fbpx Kognitiv førstehjelp Hopp til hovedinnhold

Psykisk helse hos barn og unge Kognitiv førstehjelp

KOGNITIV: – Vi skal ikke drive behandling eller terapi, sier Astrid Grydeland Ersvik. (Foto: Marit Fonn) Foto: Marit Fonn
– Ofte handler det om å endre tankesett.

Leder for faggruppen av helsesøstre, Astrid Grydeland Ersvik, mener helsesøstrene kan bruke kognitiv tilnærming i sitt forebyggende arbeid med barn som sliter psykisk.

– Vi skal ikke drive behandling eller terapi. Vi er ikke ute etter å overta arbeidsoppgaver fra terapeuter, men ofte handler det om å endre tankesett. Å bruke kognitiv metode forebyggende egner seg godt, sier Ersvik.

Barnepsykologspesialist Solfrid Raknes har sammen med andre fagfolk utviklet et psykologisk førstehjelpsskrin rettet mot barn og unge.

– Mange helsesøstre har tatt kurs i dette, sier hun.

 

Røde og grønne tanker

"Psykologisk førstehjelp" er utviklet i tråd med hovedprinsippene i kognitiv terapi og i samarbeid med en bred faglig referansegruppe. Det er tilpasset to ulike målgrupper: Barn mellom 8 og 12 år og ungdom mellom 12 og 18 år.

I skrinet finner brukeren en bok med korte tekster og fargerike illustrasjoner, en rød og en grønn figur og et hefte med "hjelpehender". Skrinene kan enten brukes alene eller sammen med jevnaldrende eller voksne. Gjennom konkrete historier gis det eksempler på situasjoner der "Rødtankene" blir sterke og ødeleggende og hvordan vi kan gi makt til "Grønntankene" for å bli mer glade og mindre sinte, triste eller redde.

 

 

Hjelp i tide

– For å få hjelp i tide – før problemene vokser seg store – må tjenestene være reelt tilgjengelige. Helsestasjonen må ha langt mer enn 20 minutter til en konsultasjon der alt fra vaksiner, helseundersøkelse og veiledning skal foregå. Det betyr at vi må kunne tilby langt flere hjembesøk, og kunne tilby foreldrestøttende tiltak. Skolehelsetjenesten må være tilgjengelig hver dag for skolens elever, slik at man både kan gi avtalte konsultasjoner og åpen dør. Helsestasjon for ungdom må ha en åpningstid og en bemanning som gjør den faktisk i stand til også å jobbe med psykiske problemstillinger, ikke bare prevensjonsveiledning.

 

– Forebygging koster

– Kommunene må utvikle kompetanse på barn og unge innenfor psykisk helsevern, for eksempel gjennom psykiatriske sykepleiere, slik at ikke alle må sluses til BUP. BUP må ivareta veilederansvaret de har overfor kommunene, mener Ersvik.

– Kommunepsykologer er viktig, men da må de ikke bli sittende som behandlere slik evalueringene så langt tyder på – både helsesøstre og psykologer må komme inn på helsefremming og tidlig forebygging mer enn reparasjon. 180 millioner kroner holder ikke til det, sier hun og sikter til den ekstra bevilgningen til kommunene som kommer i 2014.

 

ÅPEN DØR: Skolehelsetjenesten må være tilgjengelig hver dag for skolens elever, slik at man både kan gi avtalte konsultasjoner og åpen dør, sier Grydeland Ersvik. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.)

Helsesøstre og psykologer må komme inn på helsefremming og tidlig forebygging mer enn reparasjon. Astrid Grydeland Ersvik

Tid til å prate Forrige artikkel Ingen kutt i Hvaler kommune Neste artikkel