120 timer i året til såkalte «drop-in»-timer. Det er det reelle timeantallet som er til rådighet for alle de 1 300 elevene på skolen. Ut fra mine beregninger betyr det at jeg har i underkant av 5½ minutt per elev, sier hun.

Tiden er dyrbar.

– For eksempel tar en førstegangs utskrivning av p-piller 20 minutter, eksemplifiserer hun.

Fire dager i uken kan elvene treffe Engdal på kontoret. Om onsdagen er hun på helsestasjon for ungdom og helsestasjon for høyskolestudenter.

Ut ifra helsemyndighetenes anbefalinger skal 10 prosent av helsesøsterstillingen gå til kvalitetssikring, organisasjon og fagutvikling. Hun skal ha:

Tverrfaglige møter, minst ett hver uke.

Følge opp barn med spesielle behov og sette opp individuelle planer. Per plan er det beregnet å bruke 60 timer til oppstart og 20 timer til vedlikehold per år.

2,5 time hver uke skal brukes til temagrupper over 40 uker.

Oppfølging per elev per år skal ifølge anbefalingene være 50 timer per 100 elever.

På klasseoppfølging er det anbefalt å bruke 36 timer for 4 klasser.

– På Frederik II er det i år 50 klasser, opplyser Kari Engdal.


Fru Klamydia

– Hva prioriterer du?

– Informasjon og rådgivning om seksuelt overførbare sykdommer og prevensjon. Her er det store gevinster å hente om jeg kan forhindre uønskete graviditeter og sykdom, sier hun og forteller en liten anekdote:

– Det var en stund klamydia eksploderte blant unge jenter og gutter. I den tiden opplevde jeg å gå på gaten i Fredrikstad, mens en guttegjeng pekte og sa: Der kommer fru Klamydia, humrer Engdal.

– Hva prioriterer du bort?

– Tverrfaglige møter. Generell helseopplysning er også et område jeg fører avvik på. Det er synd, men jeg må prioritere, sier hun.

Men selv om tiden er knapp og jobben er krevende, trives Kari Engdal svært godt.

– De aller fleste ungdommer vet hvem jeg er, og jeg har kjent til de fleste av dem siden de var spedbarn, siden jeg har jobbet som helsesøster i mange år. Jeg har også jobbet på nyfødtintensiv, og flere av de små jeg hadde ansvar for da, ser jeg også igjen her. Jeg føler virkelig at jeg jobber med fremtiden vår, sier hun.


Stagnasjon

Etter press fra flere hold har politikerne i Fredrikstad kommune vedtatt å styrke helsesøstertjenesten med 2 millioner kroner, som blant annet skal gå til 3 nye helsesøsterstillinger. Planen var opprinnelig å kutte enda lenger inn til beinet. For helsesøster Kari Gjengdal vil situasjonen imidlertid bli den samme.

– I stedet for vekst, opplever vi stagnasjon eller kutt i helsesøstertjenesten i Østfold. Det bekymrer meg, sier fylkesleder i NSF Østfold, Karen Brasetvik.

Brasetvik mener helsesøstertjenesten er et effektivt virkemiddel for å fange opp barn og foreldre som trenger litt ekstra oppfølging. Det gjelder også familier med problemer knyttet til rus og psykiatri.

– Helsesøstertjenesten er et genuint lavterskeltilbud vi vet virker. Da kan vi ikke møte foreldre og barn med stengte dører. Både lærere og PP-tjenesten vektlegger dette tilbudet når man snakker om forebygging, sier hun.

KNAPP TID: Kari Gjengdal kjenner mange av elevene, og setter seg gjerne ned blant halvspiste rundstykker og lekser – om hun har tid.

HOD er fornøyd Forrige artikkel Helsesøstre landet rundt Neste artikkel