fbpx 1000 elever uten helsesøster Hopp til hovedinnhold

1000 elever uten helsesøster

Kuben videregående skole i Oslo med rundt 1000 elever åpnet i august uten noen fast ansatt helsesøster.

Da Sogn videregående skole i Oslo med rundt 1200 elever ble lagt ned våren 2013 hadde skolen 1,6 helsesøster i fast stilling, pluss en klinisk pedagog i halv stilling. Da skolen ble flyttet til Bjerke bydel og åpnet som Kuben videregående skole i august i høst, var antallet elever bortimot det samme. Det var også antallet lærere, mens skolehelsetjenesten glimret med sitt fravær.

Bydel Bjerke hadde ikke sørget for at denne store skolen – med mange elever med svært ekstraordinær bakgrunn – hadde ansatt noen til å ta seg av skolehelsetjenesten.

 – Dette er en situasjon vi slett ikke er fornøyd med, sier rektor Kjell Ove Hauge ved Kuben videregående skole.

 Like etter åpningen i august ble skolen tildelt en helsesøster i midlertidig deltidsstilling. 

– Vedkommende ble syk like etter åpningen, og i dag har vi ingen, fortalte Hauge til Sykepleien tirsdag. 

Han viser til at bydelen jobber med å ordne opp i situasjonen.

 – Først i desember kan vi håpe på få en helsesøster på plass. Det er altfor sent. Vi har akutt behov for minst en stilling på full tid. Daglig står det elever som banker på helsesøsters dør for å få hjelp, sier han. 

 

Frustrasjon  

– Vi må bruke ressursene etter behov, sier resultatsjef for forebyggende tjenester i Bydel Bjerke, Anne Svello Knoph. 

Da Sykepleien tok kontakt med Bydel Bjerke onsdag kunne Knoph opplyse at skolen vil få en helsesøster i 60 prosents stilling allerede denne uken.

 – Fra 1. november er det ansatt en helsesøster i full stilling, sier hun og understreker:

– Intet er statisk – selv om dette er planen i dag kan alt endres. Helsesøstrene er ikke ansatt på noen bestemt skole, men i bydelen, sier hun. 

Knoph medgir at situasjonen på Kuben videregående skole har skapt frustrasjon. 

 

Ingen minstekrav  

Den uholdbare situasjonen ved Kuben videregående skole skyldes blant annet at det er fylkeskommunene som har ansvaret for våre videregående skoler, mens skolehelsetjenesten er kommunenes ansvar. 

Skolehelsetjenesten er lovpålagt gjennom kommunehelsetjenesteloven, men det finnes ingen minstekrav til tjenesten. Helsedirektoratet anbefaler minst en helsesøster per 800 elever.  

 

180 millioner over statsbudsjettet  

Den rød-grønne regjeringen har økt bevilgningen til helsestasjon- og skolehelsetjenesten med 180 millioner kroner i sitt forslag til statsbudsjett.  Helsedirektoratet anslår i sin egen kartlegging at det mangler minst 860 helsesøsterårsverk.

Astrid Grydeland Ersvik, leder av helsesøstrene i Norsk Sykepleierforbund, understreker at 180 millioner kan være en god start, men er redd mye forsvinner på veien.

– Så lenge staten ikke øremerker bevilgningene til helsestasjon- og skolehelsetjenesten er jeg redd vi ser liten økning i antall helsesøstre rundt om i kommunene, sier hun.

Alle de politiske partiene har i løpet av valgkampen lovet styrking av skolehelsetjenesten. Det gjelder både Høyre, Frp, Krf og Venstre. Venstre har lovet en opptrappingsplan på 1000 nye helsesøstre over fire år. SV har lovet1500 nye stillinger. 

Grydeland Ervik håper den nye regjeringen trapper opp tilskuddet, samt øremerker bevilgningen.

 

For få helsesøstre  

Søkermassen til helsesøsterutdanningen er stor og det er et trangt nåløye å komme gjennom. Tross dette er det mange nyutdannede helsesøstre som ikke får jobb, forteller Grydeland Ersvik. 

Rundt 40 prosent av landets helsesøstre jobber i andre yrker eller har andre funksjoner, ifølge tidligere undersøkelser.

 

 

– Manglende styring, mener Helsedirektoratet Forrige artikkel Sykepleien TV: Helsesøster på Kattem helsestasjon forteller om vanskelige valg Neste artikkel