fbpx Barneombudet bekymret Hopp til hovedinnhold

Barneombudet bekymret

ALVORLIG: Barneombud Anne Lindboe sier det er alvorlig at helsesøstre ikke stiller spørsmål.

Barn og unge ønsker at helsesøster må få tid til å være mer enn en ”stikkedame”, sier barneombud Anne Lindboe.

- Helsesøster må ha tid til å være det helsesøster er ment å være, sier barneombud Anne Lindboe.

Lovpålagte oppgaver tar mye av tiden til helsesøster. Det blir lite tid igjen til drop-in timer og oppfølging. Barneombudet får meldinger om at helsesøster er lite tilgjengelig. Noen steder er helsesøster på plass kun en dag i uken.

- Bare vaksinasjonsprogrammene spiser noen steder opp all tiden til helsesøster. Da er det ikke så rart om barn og unge tenker på helsesøster som ”stikkedama”, sier hun.

I 2013 gjennomfører barneombudet en kampanje som heter ”Helse på barn og unges premisser".

- Vi har spurt barn og unge hva de mener er viktig. På den listen kommer helsesøstrene høyt opp, sier hun.

Les også: Dette svarer helsesøstrene til Sykepleien

 

Fra ord til handling

- ”Alle” snakker om hvor viktig helsesøstertjenesten er, og ”alle” er enig om at den skal være et lavterskeltilbud som barn og unge skal ha lett tilgang til. Jeg savner at handling følger ord. Helsesøstertjenesten må få mer ressurser slik at de har tid til å gjøre de oppgavene vi alle er enige om at er viktige. Øremerkede midler og en forpliktende bemanningsnorm kan være ett skritt på veien, sier Linboe.

Barneombudet har satt helsesøstertjenesten på sin virksomhetsplan for 2013 og barneombudet lover at de skal gjøre det de kan for å få politikere til å styrke tjenesten.

Les også: Helsesøstrenes egne virkelighetsbeskrivelser

 

Helsesøster på dagsorden

Barneombudets viktigste oppgave er å være barn og unges stemme inn i politiske fora. De skal tale de yngste og svakeste sak.

- Vi får meldinger fra barn og unge som sliter. Ofte henviser vi til helsesøster. Men noen ganger er det problematisk. Vi får meldinger om at helsesøster bare er tilstede en dag i uken, eller sjelden har til å snakke med dem. En ungdom som tok kontakt med oss for å få råd, gav klar beskjed: Ikke si at jeg skal snakke med helsesøster, for hun er ikke her, forteller Lindboe.

Barneombudet mener at politikerne må betale det det koster å få på plass en god helsesøstertjeneste. En tjeneste som barn og unge virkelig føler er et lavterskel tilbud med en åpen dør.

- Barn sier til oss at de vil at helsesøster skal være tilgjengelig hver dag. De vil at hun skal komme rundt i klassene og presentere seg og fortelle dem om hva hun kan hjelpe med. For å få barn til å åpne seg og å snakke om vanskelige ting, må det opparbeides tillit. For å få tillit trenger man tid, sier hun.

Les også: Tema om barn og unges helse

 

Komplekse problemer

Å vokse opp byr på mange utfordringer. For de fleste går det bra. Men mange har behov for å få råd av en voksen. Helsesøster kan fange opp barn og unge på et tidlig tidspunkt. Før problemer blir så store at de trenger omfattende behandling.

- Jeg tenker for eksempel på spiseforstyrrelser, overgrep, mobbing, overvekt og selvskading. Tar man tak i dette et tidlig tidspunkt, er det langt enklere og billigere å gjøre noe med. Men da må helsesøster ha tid. Dette er ikke ting man løser opp i på fem minutter, sier Lindboe.

 

Ikke glem barna

Samhandlingsreformen er en reform Barneombudet har blandede følelser til.

- Fokuset er så sterkt på de eldre. Både når det gjelder forebygging og de eldres bruk av helsetjenester. I en presset kommuneøkonomi frykter vi at det er barn og unge som blir budsjettaperne. Jeg har ikke helt trua på at dette kan balanseres gjennom frivilliges innsats, sier hun.

 

Må stille spørsmål

Sykepleiens undersøkelse viser at over 70 prosent av helsesøstrene sier at de unnlater å stille barn og unge spørsmål fordi de er redd for svarene. Barneombudet mener det er svært alvorlig.

- For noen kan helsesøster være eneste muligheten de har til å få hjelp. Kanskje har de mannet seg opp over tid. Når de bestemmer seg for å ta kontakt og fortelle om ting de sliter med, er det helt nødvendig at de ikke blir avvist, sier hun.

Helsesøstre som forteller at de må avvise gråtende barn, må ifølge barneombudet finne løsninger.

- Det er alvorlig. Kanskje kan helsesøster i samarbeid med skolen lage back-up planer? Kanskje en lærer eller annen voksen kan komme og sitte med eleven til helsesøster har tid? Foreslår Lindboe

- Jeg må benytte anledningen til å minne om meldeplikten, sier Linboe. Og spesifiserer:

- Helsesøstre som trenger ikke ha mer enn en magefølelse om at noe er galt før de kan melde en bekymring. Det må de bli flinkere til å gjøre. Det aller verste vi kan gjøre, er å lukke øynene, sier hun.

 

- For noen kan helsesøster være eneste muligheten de har til å få hjelp, sier Lindboe.

- Langt unna normtallet Forrige artikkel – De er alltid i alarmberedskap Neste artikkel