fbpx Dette er kanskje krig, men sykepleiere skal ikke være kanonføde Hopp til hovedinnhold

Dette er kanskje krig, men sykepleiere skal ikke være kanonføde

I krisetider er det lett å miste hodet. Norge er plutselig helt avhengig av leger og sykepleiere som trosser risiko og trår til der det trenges mest. Deres innsats vil redde mange, men betyr det at også alle prinsippene nå skal kastes over bord?

Hvor mye skal sykepleiere egentlig jobbe i en krise, når det i fredstid anses som faglig uforsvarlig å tøye arbeidsmiljøloven for mye? Kan sykepleierledere sende sine ansatte ut i feltet når dette setter sykepleiernes liv og helse i fare? Og er det etisk riktig å presse frem bedre lønnsbetingelser nå?

På spreng

Koronaviruset griper rundt seg, og nå er det alle mann til pumpene. Det er ingenting å si på sykepleiernes innsats så langt. Rapporter fra landets intensivavdelinger og akuttmottak tyder på at det jobbes på spreng. 12-timers vakter, doble vakter, kort hviletid og timevis i tette smitteverndrakter er allerede blitt det normale.

Slik blir det når helsepersonell har en sterkt utviklet yrkesetikk. «Sykepleieren har ansvar for å yte omsorgsfull hjelp og lindre lidelse», heter det i sykepleiernes yrkesetiske retningslinjer. Han eller hun skal også ivareta «pasientens verdighet og integritet, herunder retten til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp». Så ja, da kaster du alt du har i hendene for å bistå i en krise.

Andre regler

Dessverre står det ikke noe i retningslinjene om koronaviruset. I løpet av noen uker i mars måtte vi plutselig glemme alt vi tidligere har sett på som fornuftige kjøreregler i arbeidslivet. For nå er det krise, eller krig som noen sier. Og i krigen gjelder som kjent helt andre regler – om det finnes regler i det hele tatt.

Landets helseinstitusjoner opplever nå en omorganisering vi knapt har sett maken. Ansatte blir, på bare noen timers varsel, flyttet fra avdelinger der de er kjent, til nyopprettede avdelinger, med nye kolleger, nye problemstillinger og nye pasientgrupper. Arbeidsplaner endres, og ferier varsles inndratt. Hjemmesykepleiere besøker sine pasienter uten tilstrekkelig smittevernutstyr. Studenter uten autorisasjon utfører oppgaver de ikke har forutsetninger til. Sykepleiere som ikke har sett en pasient på mange år, må regne med å bli satt inn.

Intet tilsyn

Nå settes arbeidsmiljøloven daglig til side. Arbeidstilsynet har allerede varslet at de ikke vil komme på tilsynsbesøk. Helsetilsynet melder at de ikke vil sanksjonere helsepersonell som gjør feil under denne krisa.

Når liv og helse er i fare, har sykepleiernes arbeidsgivere full styringsrett. Sykepleiere kan bli beordret på jobb, flyttet og få ferien inndratt. Og det er ingen tvil: Sykepleierne stiller opp. Yrkesetikkens krav om barmhjertighet og respekt for det enkelte menneskets liv trumfer kravene om faglig forsvarlighet. I beredskapslovens navn er det tydeligvis ikke tid for småligheter.

Stormen

Sykepleiernes organisasjon, NSF, forsøker nå å stå oppreist i stormen. De blir kontaktet av mange tillitsvalgte som må håndtere panikkslagne arbeidsgivere og sykepleierledere. Skal de være med på turnuser de ellers ville sagt blankt nei til? Skal de kreve at arbeidsgiverne må utstyre sine ansatte med smittevernutstyr som ikke finnes, mens avdelingene og korridorene fylles opp med døende pasienter?

Redde sykepleiere

Tiden har kjørt fra finstemte, etiske refleksjonsgrupper. Det ser også ut som Rådet for sykepleieetikk foreløpig har tatt ferie i påvente av at situasjonen skal lette litt. [Se hvordan rådet svarer på dette her.

Det er synd, for skal vi dømme etter innspillene som redaksjonen får, er mange sykepleiere redde nå. De er redde for selv å smitte pasienter. De er slitne og rister på hodet over arbeidsbetingelsene. Noen vil sågar smi jernet mens det er varmt, og ønsker at NSF skal kreve lønnsforhandlinger mellom slagene. De etterspør risikotillegg for helsepersonell som står i smittesonen daglig, mens resten av befolkningen sitter trygt i hjemmene sine og knapt våger seg i butikken.

God kriseledelse

Sykepleierne som er i «frontlinjen» mangler ikke kamplyst, men det de trenger nå, er god kriseledelse. Arbeidslivets regler for hva som er lov, hva som forventes av den enkelte, og hva den enkelte kan si nei til, er – midlertidig – blitt satt til side. Slik må det kanskje bli i en krise. Men nå må de gamle reglene bli erstattet med nye, tydelige regler som sykepleiere kan forholde seg til mens koronaviruset herjer. For ingen skal forlange at sykepleierne, i stridens hete, bare skal ha sin egen samvittighet å lytte til.

Mange smittede blant helsepersonell

Ferske tall fra Spania viser at 5600 helsepersonell der er smittet. Det utgjør 13 prosent av alle registrerte smittede. I Italia skal minst 30 leger ha dødd som følge av viruset. I Norge er 364 sykehusansatte smittet (VG, 29. mars). Det er nesten 9 prosent av alle som totalt har testet positivt. OUS alene har 121 helsepersonell som er bekreftet smittet, mens Haukeland har 45. Tallene viser tydelig hvor mye det står på spill for sykepleiere og leger i dag. De har en lang tradisjon for å sette egen helse på spill i de sykes tjeneste, og ingenting tyder på at det er noe mindre i koronatiden. Men hva gjør egentlig samfunnet for å verne om sine helsearbeidere som skal være helsemyndighetenes fremste våpen i kampen mot koronaviruset?

En grense

Lederen for de svenske sykepleierne, Sineva Ribeiro, har uttalt at arbeidsmiljøloven ikke kan tilsidesettes i en krisetid som denne. Den skal jo beskytte livet til dem som skal redde liv. Det er et tøft standpunkt som neppe holder helt inn. Vi mener likevel at Sykepleierforbundet i Norge må være tydelig på at det går en grense et sted. De lange vaktene som sykepleiere nå har, er i seg selv en viktig risikofaktor med tanke på smitte. Slitne sykepleiere med dårlig utstyr har aldri vært en god oppskrift, men nå kan det fort bli en katastrofe. Om ikke sykepleierne skal ende som kanonføde i krigen mot korona må NSF tydeliggjøre hvilke regler som fortsatt skal gjelde.

Svøpe

Nå gjelder det å holde hodet kaldt. Sykepleiere er ikke lenger ugifte kvinner drevet av et kall. De er arbeidstakere som lever sine liv ved siden av jobben, som alle andre. Prisen for å jobbe 50-timers uker er høy for alle, ikke minst småbarnsforeldre. I et moderne arbeidsliv vil man forvente en solid kompensasjon for plutselig økte krav. Men selv om det nå ser ut til at Norge har fått opp øynene for sykepleiernes betydning, lar det seg ikke gjøre å trekke lønnskortet i en nasjonal krise. Når folk dør, er det vanskelig å kreve en gjenytelse for å redde dem. For etikken trumfer egeninteressen. Det er kanskje sykepleiernes svøpe.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse