fbpx Ber ledige sykepleiere om å registrere seg i nasjonalt koronaregister Hopp til hovedinnhold

Ber ledige sykepleiere om å registrere seg i nasjonalt koronaregister

Intensivsykepleiere
ØNSKET: Er du en ledig intensivsykepleier? Eller annen spesialsykepleier? Da kan du melde deg til Covid-19-arbeid i det nasjonale koronaregisteret.  Illustrasjonsbilde: Marit Fonn

Flere sykepleiere som ikke jobber i yrket, inkludert intensivsykepleiere, skal allerede ha mottatt en SMS fra Helsedirektoratet. Budskapet er: Registrer dere i den nye nasjonale portalen.

Mangelen på intensivsykepleiere er slått fast lenge før koronaen kom til landet.

Sykepleien skrev forrige uke at Helsedirektoratet kartlegger tilgjengelige sykepleiere og forbereder et register der helsepersonell kan melde seg.

Nå ser dette dagens lys:

– Helsedirektoratet har etablert en portal der helsepersonell som ikke allerede er i jobb i et helseforetak eller kommune, bes om å registrere seg, forteller Randi Moen Forfang, avdelingsdirektør for personell og godkjenning.

Her finner du portalen for det nasjonale registeret.

Randi Moen Forfang, Helsedirektoratet
GIKK FORT: – Vi ser allerede at flere har registrert seg, det gikk veldig fort, forteller Randi Moen Forfang i Helsedirektoratet. Foto: Rebecca Ravneberg

Har sendt til rundt 1000 i første runde

– For ikke å overbelaste systemet i starten, har det foreløpig bare gått ut invitasjoner til grupper av helsepersonell.

I første runde ble meldingene sendt til rundt tusen sykepleiere.

– Vi ser allerede at flere har registrert seg, det gikk veldig fort å få inn de første, forteller hun.

For å finne frem til rette personer har Helsedirektoratet brukt både Helsepersonellregisteret og innhentet informasjon fra skoler og universiteter.

Her er oversikt over sykepleiere og studenter Helsedirektoratet har skaffet seg. Forfang tar forbehold om at registreringene er riktig utført.  

Sykepleiere
Kilde: Helsedirektoratet

Frivillig ordning

– I og med at dette er en frivillig ordning, vil vi at de selv skal registrere seg, så vi kan bruke dem som registrerer seg i første omgang. Blir det behov for mange, vil vi kanskje ta flere runder med å melde direkte.

Etter hvert vil det bli kunngjort bredt at helsepersonell som er ledig, bes om å registrere seg.

– Lenke vil bli lagt ut på våre nettsider en av de nærmeste dagene.

Formidler videre til tjenestene

Randi Forfang forteller at i går kveld, altså 24. mars, ble det sendt ut SMS-invitasjoner til mange sykepleiere, inkludert intensiv- og anestesisykepleiere.

– Vi håper mange registrerer seg i den nasjonale portalen. Disse vil også få invitasjon på e-post, sannsynligvis 25. mars. Lister over dem som er registrert som tilgjengelig helsepersonell, vil bli formidlet videre til tjenestene, sier avdelingslederen.

Hun legger til:

– Hvis de som registrerer seg, endrer status, det vil si blir ansatt, ber vi om at profilen i den nasjonale registreringen oppdateres.

Forfang viser til at også mange kommuner og helseforetak har etablert sine egne rekrutteringsløsninger der helsepersonell kan melde seg.

Forfang har sin siste dag i karantene. Der ble hun satt fordi en av lederne fikk påvist covid-19.

– Karantenen har jeg overholdt veldig strengt, selv om jeg ikke har vært syk selv. Og det må alle gjøre for å hindre videre smitte, sier avdelingsdirektøren.

Faggruppeleder: – Kjempefint hvis de får dette til

Paula Lykke, faggruppeleder for intensivsykepleierne, er positiv til dette nasjonale registeret:

– Jeg syns det er interessant å høre at de prøver å finne intensivsykepleierne som er ute av det offentlige helsevesenet, og dem trenger vi nå. Det er veldig bra, sier hun.

– Kjempefint hvis de får dette til, med god logistikk og at alle lover og regler følges. Så vidt jeg vet, dreier ikke dette seg om beordring.

Paula Lykke, leder for Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for intensivsykepleiere.
FINNE DE RETTE: – Problemet er at sykehusene får så mange henvendelser fra alle slags helsepersonell. Nå gjeldet å ha rett personell på rett sted til riktig tid, påpeker faggruppeleder Paula Lykke.   Foto: Marit Fonn

Men hun spør seg om ikke det burde vært et slikt register allerede:

– Når krisen inntreffer, og sykehusene trenger personell, er ikke det i siste liten?

– De lurer på hvor de kan ta et oppfriskningskurs

Paula Lykke har fått flere henvendelser fra frustrerte medlemmer som har vært ute av yrket en stund.

– Det har vært et jevnt sig. Kanskje jobber de privat, eller de er permitterte og ønsker seg tilbake til yrket. De vet at det mangler intensivsykepleiere, men er kanskje ikke kvalifiserte uten å oppdatere seg. De lurer på hvor de kan ta et oppfriskningskurs.

De strever også med å finne ut hvor de skal henvende seg.

Redde for å forsvinne i bunken

– Det er en jungel av kanaler der man kan melde seg inn. Det gjelder andre sykepleiere også. Hvis de melder seg inn, får de kanskje ikke svar med en gang, og de er redde for at de forsvinner i bunken, sier hun.

– Problemet er at sykehusene får så mange henvendelser fra alle slags helsepersonell som har lyst til å bidra. Jeg vet at det er stor pågang på HR-avdelingene, og ledere er opptatt med logistikk.

Nå gjelder det å ha rett personell på rett sted til riktig tid, påpeker faggruppelederen.

– De vet hva som møter dem på intensiven

– Men kan en intensivsykepleiere som har vært ute av yrket noen år gjøre en forsvarlig jobb?

– Er du utdannet intensivsykepleier, da har du grunnkunnskapen. Du vet hva som forventes av deg, og hva du kan forvente å møte. Du har vært i en intensivsituasjon før. Det er bedre å bruke en intensivsykepleier enn å starte helt på blankt. Det er ikke sånn at man bruke en rørlegger som bilmekaniker fordi de mangler bilmekanikere, sier Paula Lykke.

– Hvor mange har kontaktet deg?

– 25, kanskje. Alle skal med! sier faggruppelederen.

Må veiledes inn på rett nettside

Sykepleien har kontaktet de regionale helseforetakene og spurt om sykehusene i regionene samarbeider om å få fatt i intensivsykepleiere og andre sykepleiere for tiden.

Flere viser videre til at de enkelte sykehus averterer på ulikt vis for å tiltrekke seg nødvendig personell. Mange melder seg også. Kommunikasjonsrådgiverne viser til sykehusenes nettsider.

Men der er det ikke lett å finne ut hvor man eventuelt skal melde seg. Guiding må til.

I Helse Midt-Norge veiledes Sykepleien frem til denne nettsiden:

Over 1000 personer har meldt seg som helsepersonell i Midt-Norge

Og med hjelp fra Helse Vest klikker vi oss frem til denne:

Sjukehusa treng di hjelp!

OUS: Annonserer etter alle grupper sykepleiere

Fra Oslo universitetssykehus (OUS) får Sykepleien svar på våre spørsmål i en e-post:

– Hvor og hvordan kan intensivsykepleiere utenfra nå melde seg til tjeneste ved OUS?

– Det ligger annonse ute i WebCruiter for alle grupper sykepleiere, inkludert spesialsykepleiere. Alle som tar kontakt direkte med en intensivseksjon, følges også opp, skriver Sigrid Ingeborg Rannem, leder for intensivavdelingen.

– Hva gjør OUS for å øke antallet tilgjengelige intensivsykepleiere?

– Det finnes ingen hurtigutdanning av intensivsykepleiere. Men vi vurderer fortløpende å be intensivstudenter om å tre inn i lønnede arbeidsforhold, skriver hun.

Tilbyr opplæringspakke

– Vi har kartlagt alle ansatte i OUS som i dag ikke jobber klinisk, men som har sykepleierautorisasjon. Vi sjekker ut om de har relevant formal- og realkompetanse innenfor feltene operasjon, intensiv, anestesi, overvåkning og barnesykepleie, for å tilby disse en opplæringspakke, forteller Sigrid Ingeborg Rannem i e-posten.

Alle spesialsykepleiere fra spesialitetene operasjon, anestesi og intensiv, på tvers av klinikker, avdelinger og seksjoner, er invitert inn til opplæring og workshops, slik at de kan bistå intensivsykepleierne på intensiv når eller hvis det blir travelt.

– Vi kartlegger også pensjonerte ansatte, i tilfelle noen har ønske om å tre tilbake i stillingen sin og bidra for en periode, skriver avdelingsleder Sigrid Ingeborg Rannem.

Les også:

Korona: – Det er mangel på intensivsykepleiere vi frykter mest

Sykepleier i smittevernklær
KAN BLI MANKO: Det er særlig åndedrettsvern som det fryktes mangel på.  Illustrasjonsbilde: Line Møller, VG, Scanpix NTB

– Hvis du står «bedside» i åtte–ti timer uten å være sikker på om det er nok smittevernutstyr når neste pasient kommer, kan man bli usikker. Den usikkerheten er ikke god, sier faggruppeleder for intensivsykepleierne.

– Det er mangel på kvalifisert personell fremover vi frykter mest. Men også at det kan bli mangel på smitteutstyr, sier Paula Lykke, leder for Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for intensivsykepleiere.

Helsedirektør Bjørn Guldvog bekrefter at mangel kan oppstå:

– Det er ikke nok smitteutstyr fremover i tid, sa han på en pressekonferanse i dag, 6. mars.

 – Vi trenger hjelp for å få mer utstyr til smittevern. Mer leveranser, eventuelt alternative løsninger på plass, sa Guldvog.

Lykke skjønner at sykepleiere og andre kan bli bekymret over manko på smitteutstyr.

– Hvis du står «bedside» i åtte–ti timer uten å være sikker på om det er nok smittevernutstyr når neste pasient kommer, kan man bli usikker. Eller du skal hjem til barna dine, eller besøke din mor. Den usikkerheten er ikke god, sier hun.

Paula Lykke, leder for Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for intensivsykepleiere.
FINNE DE RETTE: – Problemet er at sykehusene får så mange henvendelser fra alle slags helsepersonell. Nå gjeldet å ha rett personell på rett sted til riktig tid, påpeker faggruppeleder Paula Lykke.   Foto: Marit Fonn

Kan gå 98 åndedrettsvern per pasient på en uke

Særlig åndedrettsvern vil bli mangelvare, ifølge Paula Lykke.

Hun lager et lite regnestykke og tar utgangspunkt i at et åndedrettsvern gir full beskyttelse i maks åtte timer:

– En intensivpasient trenger kanskje tre intensivsykepleiere ved sengen, tre skift i døgnet. Det blir ni åndedrettsvern på ett døgn bare på sykepleierne, konstaterer hun, og fortsetter:

– Så skal kanskje røntgenlegen, andre leger og pårørende innom pasienten. På en pasient på ett døgn kan det glatt gå 14 masker.

Det blir 98 på en uke per pasient.

– Hvis man tenker at det kan bli behov for 300 intensivsenger eller mer … Det er så store tall. Og antallet masker er en ting, men tenk på antallet personell?

(Les nederst i saken om mangel på åndedrettsvern på Haukeland sykehus.)

«Alle mann til pumpene»

– Derfor må det være mulig å kalle inn alle mann til pumpene på en effektiv måte. Jeg kjenner mange intensivsykepleiere som gjør andre ting enn å utøve sin spesialitet. Jeg er en av dem, sier Paula Lykke.

Hun viser til utbruddet av svineinfluensa i 2009:

– Det ble kjøpt inn medisinskteknisk utstyr for å øke kapasiteten. Også da manglet det kompetent personell.

– Problemet er at hvis ingen kan håndtere utstyret, er vi like langt. Man kan ikke trene opp hvem som helst. Hvis pasientene er så dårlige at de trenger respirator, trengs det annet medisinskteknisk utstyr i tillegg. Det er de situasjonene vi intensivsykepleiere er utdannet for å stå i. Det holder ikke med et treukers krasjkurs, sier Lykke.

Redd for panikk

– Hva er din aller største bekymring nå?

– At panikken skal spre seg, og at pågangen på intensivplasser blir for stor, sier Lykke, som tidligere har jobbet på intensivavdelingen på Aker sykehus.

– Det vanlige livet går jo sin vante gang. Det er like mange som ellers som får hjerteinfarkt, som krasjer i bil, som får sepsis. Koronautbruddet er et parallellunivers. En pasient med covid-19 er ikke annerledes enn andre pasienter på intensivavdelingen.

Foreløpig er ingen av de koronasmittede innlagt på norske sykehus.

– Hvem må ut, da, hvis de kommer?

– Dette vil være en medisinsk vurdering. slik det alltid er. Intensivavdelingene drifter alltid med beredskapssenger, for å være beredt på akuttpasienter, men ikke i så stort omfang som noen snakker om. Å ha akuttberedskap er dyrt, sier hun.

Vet ikke hvor intensivsykepleierne er

– Du er selv frikjøpt som faggruppeleder i 100 prosent stilling. Stiller du på gulvet hvis det blir behov?

– Hvis jeg blir innkalt, må jeg det, sier faggruppelederen.

– Har du lyst?

– Jeg er ikke noe redd for det, jeg frykter ikke koronaviruset.

– Problemet oppstår hvis koronasituasjonen eskalerer slik at alle landets intensivsykepleiere trengs, for vi har ingen nasjonal oversikt eller register over hvor de er.

Alle spesialsykepleiere har kun autorisasjon som sykepleier, på lik linje med alle andre sykepleiere, påpeker Lykke:

– I Helsepersonellregisteret står jeg bare oppført som sykepleier. Det fins ikke noe nasjonalt register over oss.

Det samme gjelder for eksempel operasjons- og anestesisykepleierne.

Har 3000 medlemmer

– Blir det behov for hurtig mobilisering, kan ikke myndighetene bare sende sms-er og kalle inn alle spesialsykepleiere. Hadde vi hatt et godt system, kunne vi det.

Hun viser til at det opp til arbeidsgiverne hvordan de vil registrere sine spesialsykepleiere.

– Intensivsykepleier er ingen beskyttet tittel.

Sykepleierforbundet, som ofte har påpekt mangelen på spesialsykepleiere, har heller ingen eksakt oversikt over antallet spesialsykepleiere.

– Men faggruppen din har kanskje en liste?

– Bare over dem som frivillig har meldt seg inn hos oss. Vi er bare 3000 medlemmer.

– Totalt da, hva tror du?

– Vet ikke, vi prøvde å telle da vi laget en rapport om spesialsykepleiere i 2017. Den gir bare en viss pekepinn. Vi måtte ringe rundt, sier Lykke.

– Vi var hos statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helsedepartementet for å snakke om det fremtidige behovet for spesialsykepleiere. Så de er klar over situasjonen, sier Lykke.

– Jeg kan ikke offentliggjøre faggruppens liste, på grunn av personvernet. Jeg kan ikke gå ut med hvem som er fagorganisert. Dette må myndighetene ta tak i.

I 2018 kom den nye personvernlovgivningen der kravene for å behandle personopplysninger ble innskjerpet.

Ikke lett å definere

Lykke tror heller ikke de enkelte sykehusene har oversikt over hvor mange intensivsykepleiere de har ansatt. Dessuten er det ikke alltid lett å definere hva som er en intensivavdeling.

– Nå ser vi viktigheten av å ha en spesialistgodkjenning, som vi lenge har ønsket oss. Da ville vi stått i et register. Vi må kunne mobilisere raskt, ser vi nå, når viruset sprer seg. Men vi vet altså ikke hvor sykepleierne er. Og hvilke kanaler skal man bruke hvis det blir krise?

Tyverier av utstyr

Munnbind er blitt ettertraktet og selges på Finn.no. Tyver har også vært på ferde på Rikshospitalet og forsynt seg.

– Nå har de begynt å låse inn munnbind på medisinrommet, forteller hun.

– I mangel på nasjonale retningslinjer, lager sykehusene sine egne, der gjenbruk kan være et alternativ. Men vi vet ikke hvor sikre metodene er hvis de ikke er prøvd ut. Jeg blir litt usikker. I utgangspunktet er ikke engangsutstyr å anbefale til flergangsvruk, sier Lykke.

På OUS har det for eksempel kommet ny rutine for gjenbruk av åndedrettsvern.

Den heter: Begrensning i bruk av åndedrettsvern ved truende forsyningssvikt

– Når legen, annet personell eller pårørende er ferdig med pasienten, skal han eller hun ta det av seg, legge det i en pose, skrive navn og dato og gjenbruke det, uten å desinfisere det, neste gang. Det skal visstnok være sikkert. Men er det det? lurer Lykke.

Haukeland: – Åndedrettsvern mangler mest

– Det er åndedrettsvern som mangler mest per nå, bekrefter kommunikasjonsrådgiver Camilla Crone Leinebø på Haukeland universitetssjukehus i en e-post.
– Det finnes en del til sammen i helseregionene og regner med at disse vil bli fordelt etter behov. Vi har også fått tak i noen ekstra som vi får i dag.

– Ellers er det vanskelig å vite om det vil mangle andre kritiske produkter for sykehusdriften fremover, men vi jobber kontinuerlig med å kartlegge vareforsyning, ha oversikt og tilgang på kritisk utstyr og varer, skriver hun i e-posten.

Hva gjør intensivsykepleierne? Hvor jobber de?

Se hvordan Riksrevisjonens beskriver de komplekse arbeidsoppgaver intensivsykepleiere kan ha:

Intensivsykepleiere

Intensivsykepleiere er autoriserte sykepleiere med spesialisering i intensivsykepleie.

De behandler pasienter som er akutt, kritisk eller livstruende syke og er i en tilstand som kan endre seg raskt.

Mye av en intensivsykepleiers arbeid består i å kontinuerlig overvåke og pleie pasienter som har behov for dette for å opprettholde livsviktige funksjoner. Intensivsykepleiere jobber tett med andre i helsesektoren, som for eksempel anestesileger, fysioterapeuter, kirurger og liknende.

Intensivsykepleiere arbeider på mange ulike avdelinger på sykehus, for eksempel i akuttmottak og ved intensiv-, postoperativ-, overvåknings-, barneintensiv-, nyfødt- og brannskadeavdelinger.

Kilde: Riksrevisjonen