– Trist lesning
Leder for Landsgruppa av Helsesøstre, Astrid Grydeland Ersvik, synes Sykepleiens undersøkelse er trist lesning. Men hun er ikke overrasket.
– Er det mulig for helsesøtre å utføre alle oppgaver de er pålagt?
– Nei. Ikke hvis man ønsker kvalitet på tjenesten, sier leder av NSFs landsgruppe av helsesøstre, Astrid Grydeland Ersvik.
– Hva kan helsesøstrene selv gjøre for å få utført disse oppgavene?
– Helsesøstre kan bli tydeligere på prioriteringer. Vi må konsentrere oss om pålagte oppgaver og sende fra oss resten. Men det er ikke til å komme bort fra at helsesøstre opplever reell tidsnød i hverdagen. Ressursene er for få i forhold til oppgavene, sier Grydeland Ersvik.
Vanskelige valg
Helsesøstrene forteller i undersøkelsen med egne ord om hva som må velges bort når tiden ikke strekker til. Til sammen har Sykepleien mottatt over 1000 situasjonsbeskrivelser fra helsesøstre om de vanskelige valgene de må gjøre. Det som går igjen er at mange av helsesøstrene:
- Må avvise fortvilte barn i døra
- På grunn av tidspress leverer sene rapporter til barnevernet og andre instanser
- Ikke har tid til å følge opp barn og familier som de vet sliter
Eksempler på de vanskeligste prioriteringene:
«Når elever står i døråpningen min og spør om å få snakke med meg, helt oppløst i tårer og med tydelig behov for en å snakke med og jeg må avvise dem på grunn av at jeg for eksempel må i et møte. Det føles litt meningsløst!»
«Enkeltsamtaler med elever som har behov for et pusterom i en vanskelig hverdag. Når disse barna må vente på samtaler på grunn av dårlig tid, gjør det vondt.»
«Tenker det er mange ting vi ikke får med oss fordi vi har for lite tid, dette kan jo ha alvorlige konsekvenser i for eksempel barnevernssaker.»
Les flere av svarene fra undersøkelsen her.
– Trist
– Hva slår deg etter å ha lest svarene fra helsesøstrene?
– Det er trist lesning. Ikke minst at beskrivelsene av tidsnød er så gjennomgående, og at barn og unge ikke får de tjenestene de har krav på, sier Astrid Grydeland Ersvik.
– Overrasket?
– Nei. Undersøkelsen bekrefter det vi vet.
Ifølge Grydeland Ersvik er det verst i skolehelsetjenesten.
– Når man må prioritere, prioritere man de minste.
– Hva må gjøres?
– Både helsestasjon og skolehelsetjeneste må styrkes dersom vi skal få gjort de oppgavene vi er pålagt å gjøre. Regjeringen må levere en økonomisk opptrappingsplan, sier hun.
– Regjeringen har penger til det den vil. Den ville ha en fastlegeordning, det fant den penger til. Et annet eksempel er psykologer. Vil regjeringen styrke helsesøstertjenesten, må penger på bordet, sier hun.
0 Kommentarer