fbpx – De er alltid i alarmberedskap Hopp til hovedinnhold

Psykisk helse hos barn og unge – De er alltid i alarmberedskap

ENKLERE HJELP: – Vi må hjelpe ungdom til ikke å tro at de må skade seg selv eller gjøre seg selv sykere for å få hjelp, sier Nelli Kongshaug, leder for samtaletilbudet Kors på halsen. (Foto: Erik M. Sundt) Foto: erik m sundt

Kors på halsen får daglig henvendelser fra barn og ungdom i krise.

"Det jeg brenner mest etter er å skrike til jeg ikke har mer pust igjen. Skrike at alt ikke er bra. At grensene mine snart ikke tåler mer. Jeg tør ikke og det spiser meg opp innenfra. Hva faen skal jeg gjøre?"


"Foreldrene mine spør hver dag når jeg kommer hjem fra skolen: "Hvem har du vært med i friminuttene i dag, da?" og jeg lyver og sier "mange" men egentlig så er jeg bare ensom!!! Jeg har prøvd å ta livet mitt altfor mange ganger, men jeg har ikke klart det."


Dette er to innlegg fra ungdommer på det åpne forumet til Røde Kors' samtaletilbud "Kors på halsen". De er to av de 30 000 som henvender seg via forum, telefon, chat eller e-post hvert år. 10 prosent av barna og ungdommene forteller ting som tyder på at de lever i en krisesituasjon.


Les: Barn som velger døden

Les: Kognitiv førstehjelp


UNG-rappport

I den ferske undersøkelsen UNGDATA  har forskningsinstituttet Nova stilt spørsmål om livet til mer enn 40 000 ungdommer i alderen 13 til 16 år. Konklusjonen er at de unge i det store og hele er veltilpasset og trives på skolen. Men Nova-forskerne mener det er grunn til bekymring når det gjelder barn og unges psykiske helse:

  • Mange opplever stress og slit i hverdagen
  • Mange har søvnproblemer og føler håpløshet
  • Over 10 prosent har høyt nivå av depressive symptomer


Helt ufiltrert får Kors på halsen nærkontakt med det som oppleves som vanskelig blant barn og unge.
– Vi ser at det er et enormt press på mange. Dagens unge har en tilleggsbelastning: Kravet om å være "på" hele tiden. De skal lykkes i sosiale medier – chatte, kommentere, like, dele bilder – døgnet rundt – og det sliter på mange. Både de som tilsynelatende lykkes og de som ikke klarer det, sier Nelli Kongshaug, leder for samtaletilbudet.
En av fire som kontakter Kors på halsen på chat forteller om psykiske problemer. Selvskading, selvmordstanker og depresjon går igjen.

 

 

Forbigående plager vanlig

Det er ikke unormalt å ha hatt en psykisk lidelse en gang i løpet av barndommen. Undersøkelser viser at mer enn hver tredje 16-åring på ett eller flere alderstrinn har hatt så mange symptomer at det oppfylte kriteriene for en psykiatrisk diagnose som for eksempel en angstlidelse, en depresjon eller en atferdsforstyrrelse, ifølge Folkehelseinstituttet.

I de fleste tilfellene er likevel de psykiske symptomene forbigående. Men om lag 70 000 barn har så alvorlige symptomer at det tilfredsstiller kravene til en psykiatrisk diagnose. De aller fleste av disse trenger behandling.

Les: Angst mest utbredt

Får ikke nok hjelp

Får barn som sliter den hjelpen de trenger?

Minst 30 000 barn og unge mellom 4 og 18 år har en atferdsforstyrrelse. Tiltak som man vet virker, blir mange steder ikke tatt i bruk, viser en kunnskapsoppsummering  fra Folkehelseinstituttet, utført på oppdrag fra Barn-, ungdom- og familiedirektoratet. Barn og unge som ikke har blitt syke – ennå – har mangel på steder å henvende seg.

Da Sykepleien tidligere i år spurte 566 helsesøstre om å fortelle om de vanskeligste prioriteringene de måtte gjøre, var det å gi god nok hjelp til barn og unge som sliter psykisk et svar som gikk igjen.


– Stort lidelsestrykk

En av helsesøstrene i undersøkelsen beskriver en arbeidsuke slik:

Jeg kommer i kontakt med flere elever som skader seg selv, strever med dårlig selvbilde, har angst. Jeg ønsker at vi kunne få til grupper for disse. Mange elever ønsker samtale, de har for eksempel opplevd at en av foreldrene har forsøkt å ta livet sitt, at de blir slått hjemme, de lurer på om det er noe galt med dem fordi de hører stemmer, de blir mobbet, de forteller at mor og far som er skilt samarbeider dårlig, noen opplever at ingen ser dem og lytter til dem om hvordan de egentlig har det.

Videre forteller hun:
Det er ungdommer som lurer på hvorfor Norge ikke vil ha dem: Ungdom på asylmottak som venter og venter på oppholdtillatelse. Noen har stort lidelsestrykk. Noen har altfor mye ansvar hjemme når mor eller far er psykisk syk eller drikker for mye alkohol, noen har blitt voldtatt og helsesøster kan være den første som får denne informasjonen, noen får for lite omsorg hjemme selv om barnevernet har vurdert omsorgen som god nok, forteller hun og avslutter:

Dette er glimt fra en arbeidsuke.

I den ferske UNGDATA-rapporten forteller over ti prosent av ungdommene mellom 13 og 16 år om depressive symptomer. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

 


Vil bryte sirkelen

Eli Anne Willard er psykiatrisk sykepleier og jobber ved Kompetansesenter rus og psykisk helse, med lavterskeltilbud for barn og unge i Sarpsborg. Hun har lang erfaring med å jobbe i førstelinje med barn og unge som er eller står i fare for å bli psykisk syke.

– Mange barn som har foreldre med psykiske problemer og eller rusproblemer utvikler egne problemer dersom forebyggende tiltak ikke settes inn. Kompetansesenteret rus og helse her i Sarpsborg har som visjon at generasjonsoverføringer skal brytes, forteller hun.

Allerede i graviditet og spedbarnstiden satses det på tett samarbeid og oppfølging. Trygg tilknytning og godt samspill er det viktigste å få på plass. Som et pilotprosjekt får mødre med psykiske problemer og mødre med rusproblemer tilbud som består av mor-barn-gruppe, kveldskurs i "trygghetssirkelen" og individuell oppfølging ved behov.

– Større barn tilbys "barn av"-gruppe. Vårt motto er er at trygge barn blir trygge voksne, som blir trygge foreldre som får trygge barn, sier hun.


Sammensatte problemer

Hos Kors på halsen handler samtalene ofte om å finne ut hvem andre som kan hjelpe videre:

– Det viktigste vi kan gjøre er å lytte og forsøke å finne ut om barnet har noen i sitt nærmiljø de kan snakke med. Ofte lander vi på helsesøster. Det er et problem mange steder at helsesøster ikke er der når behovet er størst. På små steder kan det også være vanskelig å snakke med helsesøster fordi "alle kjenner alle", helsesøster inkludert.

Hvor kommer så det økende presset ungdommene opplever fra? Det er et stort spørsmål med mange svar.

Nelli Kongshaug i Kors på halsen forteller en typisk historie fra sin arbeidsplass:

– Det kan være en ung jente som ringer inn, og forteller at hun skader seg selv. Når vi nøster opp, får vi vite at hun føler seg ensom. Hun blir mobbet, både på skolen og digitalt. Hun får ikke sove, fordi hun hele tiden må sjekke mobilen og se om noen har skrevet noe stygt om henne, sier hun og legger til at mange ungdommer har et aktivt nattliv på nett. Det er viktig at foreldre og andre voksne vet dette.


Økende antall 

STOPP: Visjonen er at generasjonsoverføringer skal brytes, sier Eli Anne Willard. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Kongshaug har merket at det er vanskeligere å komme unna mobbesituasjonene. Før foregikk mobbing på et spesifikt sted – i skolegården, klasserommet eller på hjemveien. Det var for mange mulig å finne et geografisk sted som var trygt. Hjemme, for eksempel.

– Digital mobbing rammer annerledes. De fleste har mobilen med seg hele tiden. De tar den med inn på rommet, opp i senga, under puta. De har den på hele natten. Sover med den i hånda. Da er det ingen fristeder. Mobbingen kan ramme når som helst og hvor som helst. Mange av de som blir utsatt for digital mobbing går i konstant alarmberedskap: Har det kommet noen flere kommentarer? Hvem har "liket" hva?

Kongshaug er ikke overrasket over at de år for år ser en økning av henvendelser fra barn og unge
som sliter psykisk. Noe mener hun skyldes at det er enklere å ta kontakt på chat enn telefon. En annen forklaring på økende henvendelser er at det for noen blir for mye, at presset om å være vellykket og tilstede på alle arenaer hele tiden gjør ungdommer syke.

– En tredje forklaring er at vi er mer åpne om psykiske problemer enn før, og terskelen for å snakke om dem er lavere. Dette er flott, samtidig kan det også åpne opp for at vi lettere tror at vi er psykisk syke. Ungdomstida i seg selv er utfordrende, og det forteller
ofte barn og ungdom til Kors på halsen. Det mange da trenger er å få vite at det de sliter med er normalt, at de ikke er alene i verden i å føle seg for eksempel annerledes. Å få den bekreftelsen samtidig med å bli tatt på alvor, kan for mange være forebyggende.

– Det vi voksne også må forstå er at det å føle seg ensom, eller det å være redd for ikke å være god nok, oppleves som veldig alvorlig når du er ung. Vi må hjelpe ungdom til ikke å tro at de må skade seg selv eller gjøre seg selv sykere for å få hjelp. Det handler ofte om behovet for å bli sett og hørt og tatt på alvor, enten det er kjærlighetssorg eller selvskading. Det er utrolig viktig å bli sett av en voksen som bryr seg, sier hun.


Vil ha lavterskel og tverrfaglighet

Etter å ha jobbet så tett på barn og ungdom i flere år, er ikke Kongshaug i tvil:

– Jeg mener det er stor mangel på lavterskeltilbud der barn og unge er. Barn og unge vet ikke hvor de skal gå med problemene. 3000 av dem som kontakter oss er i en krisesituasjon.

– Som psykiatrisk sykepleier har jeg ofte undret meg over at ikke vår kompetanse er mer etterspurt når det kommer til tverrfaglig arbeid overfor barn og unge, sier Eli Anne Willard.

VIL BIDRA:  – Jeg har ofte undret meg over at psykiatriske sykepleiere ikke er mer etterspurt i tverrfaglig arbeid med barn og unge, sier Eli Anne Willard. (Foto: Privat)

Barneombudet bekymret Forrige artikkel Hvilke barn blir syke? Neste artikkel