fbpx «Vi rekker ikke følge opp de som sliter» Hopp til hovedinnhold

Helsesøstre slår alarm: «Vi rekker ikke følge opp de som sliter»

MÅ AVVISE BARN I DØRA: Flere hundre helsesøstre har svart i Sykepleiens undersøkelse.

I over 1000 svar forteller helsesøstre om en hverdag hvor de ikke rekker å følge opp barn som trenger det.

"Senest i går hadde jeg kun få minutter til rådighet til å snakke med en gutt som har suicidale tanker og er deprimert – brukte lunsjpausen til å snakke med han."

Slik svarer en helsesøster på hva mangel på tid fører til.


De vanskeligste prioriteringene

Sykepleien har valgt å publisere svarene helsesøstrene ga da de fikk spørsmål om sine vanskeligste prioriteringer, og hva de prioriterte bort når tiden ble knapp.

Bakteppet er at kun 3 av 10 helsesøstre i samme undersøkelse svarer at de har tid til å utføre alle lovpålagte oppgaver. 7 av 10 svarer at de har unnlatt å stille spørsmål, fordi de ikke har tid til å følge opp svaret.

I tillegg til lovpålagte oppgaver, forventes det blant annet at helsesøster jobber forebyggende, driver med helseinformasjon, og følger opp barn og familier som sliter på en måte som kan føre til skjevutvikling hos barnet.

Les også: Helsesøstre slår alarm

Les også: Krever 200 millioner

Undersøkelsen ble sendt til 1584 helsesøstre. 566 responderte i løpet av den uka undersøkelsen pågikk. Til sammen har vi mottatt over 1000 situasjonsbeskrivelser av de vanskelige prioriteringene landets helsesøstre må gjøre på grunn av dårlig tid. Her er svarene på to sentrale spørsmål i undersøkelsen:

Spørsmål: -Hva er de vanskeligste prioriteringene du selv har gjort på grunn av dårlig tid?

Dette svarte helsesøstrene:

  1. Lite tilgjengelighet på telefon, utsatt hjemmebesøk til nyfødt, utsatte oppfølgingssamtaler på skolene, lite tid til faglig påfyll, lite tid til å kvalitetssikre tjenesten
  2. Færre konsultasjoner
  3. Ikke fulgt opp godt nok med familier. For eksempel foreldre som er psykisk syke
  4. Utsatt hjemmebesøk
  5. Ikke nok tid til oppfølging av ungdomsskoleelever som har det vanskeligt. Ikke tid til tett nok oppfølging av brukere med spesielle behov, opprettet/deltatt i for få ansvarsgrupper.
  6. Avvise barn i forhold til samtaler
  7. Individuelle samtaler /veiledning. Det meste av konsultasjonene må foregå gruppevis, tidsbesparende (med "fordeler og ulemper")
  8. Ikke ha tid til støttesamtaler før etter 2 uker! Føskjøvet viktige hjemmebesøk på grunn av andre ting som skal gjøres
  9. Fulle timebøker. Så kommer nytilflyttet familie som krever tettere oppfølging enn ordinært program.
  10. Gi klientene nye avtaler
  11. Utsette rapporter, for eksempel barnevern
  12. Har ikke hatt mulighet til å følge opp elever med overvekt.
  13. Administrasjonsarbeid og forebygging.
  14. Bortfall av hjemmebesøk. Oppfølging på grunn av full timebok.
  15. Mangelfull/ utilstrekkelig oppfølging av barn/ familie med risiko i nyfødtperioden.
  16. Oppfølging av elever, må henvise dem videre på grunn av tid når deres ønsker er å prate med helsesøster
  17. Flyktningefamilier er min dårlige samvittighet.
  18. Hjemmebesøk innen 14 dager
  19. Si nei til enkeltelever jeg har en relasjon til og utsette eller stoppe samtaler
  20. Det er alltid vanskelig å se at du kunne veiledet en familie bedre gjennom å jobbe med hele familien en periode, men så måtte innse at du ikke kan gå inn i det på grunn av tidsnød.
  21. Manglende oppfølging, foreldrekontakt
  22. Samtale med foreldre
  23. Å ikke kunne tilby familier som har det vanskelig ekstra oppfølging
  24. Ta inn elever som sliter oftere og undervisning i ungdomsskolen
  25. Avlyse hjemmebesøk
  26. Ikke tilbud om hjemmebesøkpå grunn av svært mange fødsler i ferietid.
  27. Ikke mulig å gå inn på alle punkter v ed 4-årsundersøkelse.
  28. Pubertetsundervisning og oppfølging av elever som mistrives.
  29. Forsinkelser på skolestart-konsultasjoner (5 år) utføres etter barna begynt på skolen, ved 6-7 års alder.
  30. Utsette oppfølgingsarbeid, prioritere brukerrettet arbeid fremfor administrativt arbeid som går ut over oversikt og oppfølging i enkeltsaker. Prioritere bort tverrfaglige møter og ansvarsgruppemøter til fordel for konsultasjoner (lovpålagt arbeid).
  31. Det vanskeligste er og ikke få tid til å følge opp ungdom som av en eller annen grunn har stort fravær, fordi jeg ser stadig at det hjeper å samarbeide og holde tak i ungdommene som blir borte.
  32. Oppfølging psykisk helse. Spesielt videregående for helsepedagogiske elever.
  33. Kutt av tilgjengelighet i skolehelsetjenesten.
  34. Forskyvning av avtaler på elever jeg vet trenger noen å snakke med kjapt
  35. Ikke ha til elever som har behov for hjelp
  36. Redusere treffetid
  37. Oppfølging av barn og foreldre, samt hjemmebesøk til nyfødte.
  38. Det å måtte utsette eller ikke å få tid til å følge opp saker ordentlig. Samtaler, telefoner mm. Jeg må ta det som brenner mest, men vet at andre trenger meg like mye.
  39. Henvisninger
  40. Kun legeundersøkelse hos 4-åringer.
  41. Ekstra oppfølging av små med lav fødselsvekt presses inn i "åpen veietid". Lite tid!
  42. Skulle gjerne drevet mer aktiv forebygging mot grupper med ulikt tema, føler at mye av tiden går til enkeltsamtaler til elever som sliter, mange jeg ikke når.
  43. Si nei til de som ber om ekstra samtaler, ikke ha tid når ungdomsskole-elever kommer på døra og ber om tid/å bli sett.
  44. Foreldrene åpner opp for sine problem, men jeg rekker ikke å høre på det på grunn av dårlig tid, vet at disse problemene kan påvirke barnet på en negativ måte.
  45. Samtaleterapi for deprimerte mødre
  46. Samarbeid foreldre, andre instanser i kommunen. 2. linje tjeneste (BUP-hab. team) Lite tid til samordning og felles målsetning for familier med flere behov.
  47. Ikke kalle inn elever som jeg vet har utfordringer, men som ikke møter til timer, på nytt. Ikke delta på ansvarsgruppemøter
  48. Ha sjelden konsultasjon med de som trenger det. Henvise til andre der vi kunne bidratt mye mer selv, hvis bedre ressurser.
  49. Velge hvem vi skal gi ekstra tilbud og hvem som klarer seg med det lovpålagte samtaletilbudet
  50. Oppfølging av vekt, vi veier barna, men har ingenting/ lite å tilby. Lite tilstede/ tilgjengelig for skolebarna.
  51. Å ikke følge opp barn som har det vanskelig på grunn av for eksempel samlivsbrudd
  52. Ikke tid nok til barn med spesielle behov og barn som ikke trives på skolen.
  53. Får ikke gått i i dybden godt nok på de saker jeg ønsker å følge ekstra opp.
  54. Manglende tid til å fange opp og følge godt nok opp de som trenger litt ekstra.
  55. For liten tid til 2-åringer som ikke kommer igjen før 4 år.
  56. Fulle timebøker gjør det vanskelig. For mange barn per helsesøster. Dersom mor sitter og gråter, så kan ikke hun kastes på dør fordi flere sitter og venter. Det går utover egen helse på grunn av stress. Man tar lettere på de påfølgende konsultasjoner.
  57. Mangelfull oppfølging av personer som trenger et tverrfaglig tjenestetilbud.
  58. Skolehelsetjeneste blir ned prioritert
  59. Må prioritere vekk oppfølging av barn som har behov for utvida tilbod (oppfølgingsgruppe 1)
  60. Å ikke ha tid til å følge opp elever som sliter og å ha god nok kontakt med foreldrene
  61. At man stadig føler at man ikke får gjort en god nok jobb på grunn av at tiden ikke strekker til. Fører jo til at man ikke får fulgt opp de elevene som trenger det tilstrekkelig.
  62. Samspill, rus
  63. For liten tid til oppfølging av psykisk helse. Prøver å sende videre. Kun tid til brannslukking. Skulle ønske jeg kunne kommet inn med forebygging tidlig.
  64. Burde hatt tid til hjemmebesøk ved behov og mer tverrfaglig samarbeid
  65. Oppfølging av overvektige barn, oppfølging av barn med spesielle behov
  66. Avslutte konsultasjonen når en med bedre tid kunne hjulpet familien på en bedre måte
  67. Ikke følge opp elever, må ha venteliste
  68. Oppfølging av barn og unge-familier.
  69. Ikke gi den oppfølgingen familien trenger på grunn av manglende tid
  70. EPDS-screeninger, viktig å ivareta mors psykiske helse etter fødsel.
  71. Overvekt-oppfølging
  72. Får ikke sett etter det jeg skal se etter, redd for å glemme.
  73. Oppfølging av familier som trenger ekstra veiledning
  74. Utsette samtaler
  75. For dårlig oppfølging av psykiske problemer. Problemer i familien som det burde vært tatt tak i.
  76. Dårligere oppfølging der det er behov.
  77. Oppfølging av nye i kommunen.
  78. Hjemmebesøk
  79. Når man ser at familier sliter med hverdagen og på grunn av tid ikke har anledning til å tilby ekstra oppfølging.
  80. Be noen vente med å få time; utsette konsultasjoene
  81. Det vanskligste synes jeg egentlig er når jeg får tilbakemelding fra elever på at jeg ikke er å få tak i, at de har vært på kontoret og sett etter meg eller har ringt og ikke fått svar. Mange kommer kanskje ikke gang nummer to...tilgjengelighet er vesentlig for å fange opp enkeltelever
  82. Har ikke mulighet til å følge opp elever som trenger tettere oppfølging.
  83. Oppfølging av enkeltelever med store sammensatte problem (ofte psykiske problem og vanskelige hjemmeforhold), som en ikke har tid til fordi det er så mange av dem. Det er ikke kapasitet til å følge opp alle
  84. Tettere oppfølging av de som trenger det, IP-Arbeid
  85. Tverrfaglig samarbeid på skolen
  86. Gitt for sjelden oppfølging til familier som trenger det. Ikke kunne tilby hjemmebesøk til nyfødte.
  87. Samtaler med skulebarn som har det vanskeleg heime eller på skulen
  88. Det å ikke klare å følge opp familier som sliter
  89. Oppfølging av overvektige. Generelt dersom konsultasjoner første leveår må utelates
  90. Generell dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer og gi mer til de som trenger det lille ekstra
  91. Det å ikke kunne følge opp brukere sånn som jeg ønsker
  92. Kutte barselgruppe, ekstra hjemmebesøk, oppfølging av spesielle tilfeller
  93. Oppfølging av skolebarn som jeg vet hadde trengt ekstra tid, for eksempel i forhold til vekt, kosthold, samtaler ved vanskelige livssituasjoner
  94. Samtale med skolebarn som trenger det/ønsker det
  95. Avvise de som trenger min støtte – manglende oppfølging av de som trenger det.
  96. Sliter med at jeg foreløpig har valgt bort oppfølging vekt/lengde 3. og 8. trinn.
  97. Ikke kunne ta inn nyfødte barn med dårlig vektoppgang til veiing.
  98. Sitter vel oftest på overtid, framfor og ikke sende svar til barnevernet innen fristen.
  99. Å måtte avvise ungdommer som trenger hjelp
  100. Å ikke få tatt kontakt med elever som ber om hjelp. Når vi har fått en kontakt og det krever oppfølging har jeg ikke alltid tid før 3-4 uker senere. Ensomhet, mobbing, foreldretvister etc.
  101. Hvilke familier en må prioritere av mange kompliserte saker med begrenset bruk av tid.
  102. Kvaliteten på det man faktisk gjør/prioriterer, føles dårligere på grunn av dårlig tid og stress, og fører til at man føler seg utilfreds med jobben man gjør.
  103. Mangel på tid til samtaler eller avlyse samtaler med utsatte barn og foreldre
  104. Redusere antall konsultasjoner der en ser at det tydelig er behov for tett oppfølging
  105. Mindre tilgjengelighet
  106. Ta seg tid til å samarbeide med med samarbeispartene. Lærere er ok, men kunne vært bedre med PP-tjeneste og barnevern
  107. Avvise noen som kommer
  108. Egentlig blir dårlig tid løst med at vi jobber lenge utover ettermiddagen, går på hjemmebesøk etter arbeidstid etc.Det blir løsningen istedet for vanskelige prioriteringer.
  109. Det å forklare til en elev at man ikkje har tid til dem.
  110. Oppfølging / foreldreveiledning der familien trenger mange konsultasjoner/god oppfølging og jeg ikke har noen å henvise til. Samt at hjemmebesøket må utsettes til usikre førstegangsfødende
  111. Utsetter rutineundersøkelser for å bruke tid på familie/barn med store vansker
  112. Ikke følge opp barn som egentlig har behov for dette: foreldre får tilbud bare om faste konsutasjoner, ingen oppfølging
  113. Manglende oppfølging av flyktninger, oppvaksinering osv.
  114. Manglande oppfylgjing av borna både helsestasjonen og skule
  115. Elever som sliter psykisk og som jeg har måtte avvise fordi jeg ikke kan ta imot dem
  116. Det er når brukere ringer og trenger råd/veiledning nokså raskt, da kan jeg ofte ikke gi dem tid før et par uker. Tiden går fort i en konsultasjon og en får ikke tid til å ta opp alt en gjerne ønsker.
  117. Det vanskeligste er å bortprioritere å være tilgjengelige for ungdom som selv tar kontakt fordi de trenger noen å prate med
  118. Kartlegging og oppfølging av de med psykiske reaksjoner etter fødsel, hjemmebeøk,
  119. Kutte 4-årskontrollen
  120. Det er vanskelig når du må la være å ta ny kontakt eller invitere til ekstrakonsultasjoner fordi du ikke har tid
  121. Det tar for lang tid mellom kvar gong eg tar kontakt med elevar og foreldre som treng oppfølging gjennom mesteparten av skuletida
  122. Kutt i skolehelsetjenesten.
  123. Det å ikke være tidlig ute, fordi så mange trenger hjelp i vanskelige situasjoner som alt ER oppstått. Det er det det meste av tiden går til. Hjelpe de som alt HAR et problem eller en vanskelig livssituasjon.
  124. Følge ekstra opp over tid
  125. Oppfølgingssamtaler
  126. Når jeg ser familier sliter med amming, reguleringsvansker eller har andre utfordringer og jeg ikke har tid til å følge opp.
  127. Utsetting av barnevernsuttalelsene som tar mye tid
  128. for lite tid til oppfølging ang amming, ålenemødre, foreldre som treng ekstra oppfølging, oppfølging av elever som slit
  129. Nedprioritering av anbefalte oppgaver diskuteres alltid i gruppe, med leder. Vanskeligste prioriteringer er å ikke ta kontakt med ungdom jeg vet har det vanskelig.
  130. Avlyse fast kontortid på skolen
  131. Pubertetesundervisning i 5 trinn, avvisning av elever da avtaleboken er full av faste avtaler/samtaler
  132. Ikke god nok tid til individuell oppfølginger
  133. Helsestasjonsarbeid på bekostning av skolehelsestasjonsarbeid.
  134. Å ikke følge opp samtalegruppene i 8. klasse, og innvandrerungdom. De er en forsømt gruppe, har ikke egen helsesøster eller ressurs for dem. Et forsømt kapittel!
  135. Oppfølging av enkeltelever som trenger det.
  136. Det å ikke ta noen inn på kontroll igjen når du vet at du kanskje burde. Men velger å vente til den faste kontrollen. Men dette medfører også ofte flere telefoner til helsestasjonen.
  137. Finner ikke plass til oppfølging på grunn av full timebok
  138. Sende familier du har allianse til til forsterket hjelp.
  139. Ikke tid til elever som har det vanskelig
  140. Hvor mye tid jeg kan sette av til de som virkelig trenger det..
  141. Tid nok innenfor tidsrammen til de som trenger mer, setter da opp ny avtale med utvidet tid.
  142. Innkalt brukere sjeldnere enn nødvendig. Ikke utført telefon-samtaler
  143. Det å kutte ned på disponibel tid for skoleelevene
  144. Vanskelig å føle at du ikke har tid til å gjøre jobben så godt som du kunne gjort, og ikke ha tid til å være tilstrekkelig tilgjengelig for barn og unge.
  145. Å måtte si nei til individuelle samtaler med skole-elever
  146. Stresse gjennom konsultasjoner hvor man kjenner at familien trenger ro og god tid
  147. Ikke få fulgt opp elev og foreldre på en tilfredsstillende måte
  148. At elever jeg vet trenger oppfølging ikke får det på grunn av manglende tid.
  149. Prioritering da man må velge bort barn som har det psykisk dårlig framfor noen som har det verre. Det hender dessverre ikke så sjelden.
  150. Å ikke ta kontakt /ringe /hjemmebesøk til de som måtte ha ekstra behov for oppfølgning
  151. Noen hjemmebesøk må vike, det blir konsultasjon på helsestasjon
  152. Bortprioritert lovpålagte oppgaver og bekymringssaker.
  153. Å si at man ikke kan ta en samtale før om tre uker.
  154. Å ikke tilby samtaler til foreldre om barns overvekt og fedme
  155. Vanskelig å måtte avvise elever som kommer på døren, og man har opp til flere ukers ventetid for å kunne ta inn nye.
  156. Droppet samtaler med barn som strever
  157. Ikke tilby nettverksskapende arbeid. Dårlig tilgjengelighet og tilstedeværelse på den skolen hvor jeg har helsesøstertjeneste.
  158. Prioriterer helsestasjon forran skolehelsetjeneste
  159. Foreldre som ønsker raskere time på grunn av vansker i hjemmet eller barn i skolehelsetjenesten som må vente lenge
  160. Gi mindre tid til elever som jeg har ment har trengt mer.
  161. Måtte seie nei til samtale med enkelt elevar, og å utsette å svare på brev til barnevernet.
  162. Når jeg ikke får tid til å kontakte foresatte eller evt lærere i etterkant av samtaler med elever (for å følge opp vage bekymringer, eller opplysninger i samtalen). Når jeg ikke har mulighet til å ha ekstrakonsultasjoner der det er bekymringer. Det strømmer på med nye avtaler og henvendelser hele tiden.
  163. Får ikke fulgt opp de elevene som har behov for det godt nok på grunn av dårlig tid.
  164. Kutte oppgaver som ikke er 'må-oppgaver'
  165. Manglende oppfølging av barn/familier med spesielle behov
  166. Oppfølging av elever som strever (ekstrakonsultasjoner) som man ser trenger tid, versus må oppgaver som det er forventet at man klarer å gjennomføre.
  167. Altfor få muligheter/for lite tid for ekstra oppfølging av barn/familier med sosioøkonomiske vansker, forsinka utvikling hos barnet og barn med spesielle/sammensatte behov
  168. Å måtte utsette hjemmebesøk, kontroller og timer med personer jeg vet trenger raskt hjep fordi det ikke er tid. Men som regel ender jeg opp med å flytte andres avtaler om det er prekært.
  169. Der man ser man kunne gjort en innsats med veiledning, der foreldrene er motiverte. Mange trenger ekstra veiledning på for eksempel søvn,ernæring, samspill og lignende. Man må hele tiden vurdere, ofte i samråd med leder, hva er godt nok? Og jeg mener tiden blir mindre og mindre,og vi presses mer og mer til å senke kravene.
  170. Utsette å svare på anmodninger fra barnevern, utsette nødvendig oppfølging, utsette hjembesøk, ikke ha tid til god ammeveiledning
  171. Nedprioritering av oppfølgingssamtaler til elever som har stort kontantbeholdning.
  172. Fortvilte elever som trenger samtale og jeg har ikke tid.
  173. Ikke få fulgt godt nok opp de som trenger det
  174. Å prioritere bort støttesamtaler til barn i vanskelige livssituasjoner
  175. Elever med ekstra behov for snakk med helsesøster.
  176. Kortare tid å snakke med elever.
  177. Utsette samtaler
  178. Å ikke ha åpen dør i barne- og ungdomskolen, spesielt når jeg ser hva som kommer ut av dette i videregående skole.
  179. Oppfølgingssamtaler
  180. Ikke å kunne følge opp elever godt nok
  181. Når det går for lang tid før jeg får gi svar/tilbakemelding til foresatte.
  182. Oppfølging av enkeltelever
  183. At noen må vente lenger enn de burde utfra behov.
  184. Det er viktig å kunne være nok tilstede og være lett tilgjengelig for elevene. Opplever ofte at mange møter spiser tiden og at de case man får der likevel ikke er tid til å taes tak i fordi det er så stor etterspørsel. Liker meget dårlig å avvise ungdommer uansett årsak for oftest sier de ikke den egentlige årsaken til ønsket samtale i døra/første møte. Man må ha tid og bygge opp respekt og tillit for å få innpass hos elevene. Mye mer hos tenåringene enn på barneskolenivå. Jeg har måttet bortprioritert ungdom som har trengt meg fordi de er i BUP eller et annet offentlig system, som gjør at de får hjelp selv om den hjelpen ikke kan sidestilles. Helsesøster skal jo egentlig ha lavterskeltilbud og åpen dør. Det er umulig å praktisere i virkeligheten når man har så lite ressurser.
  185. Forsinkede svar til barnevernet, forsinket oppfølging av obs-barn, hjemmebesøk utsatt til etter 14 dager etter fødsel
  186. Der man må prioritere vaksinasjoner, motorikk og vekstutvikling hos barnet, fremfor å ha tid til å spørre mor/far hvordan de har det – der helsesøster vet at de sliter.
  187. Enkeltsamtaler med elever som har behov for et pusterom i en vanskelig hverdag. Når disse barna må vente på samtaler på grunn av dårlig tid, det gjør vondt.
  188. Ikke følge opp overvektige barn, gruppetilbud for 3. og 6. klasse, lite tilgjengelighet for elever med behov for samtale.
  189. Elevene som jeg vet trenger oppfølging, men ikke rekker
  190. Utsettelse av foreldresamtaler av barn med oppfølging av en eller annen grunn
  191. Det er når barn/ungdom tar kontakt og jeg ikke klarer å følge opp godt nok. At jeg må si nei til ansvarsgruppemøter der det er et sterkt ønske at helsesøster blir med, og jeg vet at jeg burde vært med.
  192. Slå sammen (redusere) helsekontroller for de minste barna.
  193. Ikkje ha tid til oppfølging
  194. Å sende folk avgårde uten å føle at de har fått riktig eller god nok hjelp.
  195. Hvor mange samtaler jeg har tid til med skolebarn som har vansker av forskjellig art
  196. Vanskeligste er å ikke ha mulighet til å gi en grundig oppfølging for eksempel i forhold til barn med overvekt og ikke har mulighet til å følge opp barn som som sliter
  197. Ikke kunne tilby hyppigere ekstrakonsultasjoner de første tre måneder
  198. Oppfølging av barn som ber om det selv/foreldrene ringer og ber om hjelp
  199. Å ikke kalle inn de som ikke kommer til en time og ikke følge opp de som trenger lengre hjelp men ikke vil gå til psykolog.
  200. Bruker mesteparten av tiden på sekundær og tærtiærforebyggende tiltak. Mye tid til den enkelte elev og familie, men også her preges arbeidet av for mange "saker" på en gang som krever mye tid. Dett gjør at det går for lang tid mellom samtaler, før vedlegg til henvisninger blir skrevet, før foreldre kontaktes.
  201. Det som blir liggende lengst er skrivearbeid, alt fra etterarbeid til forskjellige annet for eksempel opplysninger til barnevern og lignende.
  202. Vanskelig å følge opp barn med individuelle samtaler så regelmessig som ønskelig.
  203. Kontakt med hjem og barnevern
  204. Oppfølging av psykososiale problemstillinger. Må noen ganger velge vekk å gå inn i alle problemstillinger for det blir for lite kvalitet på tiden som skal brukes til å følge det opp.
  205. Avslutte samtale med barn i en vanskelig livssituasjon.
  206. Oppfølging av elever som trenger ekstra oppfølging som ikke får det
  207. Det er å avvise mødre som har behov for et raskt møte med at det ikke er mulig før til neste uke.
  208. Vi har liten kapasitet til oppfølging av barn som ikke møter på helsestasjonen. Noen av disse har likevel behov. Vi driver ikke mye oppsøkende virksomhet.
  209. Å bruke tid av skolehelsetjentesten til helsestasjonsarbeid. Det skjer stadig
  210. Når jeg ser at elever har behov for samtale, og jeg er opptatt i annen samtale eller møte. Når det ikke er mulig å ta dem inn når de kommer eller mulig å gi dem ny tid innen kort tid.
  211. Tilstedeværeslse og orden i journalene (stort ansvar)
  212. Enkeltelever som trenger tettere oppfølging enn vi kan klare å gi
  213. Sjeldnere oppfølging av enkelte barn som jeg i utgangspunktet kunne ønsket tettere oppfølging på.
  214. Får ikke alltid tid til ekstra samtaler til de som trenger mer oppfølging.
  215. Ikke følge opp de nyinnflyttede barna.
  216. Oppfølgning av elever med spesielle behov
  217. Vanskelig å få tid til dokumentasjon; kan "glippe" i oppfølging av enkeltelever, blir for lang tid mellom samtaler
  218. Når noen ikke møter til time blir de ikke kalt inn igjen før ved neste kontroll. Vanskelig når en ikke kan gi time til de som ringer.
  219. Utsette elevsamtaler på grunn av diverse møtevirksomhet du bes om å prioritere av ledelsen
  220. Si nei til barn som vil snakke med deg
  221. God nok individuell oppfølging av enkeltelever
  222. Pålegge andre helsesøstre om å avlyse samtaler med barn/ungdom som har det vanskelig.
  223. Tilgjengelighet for og oppfølging av elever
  224. Korte konsultasjoner. Når jeg har lege må jeg ofte avsette bare 15 minutter. I perioder kan det ta tid før jeg får kalt inn 4-åringene.
  225. Tettere oppfølging av ressurssvake familier.
  226. De aldersbestemte kontakter i småbarnsalderen.
  227. Ikke avdekke psykososiale problemstillinger.
  228. Ikke engang tatt kontakt ved henvisning av ungdommer på skolen
  229. Vekt og lengde for 8. klassingene som i den alderen legger seg til livstilen, og kan få veiledning på valgets betydning. Forskyvning av 2- og 4-års kontrollen vekker bekymringer blant foreldrene.
  230. Ikke tid til tilgjengelighet for elevene
  231. Velge bort undervisningsbiten
  232. Droppe oppfølgingssamtaler med elever som har oppfølging av andre instanser
  233. Å si at jeg ikke har tid til å snakke med eleven som kommer og ønsker hjelp før neste uke, fordi lista mi er full.
  234. Utelatt kostholdsundervisning, ikke gitt timer til mottakselever, ikke gitt tilbud til spesialklasser
  235. Å ikke ha tid til de som kommer på døren og å måtte si nei til arbeidsoppgaver som lærere ber om.
  236. Avvise elever i døren
  237. D-vitamin oppfølging av innvandrerbarn. Foreldresamtaler
  238. God nok oppfølging av barnet/ungdommen og familien deres
  239. Jeg må ta oppgaver på helsestasjon hvis den andre er borte, og avlyse og utsette egne oppgaver i skolen.
  240. Å ikke være tilstede i skolehelsetjenesten og ikke tilby hjemmebesøk
  241. Å kutte konsultasjoner. Jeg tror de faste møtepunktene er alfa og omega for å kunne følge opp de som sliter. Det at vi har faste møtepunkter, gjør at helsesøtrene blir godt kjent med familiene og kommer i en god dialog og kan støtte dem.
  242. Ønsker å tilby mer undervisning i psykisk helse på alle trinn, og jentegrupper på 9. trinn, men rekker altfor lite av dette
  243. Og ikke gi hyppig nok oppfølging.
  244. Å måtte be elever komme tilbake seinere fordi jeg er opptatt til tross for at jeg ser at de har behov for å snakke med noen " akkurat nå "
  245. Oppfølging av enkeltelever
  246. Utelate skolehelseteneste
  247. Manglende oppfølging av barn og ungdom som sliter i hverdagen
  248. Hjemmebesøk, ekstrasamtaler, oppfølging
  249. Bruke nok tid på barn og unge som sliter sosialt og på hjemmebane.
  250. Og ikke følge opp psykososiale ting i familie.
  251. Å se at elever strever med overvekt og jeg vet at det kan gjøre en forskjell for dem hvis jeg kan følge dem tett over tid, og hverken skolehelsetjenesten eller andre etater i kommunen har tiltak i forhold til oppfølging.
  252. Ikke gi tilbud om time
  253. Ikkje kunne følgje veiledaren for helsestasjon og skulehelsetenesta slik den er anbefalt.
  254. Mennesker med ulik kulturell bakgrunn kan ha behov for tettere oppfølging og ytterligere informasjon (gjelder også andre mennnesker som står i kriser eller er i vanskelige livssituasjoner). Ofte begrenset tilbud samt begrenset tilbud når det gjelder tolketjeneste.
  255. Mangel på tilgjengelighet.
  256. Utsettelse av samtaler med elever som har behov for tett oppfølging
  257. Individuell oppfølging, f.eks ammeproblemer
  258. Måtte kutte bort 4-årskontroller.
  259. Etiske dilemmaer kan være: Være med elev som blir innlagt i psykiatrien. Og måtte gå derfra på grunn av avtalt undervisningsopplegg som ingen andre kunne overta.Eller andre tilfelle der jeg opplever at jeg står alene med elever som har det vanskelig
  260. Å ikke gå på hjemmebesøk, når familien ønsker det.
  261. Nedprioritoring av oppfølging av mange overvektige barn.
  262. Oppfølging av barn med ekstra behov
  263. En periode måtte vi la være å innkalle 4-åringer på grunn av dårlig tid.
  264. Oppfølging av elever med BMI
  265. Forsøker å strekke meg langt og det kan derfor bli lange arbeidsdager. Vanskelig når man ikke kan gi ny time før om 1-2 måneder når familien hadde trengt time tidligere.
  266. Elever som sliter psykisk og som sliter med dårlig kroppsbilde og eventuelt overvekt
  267. Det trekker i langdrag å få på plass Individuell plan for barn.
  268. Sende familier hjem der en aner det er mer enn som kan avsløres på den gitte tid og vanskelig å finne rom for oppfølgingstimer. Gjelder også ammeveiledningsoppfølging, som kan være tidkrevende.
  269. Prioritere bort enkeltsamtalene/kjønnslemleselse
  270. Oppfølging av elever, helseopplysning i grupper på ulike klassetrinn
  271. Å måtte velge bort forebyggende tiltak – for eksempel overfor elever som du tenker er i risiko
  272. Oppfølging av barn i risikogrupper hvor deltakelse i tverrfaglig møte er med på å gjøre mitt arbeid bedre.
  273. Oppfølging av familier som trenger tolk
  274. Ikke tilby hjemmebesøk
  275. Samarbeidsmøter i vanskelige saker, oppfølging av enkeltelever
  276. Utsette for eksempel førsteklasseundersøkelse for å kunne prioritere melding eller svar til barnevern
  277. Å utsette støttesamtaler med barn jeg vet ser frem til å snakke med meg i løpet av uka.
  278. Avslutte en konsultasjon fordi 20 min har gått, selv om foreldre tydelig ønsket mer tid. Ikke være like lett tilgjengelig for elevene hver uke. Ikke følge opp mottakselever mer enn med vaksinering.
  279. Sjeldnere oppfølging (samtaler) med elever som har behov for det.
  280. Foreldre som strever med barnet, ting som er tidkrevende. Har i stedet henvist til andre innstanser; psykolog, PPT mm
  281. Sette av tid til svar til barneverntjenesten. Følge opp familier som ikke møter med barna sine. Individuelle planer og ansvarsgrupper
  282. Det å si at nå må vi avslutte konsultasjonen fordi det er flere som venter, når foreldre virkelig har behov for en lengre samtale og ikke kunne tilby en snarlig ekstrakonsultasjon på grunn av fulle timelister
  283. Enkeltelever må vente for lenge eller får ikke hjelp
  284. For sjelden kontakt med elever som trenger samtaler
  285. Oppfølging rundt risikofamilier
  286. Liten mulighet for oppfølging og raske timer. Får bare jobbet på overflaten og det man må. Påkjenning når man føler man konstant har for liten tid. Dersom det er "noe spesielt" med noen ryker hele "dagsplanen"
  287. Henvise videre sårbare familier, som jeg selv har en god relasjon til.
  288. Å måtte avvise elever som kommer og banker på døren på grunn av fulle lister hver dag. På for eksempel ungdomsskolen er det mange som trenger noen å snakke med om psykisk helse. Senest i går hadde jeg kun få minutter til rådighet til å snakke med en gutt som har suicidale tanker og er deprimert – brukte lunsjpausen til å snakke med han.
  289. Dårligere tilgjengelighet for elevene.
  290. Manglende oppfølging av barn/foreldre med ekstra behov.
  291. Samtalar med barn som treng oppfølging i skolehelsetjenesten
  292. Å nedprioritere forebyggende informasjons arbeid/grupper/ undervisning over tid, fordi det daglige trykket er så stort at det ikke er tid, det blir utilfredstillende.
  293. Oppfølging av barn/ungdomungdom som sliter og barn/ungdom med fravær
  294. Ungdommer i skolen. For lite tid. Kunne ha vært på skolen hele dagen, hver dag for å føle at jeg har gjort en god jobb.
  295. Velger bort forebyggende helsearbeid/ helseopplysning til gruppe for å ta enkeltsamtaler. Det resulterer i dårligere kvalitet på primærforebyggende arbeid.
  296. Tettere oppfølging av elever som har trengt det
  297. Det er vel mer det at en jobber overtid for å rekke alt uten kompensasjon.
  298. Oppfølgingsamtaler med elever
  299. Vanskelig å avvise ungdom på skolen som ønsker samtale der og da fordi vi ikke har mulighet/ressurser til åpen dør-funksjon og nok tid til å være tilgjengelig på skolen.
  300. Går for lang tid til jeg kan tilby timeavtale til de som ringer og ber om ekstrakonsultasjoner.
  301. Oppfølgingssamtaler.
  302. Må avslutte konsultasjonen selv om det egentlig hadde vært behov for mer veiledning. Kunne kanskje fått til amming lenger om veiledning hadde blitt gitt, grensesetting er et annet tema. Viktig for fremtiden for familien hvordan de møter barnet mens det er lite
  303. Å be ungdom kome igjen om 2-4 dager, når dei ønsker samtale den dagen, og tydeleg har det vanskeleg.
  304. Å avvise elever som har behov for samtale.
  305. Valgt bort viktig undervisning/ gruppesamtaler i skolehelsetjenesten, gjennomført "hjemmebesøk" på helsestasjonen for å spare tid
  306. Fulle dager på grunn av planlagte samtaler hvor jeg har vært nødt til å avvise.
  307. Oppfølging av asylsøkerbarna i deres sårbare situasjon.
  308. Å ikke gi innvandrerene ekstra tid og ikke alltid kunne tilby tolk
  309. Mangelfull oppfølging av utsatte barn/barn i risiko.
  310. Kutte undervisning og samarbeid.
  311. Dilemmaer i forhold til hvilke enkelteelever som skal prioroteres. Stor pågang av elever gjør det vanskelig å sette grenser, hele tiden følelse å strekke seg og være på etterskudd.
  312. Oppfølging av overvekt etter tidligere måling på 3. og 8. trinn
  313. Ikke fått fulgt godt nok opp elever med store problemer som overgrep, selvskading, rus
  314. Utsette/droppe samtaler i skolehelsetjenesten
  315. Avlyse ansvarsgruppemøter
  316. Hvis det kommer akutte ting og man er opptatt i samtale er det vanskelig, da må man nesten ta seg av det akutte selv om man vet man ikke får ivaretatt eleven.
  317. Samarbeidsmøter rundt enkeltelever.
  318. Ikke få fulgt opp elever så ofte som ønskelig.
  319. Helsefremmende tiltak blir skvisa på grunn av stor pågang på enkeltsamtaler
  320. Oppfølging av barn
  321. Utsette møter og konsultasjoner som jeg vet er viktige.
  322. Avlyse heimebesøk, eller andre avtalar både i helsestasjon og skole.
  323. Ikke tid til samtale med barn som trenger meg
  324. At barn som tydelig sliter og har behov for samtaler ikke får det, eller får det altfor sjelden.
  325. Henvist til andre instanser på elever jeg i utgangspunktet kunne fulgt opp selv.
  326. Nei til ansvarsgruppemøter, stoppe individuelle oppfølginger uten "synlige" resultater
  327. Åpen dør for ungdom og oppfølging ungd.
  328. Sosialt vanskeligstilte, fedme-overvekt
  329. Avvise ungdommer som kommer uanmeldt på døra på grunn av travelt med for eksempel vaksinering eller andre lovpålagte oppgaver.
  330. Når elever står i døråpningen min og spør om å få snakke med meg, helt oppløst i tårer og med tydelig behov for en å snakke med, og jeg må avise dem fordi jeg for eksempel må i et møte. Det føles litt meningsløst!
  331. Ikke tilby oppfølgingstimer til de som sliter.
  332. Ikke tid til å følge opp familier som strever med overvekt. Lite ok å ikke få tatt inn elever til nytiflyttsamtaler.
  333. Å ikke få gått grundig nok inn i problematikk eller fulgt opp en sak grundig nok, lenge nok.
  334. God oppfølging av barn og ungdom som har det vanskelig. Oppfølgingssamtaler.
  335. At kontakt og oppfølging kan bli overfladisk.
  336. Tiden på skolen "spises opp" av arbeidet på helsestasjonen
  337. Samtaler med enkeltbarn, foreldreveiledning, oppfølging av barn med overvekt
  338. Kutte ut samtaler
  339. Samtaler med de elevene som trenger det mest.
  340. Mangel på mulighet for åpen dør. Ikke på skolen når jeg vet at elever og personal har behov for min kompetanse Ikke tid til enkeltfamilier med store behov.
  341. Kutte hjemmebesøket
  342. Utsette avtaler med barn over lengre tid på grunn av liten stillingsprosent og "må"-oppgaver som tar tid.
  343. Oppfølging av enkeltelever.
  344. Å henvise familier som trenger ekstra oppfølging til andre instanser.
  345. Ikke gjennomføre nok samtaler med barn jeg vet trenger det.
  346. Oppfølgingen av enkeltelever
  347. Hvordan få nok tid til oppfølging av elever med store psykiske belastninger
  348. Hjemmebesøk
  349. Opplever at jeg har måttet gjøre hastverkarbeid i forhold til overvektsproblematikken. Dette er slik jeg ser det svært bekymringsfullt, idet det rammer helsesøsters renommé. Det er også liten tid til å gå i dybden av helsesirkelen.
  350. Å ikke kunne snakke med elever som trenger det
  351. Ikke kunnet gi god nok oppfølging, ikke nok ekstrakonsultasjoner
  352. Å måtte be noen komme igjen som burde fått hjelp der og da
  353. Ekstra oppfølging obs-barn, hjemmebesøk
  354. Samtaler med foreldrene om krevende emner. Oppfølging av utsatte barn.
  355. Barn med spesielle behov og familien. Å ikke kunne bruke nok tid på å finne ut behov familien har for eksempel ved tverrfaglig samarbeid.
  356. Valg mellom brukere – hvem skal vente og hvem får time da de ønsker/trenger
  357. Utsette hjemmebesøk, utsette barnevernsmeldinger, ikke delta i tverrfaglig samarbeid, ikke få tid til interne og eksterne møter
  358. Vanskelig å få tid til å følge opp de som trenger mye ekstra. Det tar mye tid som jeg ikke har.
  359. Ikke tid til å gjøre en god oppfølging av elever/familier som trenger hjelp.
  360. Skrive raporter til barnevernet, PPT, lesing av nye veiledere og så videre.

 

Spørsmål: Hvilke oppgaver mener du er de viktigste?

Dette svarte helsesøstrene:

  1. Trygge foreldre og barn
  2. Ungdom er spontane, og behøver at helsesøster er tilstede. Derfor er åpen dør utrolig viktig. Forutsigbarhet i tilbudet.
  3. Nyfødte, amming og adferds/grensesetting for større barn. Foreldreveiledning.
  4. Oppfølging av nyfødte - minske gap og usikkerhet første 2 uker. Samtaler med mor/far/partner, samspill hos foredre- barn, veiledning i foreldrerollen
  5. Følge opp foreldre og barn som trenger det
  6. Samtalene man har med enkeltelevene, ikke vaksinere eller veie/måle
  7. Samtaler, støtte og veildning
  8. Å ta tak i for eksempel psykiske problemer eller annet der en ser skjevutvikling/bekymring
  9. Samtalene og oppfølging av foreldre som strever, krever oftere avtaler og lenger tidsbruk i konsultasjoner enn lovpålagte oppgaver
  10. hjembesøk, oppfølgeing av familier i risikogrupper, tidlig intervensjon
  11. Selvsagt lovpålagte; men ikke minst ha tid til å stille de vanskelige og riktige spørsmålene. det å kunne undre seg sammen med brukerne får frem hendelser som gjør det enklere å avdekke også alvorlig problematikk
  12. Bidra til at de klarer skolens hverdag
  13. På helsestasjonen: de lovpålagte samt at familiene følges opp av samme helsesøster over tid (tillit og kjennskap). På skolene: tilgjengelighet for elevene, mulighet for spontane samtaler når noen sliter, helsesirkelsamtaler på faste trinn slik at alle elever får snakke med helsesøster (også de som ellers ikke kommer!)
  14. Samtaler med foreldre og barn som har det vanskelig. Gå på hjemmebesøk.
  15. Å få nok tid til å følge opp alle barn, spesielt dette med samspill, psykisk helse hos foreldre, og kunne ha tid til å dra ut i hjemmene til de som trenger litt ekstra oppfølging/veiledning av helsesøster. Følge opp overvekt og spisevaner hos enkelte barn
  16. De lovpålagte og tid til samtaler/veiledning over tid og godt tverrfaglig samarbeid.
  17. Følge opp familier og elever som har ekstra behov for det. Være der for dem
  18. På videregående skole er det å være tilgjengelig for eleven, og kunne hjelpe dem når de trenger det enten de sliter med psykisk helse eller andre ting som opptar dem.
  19. Vaksinering. Psykisk helse.
  20. Følge opp nyfødte, komme tidlig til, styrke foreldrerollen,
  21. Behovet til familien/ barnet
  22. Ha "åpen dør" mulighet. Mer grupper. Mer jobb med foresatte.
  23. Intensiv oppfølging av familer som er i livsfasekriser
  24. Være der for elever, foreldre og lærere
  25. 1) Å Ta vare på og hjelpe de elevene som sliter. 2) Forebyggende arbeid (noe vi har for lite tid til)
  26. Jeg mener det burde brukes mer tid på veiledning av foreldre. På oppfølging av enkelt elever samt grupper i skolen.
  27. Lovpålagte oppgaver inkludert vaksinasjoner, som er viktig, men like viktig er det å ha tid til individuell oppfølging etter behov
  28. Barnets fysiske/psykiske utvikling
  29. Noe av det viktigste er å være tilgjengelig- nysgjerrig og lyttende og løsningsfokusert i møte med eleven og de utfordringene denne opplever å ha
  30. Samtaler med barn og foreldre som har det vanskelig
  31. Oppfølging av elever som lever i hjem med konflikter, sykdom eller rus hos foreldre
  32. Vanskelig å nevne en, men direktekontakten med barn og unge som har behov for det. Eks overgrepsutsatte, gråsonebarn innenfor psykisk syke eller som står i fare for å bli det. Vaksinering er og viktig, men det blir alltid prioritert.
  33. være tilgjengelig for brukere/elever
  34. Den personlige oppfølgingen, psykisk helse hos skolebarn. Tilstedeværelse, ha tid
  35. Følge opp de som trenger det mest, enkelte istedenfor alle. MEN må være rom for begge deler!!
  36. Være en støtte person for foreldrene og barn spesielt i situasjoner som kan være utfordrende for dem. Være tilgjenngelig/ lavterskeltilbud.være en talsperson for foreldre og barn
  37. Tilgjengelighet for barna
  38. Jeg mener oppfølging og kartlegging er viktig. Viktig å tenke forebyggende og helsefremmende. Det er viktig å være der for barna og foreldrene. At de blir sett og føler trygghet i relasjonen med helsesøster. Viktig som helsesøster å være faglig dyktig og synlig.
  39. Å nå de marginaliserte
  40. Brukerne har ulike behov, og jeg forsøker å gi det brukerne har behov for av veiledning når de ønsker det. Noen ganger må de vente litt, mens andre ganger kan jeg ta dem inn raskt eller svare på telefon. Brukerne som har de yngste barna følger vi tett og disse prioriterer vi i den tidlige fasen. Lite er akutt, men de som trenger ekstra oppfølging, får det.
  41. Ikke nødvendigvis bare de lovpålagte. Både barn og spes ungdom ønsker noen å snakke med "der og da"- ikke neste torsdag. Stort behov for "åpen dør". Stort behov for kommunikasjon med foreldre spes på barneskolen. Tar mye tid.
  42. Samtaler og veiledning med elever og foresatte
  43. Vaksinering er jo et must. Viktig å kunne møte elever som har behov for kontakt enten det er alvorlige ting eller rett å slett bare et behov for å snakke med en voksenperson som de føler det er trygt å betro seg til.Likedan er det viktig at vi også er en ressurs for foreldre som føler bebov for hjelp og råd. Ser også at lærerne er viktige samarbeidspartnere.
  44. Oppfølging av barn med mange risikofaktorer
  45. Både de lovpålagte og pårørendes og barnets behov
  46. Det viktigste er å ha tid til å snakke med foreldre og barn og svare på spørsmål. Mange sliter psykisk.
  47. Oppfølging av familier eller foreldre i vanskelige livssituasjoner som har lite nettverk eller trenger ekstra støtte
  48. Ha tid til samtale og tid til å følge opp det som måtte komme opp i samtalen.
  49. Å ha tid til brukerne, å kunne følge skikkelig opp de som trenger det.
  50. Samtalene. Det å se eleven.
  51. Det er viktig med lovpålagte oppgaver, men det er vel så viktig å ha mulighet til å gi brukerne det tilbudet de har behov for. Det gjelder feks samtaler ift psykisk helse, depresjon. Mange fremmedkulturelle hadde trengt mer tid med oss på helsestasjonen.
  52. Å fremme trivsel og god psykisk helse hos enkeltelever og generelt i klassene. Å bli kjent med mange elever og å være tilgjengelig når de trenger det. Å jobbe systematisk og samarbeide med andre instanser og skolen for å fange opp elever som ikke har det bra enten hjemme eller på skolen, og ha tid til å sette inn tiltak for å hjelpe.
  53. Møte barn/foreldre der dei er, lytte til dei og gå videre med det i tverrfagleg samarbeide og evt. henvise dei videre der dei kan få hjelp
  54. Ha tid til samtale der mødre/fedre har behov.
  55. Å være et tilgjengelig lavterskelstilbud, å ha tid til dem som trenger hjelp. Sørge for at de som trenger oppfølging får oppfølging
  56. Der elevene opplever at det er en forskjell at helsesøster er der for dem
  57. Jeg mener den viktigste oppgaven til helsesøster er å være tilstede for elever, foreldre og samarbeidsinstanser for kunne følge opp eventuelle saker. De lovpålagte oppgavene er også viktige.
  58. Samtale om samspill, samliv, trivsel, psykisk helse.
  59. Oppfølging av ungdom, spesielt med psykisk helse i fokus: Mange utrygge rammer i "dårlige" hjem som jeg som helsesøster ikke kan gjøre noe med og prøver da å kompensere med det ved å bygge opp selvbilde og selvtillit. Gjerne i samarbeid med venner og skolen der det er mulig. Tidlig intervensjon er superviktig. Ønsket er og å kunne ha samarbeid med foreldre der det er mulig.
  60. Det er viktig å komme tidlig inn og hjelpe elever og familier som strever. Der vi ikke kommer tidlig nok inn er det som å sammenligne det med en snøball som ruller. Saken vokser, det blir vanskeligere å sette inn riktig hjelp og det er ofte for sent.
  61. Å ha tid til å lytte og følge opp hver eneste bruker etter deres behov. Ha tid til å lage gode samarbeidsrutiner med sine samarbeidspartnere for å sikre at god flyt i den hjelpen enhver bruker har behov for.
  62. Oppfølging av elever som sliter, er lei seg,
  63. Tilstedeværelse. Åpen dør. Kontinuitet.
  64. Psykososiale problemer og vaksinering, tettere samarbeid med hjem og lærere
  65. Tilgjengelighet, ha en "åpen dør politikk" som jør at elevene kan komme når de trenger det. Ungdommenes psykiske helse.
  66. Jobber i skolehelsetj og ungdomshelsetj.Være tilstede for elevene,bistå elever som har det vanskelig,undervise
  67. Oppfølging av psykisk helse. Ved å hjelpe elevene på vei og hjelpe dem å finne egne ressurser kan de selv oppleve mestring i hverdagen. Oppfølging av elever som strever ift andre voksenpersoner rundt seg og som ikke har noen som taler deres sak.
  68. Foreldreveiledning og oppfølging av psykisk, psykososial helse
  69. Forebyggende psykisk helsearbeid, oppfølging av overvekt
  70. Målrettet oppfølging til barn og familier som trenger noe ekstra.
  71. Vaksinasjoner. Skolestartundersøkelsen.
  72. Oppfølging av barn og unge i vanskelige situasjoner, veiledning, forebygging
  73. Oppfølging av enekltelever. Samtaler rundt sorg det å ha syke foreldre ensomhet etc, skilsmissegrupper
  74. Grupper for å bedre miljø i klasse og å veilede foreldre til elever.
  75. I tillegg til vaksinering og annet smittevernarbeide mener jeg at tett oppfølging av svake familier er veldig viktig, med blant annet foreldreveiledning og styrking av foreldrene i foreldrerollen.
  76. Forebygging og samtaler, familiearbeid
  77. Å støtte og bidra til at brukere (store som små!) kan øve innflytelse på egen helse og trivsel.
  78. Sikre at barnet blir kontrollert innenfor "veileder" og etter behov ved utvikling og oppvekst. Sikre at barn og familie er ivaretatt i systemet ved å få den rette støtten der de trenger det
  79. Styrking av foreldreferdigheter, fokus på samspill, foreldrenes evne til å se barna sine, positiv grensesetting, oppfølging Ift psykisk helse, atferdsvansker i et familieperspektiv, hjelpe, veilede i gode mestringsopplevelser Ift foreldreferdigheter. Fokus på selvfølelse og mestring hos ungdom,
  80. Møte brukeren på behov og vere tilgjengelig
  81. Samtalegrupper om ulike tama, pubertetsundervisning, skilsmissegrupper, enesamtaler med barn, Forebyggende arbeid
  82. At vi møter elevens behov, at vi tenker vidt og helhetlig slik at best mulig tiltak kan tilbys.
  83. Forebyggende arbeid som omfatter flere elever må komme foran individuelle oppfølginger/tiltak.
  84. Å prioritere de som trenger hjelp på ungdomsskolen, fremfor å screene alle 8.klassingene.
  85. Det viktigste er vaksinasjon og det å følge opp familier som er utsatt og/eller har spesielle behov for oppfølging.
  86. Forebygging av psykososiale og emosjonelle vansker
  87. Å ha åpen dør for elever, å samtale med foreldre om utfordringer i oppveksten, undervisning om helse i klassene,
  88. Å være et lavterskeltilbud for ungdom som har behov for å snakke med noen, helst andre voksne. Være tilgjengelig.
  89. Smitteforebygging /vaksinering) er en viktig oppgave, men vel så viktig er det psykososiale arbeidet.
  90. Det psykososiale,der vi kan være med å avdekke og henvise videre.Være endel av skolens tverrfaglige team,der vi har fokus på elevens fysiske og psykiske helse.
  91. psykososiale
  92. Å møte elever og foresatte der de er med sine utfordringer, forebyggende som undervisning i ulike temaer
  93. Oppfølging av barn med ekstra utfordringer innenfor psykisk helse, barn som lever i vanskelige omsorgssituasjoner, innvandrerfamilier, sørge for godt tverrfaglig samarbeid, rask hjelp når foreldre henvender seg
  94. Møte med brukeren
  95. Å være en trygg voksen som er tilstede for de barna og unge som trenger det NÅR de trenger det. De lovpålagte oppgavene er også viktige, men det er synd at det er så små stillinger på skolene- de lovpålagte oppgavene blir det man i beste fall rekker.
  96. Følge opp dei som har behov for ekstra oppfølging, ikkje nødvendigvis du finner dei ved berre screening
  97. Å ha en åpen dør for elever og lærere til samtale/veiledning/ råd. Tverrfaglig samarbeid i vanskelige saker.
  98. Individuell oppfølgning etter behov og primærforebyggense arbeid
  99. I skolehelsetjenesten: tilgjengelighet/ "åpen dør"
  100. "Åpen dør-funksjon" og individuelle samtaler. Som oftest relatert til psykisk helse.
  101. Individuelle samtaler med ungdom som sliter psykisk.
  102. Alt er viktig, også de lovpålagte. De rutinemessige kontrollene er viktig. Tverrfaglig samarbeid er viktig i både skolehelsetjeneste og helsestasjonsarbeidet.
  103. Være støtte for ungdom som sliter
  104. Psykosoial oppfølging av enkeltelever.
  105. Kontaken med elev/ foresatte og mor/ barn-veiledning
  106. Målrettet oppfølging av utsatte familier og barn/unge.
  107. Oppfølging av familier som har spesielle behov eller barn som trenger litt ekstra
  108. Samtaler
  109. Vaksinering, pubertetsgrupper, oppfølging av barn og foreldre med spesielle behov, oppfølging av barn som sliter, samarbeid med skolen.
  110. Vaksinering, grupper, følge opp enkeltelever ut i fra behov.
  111. Å være en trygg, stabil voksen som ungdommene kan komme til med stort og dmått
  112. Forebyggende helsearbeid
  113. Å snake med de elevene som har mye å streve med.
  114. I tillegg til de lovpålagte så er det viktig at helsesøster har tid for" åpen dør", være tilgjengelig for elever, foreldre, lærere. Være mer tilstede slik at du er der når "de trenger deg"."Å, du skulle vært her i går,det var da jeg ville prate med deg", ”du er aldri her”, uttalelser fra elever. Kan følge opp enkeltsaker mye mer, mulig være mer blant elevene for eksempel i klassen, mulighet for mer tilbud og hjelp til lærerne, mulighet for å ha grupper, for eksempel skilsmissegrupper
  115. Trefftid og samtaletilbud til barn og ungdom på skulane. Undervisning og gruppetibud om seksualitet og rus.
  116. Jobbe forebyggende på skolen, være mer i skolemiljøet.
  117. Tilgjengelighet
  118. Vaksinasjon, Samspillsveiledning
  119. Fange opp de sårbare barna (psykiske utfordringer, syke foreldre, vanskelige skilsmisser, overvekt)
  120. Nok tid til oppfølging av elever og dermed nok ledige timer til raskt å ta imot de som kommer selv
  121. At vi forsøker å ivareta de behovene elevene har
  122. Nesten umulig spørsmål å svare kort på i en undersøkelse!!
  123. Å være tilgjengellig for mødre i barselperioden, å være tilgjengelig for elevene på skolen som har det vanskelig på forskjellige måter.
  124. Oppfølging av saker som dukker opp via elev, foreldre og lærere
  125. Forebyggende. Tidlig intervensjon av barn man bekymrer seg for.
  126. Drive med primærforebyggende arbeid
  127. "Jeg kommer i kontakt med flere elever som skader seg selv, strever med dårlig selvbilde, har angst etc, ønsker at vi kunne få til grupper for disse også. Mange elever ønsker samtale, mange tar kontakt, de har for eksempel opplevd at en av foreldrene har forsøkt å ta livet sitt igjen, at de blir slått hjemme, de lurer på om det er noe galt med dem fordi de hører stemmer, de blir mobbet, de forteller at mor og far som er skilt samarbeider dårlig og barna/ungdommen lider under dette, noen opplever at ingen ser dem og lytter til dem om hvordan de egentlig har det, ungdommer som lurer på hvorfor Norge ikke vil ha dem (ungdom på asylmottak som venter og venter på oppholdtillatelse), noen har stort lidelsestrykk og hvem har ansvar? Noen har altfor mye ansvar hjemme når mor/far er psykisk syk eller drikker for mye alkohol, noen har blitt voldtatt og helsesøster kan være den første som får denne informasjonen, noen får for lite omsorg hjemme selv om barnevernet har vurdert omsorgen som god nok. Dette er glimt fra en arbeidsuke."

(Sykepleien har redigert bort noen av kommentarene, blant annet for å ivareta anonymitet)

– 2-åringene blir skviset Forrige artikkel Dette svarer helsesøstrene til Sykepleien Neste artikkel