– 2-åringene blir skviset

FOR LITE TID: 7 av 10 spurte helsesøstre unnlater å stille spørsmål, fordi de ikke har tid til å følge opp svaret, viser en undersøkelse Sykepleien har gjort blant 566 helsesøstre på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten. Helsesøster og NSF-tillitsvalgt Anne P. Åsheim (bildet) ved Kattem helsestasjon har overfylte avtalebøker.

Inne på venterommet på Kattem helsestasjon på Heimdal i Trondheim fylles det opp av babyer som venter på å bli vaksinert, veid, målt og vurdert.

Helsesøstrene her har fulle avtalebøker. I 2009 ble det kuttet i helsesøstertilbudet i Trondheim kommune. Årsaken var at kommunen hadde en stor utfordring med å få budsjettet i balanse etter uventet inntektstap i 2008.

– Skolene mangler 33

– Vi mangler blant annet 33 helsesøsterårsverk for å kunne dekke tilbudet som Helsedirektoratet anbefaler til i barneskolen, sier hovedtillitsvalgt i Trondheim kommune, Gørill Tranås.

Kommunaldirektør i Trondheim, Gunn A. Røstad, viser til at bystyret de siste tre årene har bevilget til sammen 6 millioner kroner for å øke antall helsesøstre i skolen. Det er også vedtatt at det i 2013 skal opprettes fire nye stillinger i barneskolen.

Men det er likevel for få helsesøstre på helsestasjon, ungdomskolen og på videregående skole. Til tross for dette har bystyret gjennom flere prosjekter pålagt helsesøstrene flere oppgaver i året som kommer:

I tillegg til de lovpålagte oppgavene skal helsesøstrene i helsestasjonene nå reise ut til barnehagene for å gjennomføre 2- og 4-årskontrollene. Dette tar dobbelt så lang tid å gjennomføre som om de hadde gjort det på helsestasjonen. De skal også gjennomføre kartlegginger for å avdekke rus, vold og psykisk sykdom hos de voksne – tiltak som kan forebygge problemer hos barna dersom de blir oppdaget tidlig.

– Gode tiltak som vi svært gjerne skulle gjennomført. Men prosjekter er satt i gang uten konsekvensanalyse. Det betyr at vi ikke har fått ekstra tid til rådighet for å gjøre dette, sier helsesøster og NSF-tillitsvalgt Anne P. Åsheim ved Kattem helsestasjon.

Helsesøstrene må derfor foreta en tøff prioritering mellom barna: Kun 4-åringer i kommunale barnehager får besøk. Og 2-åringene som ifølge prosjektet også skal få besøk i barnehagen, må vente. I tillegg er de nederst på prioriteringslista for å komme til time på helsestasjonen.

Dårlig ernærte

– 2-åringene våre blir skviset. Det er uheldig. En del 2-åringer går ikke i barnehage og blir derfor ikke sett av noen offentlige instanser. Dersom et slikt barn sliter eller har foreldre med for eksempel rusproblemer, sier det seg selv at det ikke er bra å måtte vente i lang tid før vi får til et møte. Vi melder avvik på alle 2-åringer som ikke blir innkalt til time innen den lovpålagte fristen. Timebøkene er så fulle at vi jevnlig må ringe foreldre til 2-åringer og be dem om å utsette timen enda mer, slik at andre som haster mer får komme til.

– Vi ønsker å bruke mer tid på avdekking og oppfølging av vekt-, amme- og ernæringsutfordringer hos de aller minste.

Sekretærene strever med å finne tid til oppfølging av for eksempel dårlig ernærte nyfødte. Mange av disse blir oppdaget under nok en ny lovpålagt oppgave: Veiing og måling av hodeomkrets på dag 7–10 etter fødsel.

Fortere og fortere

På venterommet er det både pludring og gråt. Matheo på fem måneder blir ropt opp.

– Liker han bedre å ligge på magen? spør helsesøster Åsheim mens hun sitter på kne på en matte på gulvet og observerer Matheo. Han likte ikke mageleiet så godt ved forrige konsultasjon.

Mor kan glad fortelle at han nå ligger både på magen og ryggen. I dag skal han få vaksine. Første stikk i låret går uten protester, grensen nås ved stikk nummer to.

Etter Matheo kommer Theo. Og så Birk. Helsesøstrene på Kattem helsestasjon roper opp navn etter navn.

Anne P. Åsheim prøver å være til stede i alle samtaler og konsultasjoner, men ser samtidig at det må gå fortere og fortere i svingene.

Vanskelige valg

På helsestasjonene i Heimdal har de blitt enige om å nedprioritere førfødselsamtaler, fordi de ikke har tid nok.

– Jordmor kan sende melding til oss dersom en gravid trenger ekstra oppfølging på grunn av psykisk sykdom, rus eller andre utfordringer. Disse har vi rett og slett ikke tid til å innkalle til en samtale før fødselen.

Anne P. Åsheim viser til konkrete dilemmaer de blir stående i:

En jordmor har henvendt seg til helsestasjonen for å få til tettere oppfølging av en mor med et nyfødt barn. Hun har flere barn fra før, og familien får støttetiltak fra barnevernet. Mor har fått plass på familieavdeling. Svangerskapet har vært spesielt utfordrende med flere sykehusinnleggelser, og mor har tidligere slitt med fødselsdepresjon.

– Denne moren må nok prioriteres. Det betyr at en 2-åring må vente enda lenger.

Et annet eksempel er en ung gravid kvinne som venter sitt første barn. Hun er ikke sammen med faren, og vil bli aleneforsørger. Kvinnen sliter psykisk, blant annet med suicidalforsøk og spiseforstyrrelser. Før fødselen ønsker hun et møte med jordmor, foreldrene og helsesøster for å planlegge fremtiden.

– Dette barnet er ikke født ennå, så vi har ikke noe formelt ansvar. Så dette er dessverre et eksempel på en førfødselsamtale vi ikke har tid til å ta.

Åpen dør er lukket

Også skolehelsetjenesten sliter:

– I 3. klasse skal vi egentlig ha grupper om egenomsorg og grensesetting. Disse gruppene blir det ofte ikke tid til, sier Åsheim.

– Vi vet at mange barn blir utsatt for seksuelle overgrep, og for disse elevene kunne en slik time vært et første skritt på veien for å fortelle noen om det. Men så har vi ikke tid. Det heter seg at vi skal ha åpen dør. Dessverre er den altfor ofte lukket.

Meningsløs veiing

– Vi veier skolebarna for å avdekke fedme. Men hva gjør vi med de barna som ikke er sykelig overvektige, men i faresonen? Det er uklart hvem på kommunalt nivå som har ansvar for oppfølgingen. Det kan oppleves meningsløst å bruke mye tid på veiing, når det ikke er noe avsatt tid til å følge opp det vi finner. Veilederen sier at ansvaret er på førstelinje, men systemet for oppfølging er ikke på plass, og ressursene er heller ikke der, sier Åsheim.

Helseopplysning for å hindre sykdom og skjevutvikling blir det for lite tid til. I Heimdal blir også de såkalte nytilflyttsamtalene prioritert bort. Dette gjør at helsesøstrene går glipp av muligheten til å snakke med barna og foreldre om viktige forhold i familien som helsesøster bør vite om. Mistrivsel og problemer med å tilpasse seg på ny skole for den nye eleven blir da heller ikke fanget opp.

– Vi tviler på om vi klarer å avdekke og oppdage alt vi skal. Når sekken er såpass full, hender det at vi intuitivt velger ikke å se, fordi vi ikke har tid til å oppdage noe nytt som krever oppfølging, sier hun.

– Vi tenker at brukerne ikke får det de bør få, de får standard eller dårligere oppfølging. Det gjør noe med oss helsesøstre, vi trives ikke med å ha det slik.

Tar med jobb-bekymringer hjem

– Forebygging og helseopplysning er det helsesøster er eksperter på. Vi møter så å si 100 prosent av befolkningen. Det er en forventning om at vi skal kunne brukes til forebyggende arbeid.

Ved Kattem helsestasjon og flere av de andre helsestasjonene i bydelen begynner presset å sette sitt preg på personalet. Verneombudet er koblet inn.

– Arbeidssituasjonen har ført til sykefravær og mistrivsel med å ha det så travelt på jobben. Flere melder til meg at de unngår å stille spørsmål til brukerne, fordi de vet at de ikke har mulighet til å følge opp. Mange tar med seg bekymringene på fritiden, de klarer ikke å legge vekk tanken på uløste oppgaver når de kommer hjem, sier Åsheim.

– Vil ikke bli nedprioritert

Ute på venterommet kler mamma Ida Therese Alstad på lille Matheo. Sprøytestikkene er allerede glemt, smilet er på plass igjen. Matheo er en frisk og sunn gutt som følger alle milepælene. Hvordan ville mor reagert dersom hennes sønn ble rangert nederst på helsesøsters prioriteringsliste ved for eksempel 2-årskontrollen?

– Det hadde jeg ikke likt. 2-årskontrollen skal jo tas for å kunne se hvordan barnet ligger an i forhold til forventet utvikling. Den muligheten forsvinner jo dersom man må vente altfor lenge.

SYKEPLEIEN TV: Helsesøster Anne Åsheim i Heimdal bydel i Trondheim forteller om de vanskelige prioriteringene hun og kollegene må gjøre hver dag.

aknbh@sykepleien.no