Debatt Publisert 02.07.2020

– Faglig skjønn og omsorg utfordres i koronaens tid

Bildet viser en lege og en sykepleier som står ved en seng der det ligger en alvorlig syk person. — SYKEPLEIERES DILEMMA: Hvordan kan sykepleiere få rom til både å følge standardiserte praksiser og bruke sitt faglige skjønn i møte med den lidende pasienten? *Illustrasjonsfoto: Syda Productions / Mostphotos*

Koronapandemien har synliggjort hvor viktig det er at sykepleiere har anledning til å utøve faglig skjønn, skriver artikkelforfatterne.

Sykepleieren som står nærmest pasient og pårørende erfarer dilemmaet mellom å ivareta den enkelte på en omsorgsfull måte på den ene siden, og forvalte konsekvenser av faglige krav, ressursmessige rammer og retningslinjer på den andre siden.

Faglig skjønn er det som skaper kloke vurderinger og handlinger i møte med de komplekse virkeligheter som den lidende pasienten og de pårørende er i.

Koronapandemien har synliggjort hvilke konsekvenser det kan ha når omsorg og skjønn utfordres i konkrete og uventede situasjoner.

Å lindre menneskets lidelse

Hvordan kan sykepleiere få rom til både å følge standardiserte praksiser og bruke sitt faglige skjønn i møte med den lidende pasienten? Medlidenhet og barmhjertighet er forutsetninger for å kunne romme og lindre menneskets lidelse. Medlidenhet er å bli berørt av den andres lidelse, for så å handle slik en ser er nødvendig i den konkrete situasjonen. Dette krever vilje, intellekt, personlighet, følelser, vurdering og innsikt (1).

Noe av det virksomme i sykepleien er vårt menneskesyn, både som institusjon og som enkeltindivid. Ut fra et holistisk menneskesyn, hvor mennesket er en enhet av kropp, sjel og ånd, kan mennesket bli møtt i sin lidelse. Da kan pasienten få komme frem med sin uro, og verdigheten styrkes når vedkommende får være den han er (2).

Når sykepleierne er bevisst sitt menneskesyn og fagets kjerneverdier, kan de møte det lidende mennesket og utøve omsorg og faglig skjønn, til tross for de kravene til standardiserte praksiser som for eksempel fremkommer i smittevernloven.

I konkrete pasient/pårørende-situasjoner kan det bli problematisk når loven blir lest og tolket for bokstavelig.

Sykepleiens profesjonsmandat er å lindre menneskets lidelser, men paradoksalt nok blir mange pasienter og deres pårørende påført lidelser av nettopp de smitteverntiltakene som har kommet i kjølvannet av koronapandemien. Florence Nightingale fremholdt at lidelse ikke er et symptom på sykdom, men på utilstrekkelig pleie. Det finnes mange former for lidelse som har sin årsak i pleie eller uteblitt pleie. Å utøve makt ved å frata den andre friheten er en måte å påføre andre lidelse på. Maktutøvelse kan vise seg på ulike måter og i varierende grad, blant annet ved at sykepleieren fastholder eksisterende rutiner og regler og i liten grad greier å sette seg inn i pasientens og de pårørendes tankeverden (3).

Koronapandemien og sykepleiefaglige utfordringer

Koronapandemien har både aktualisert og utfordret fagets kjerneverdier og det faglige skjønnet. Media beskriver ulike dilemmaer håndhevingen av smitteverntiltakene får i møte med mennesker. Smittevernloven er laget for å beskytte menneskene mot sykdom og lidelse. Men i konkrete pasient/pårørende-situasjoner kan det bli problematisk når loven blir lest og tolket for bokstavelig. Med oppmerksomheten rettet mot regelforståelse, formuleringer og tolkninger kan i verste fall forbindelsen til den konkrete pasient/pårørende-situasjonen gå tapt (4).

Daglig befinner sykepleiere seg i etisk ambivalente og vanskelige situasjoner som må forstås og fortolkes. Et eksempel er isolasjon og besøksforbud for pasienter på institusjon, som er et inngripende tiltak som har som mål å beskytte mennesker mot smitte og død. Samtidig kan de samme tiltakene påføre pasienter ensomhet, depresjon, uro, funksjonsnedsettelse og økt dødelighet (5).

Omsorg og faglig skjønn

Koronapandemien har synliggjort hvor viktig det er at sykepleiere har anledning til å utøve faglig skjønn. I dagens krevende situasjon finnes det eksempler på kreative løsninger for at pasienter skal kunne opprettholde kontakt med pårørende.

Likevel kan det stilles spørsmål ved hvilke muligheter sykepleiere har til å utøve skjønn i dagens helsevesen. Fremveksten av ny offentlig styring har ført til strukturelle endringer der sykepleiens profesjonsmandat har blitt redusert. I tillegg har økonomiske styringsmekanismer med hovedvekt på effektivitet og produktivitet i økende grad lagt føringer for en sykepleiefaglig praksis der omsorgsetikken, den erfaringsbaserte kunnskapen og det faglige skjønnet har blitt satt under press (6).

Likevel kan det stilles spørsmål ved hvilke muligheter sykepleiere har til å utøve skjønn i dagens helsevesen.

Erfaringene fra pandemien viser at sykepleiere også lider. Deres lidelser har vist seg som fysiske og psykiske overbelastninger, og i at sykepleierollen har blitt utfordret. Sykepleieren har stått i spenningsfeltet mellom utrygghet knyttet til koronapandemien og omsorgen for hele mennesket.

Slike erfaringer gir viktig kunnskap om arbeidsgivers særlige ansvar for å verne om sykepleierne og legge til rette for pleiekulturer som gir dem både ansvar og frihet til å være den sykepleieren pasienten og de pårørende trenger.

Konklusjon

Når myndighetene utelater sykepleiere fra kommisjonen som skal evaluere ulike konsekvenser håndteringen av koronapandemien har hatt, oppleves det som en undergraving av de særegne erfaringene og kunnskapene som sykepleiere har tilegnet seg nettopp i denne situasjonen.

Det må skje et paradigmeskifte der politikere i større grad lytter til og vektlegger sykepleieprofesjonens kunnskapsgrunnlag og verdigrunnlag. Vi står sammen, vi er modige, stolte og tydelige og vil vise at vi gjør en forskjell når det gjelder!

Slik vi ser det, må både utdanningsinstitusjonene og helseorganisasjonene utvikle kulturer som gir rom for at sykepleiere kan utvise en omsorgsetisk tilnærming til pasienter og pårørende. Der kan det faglige skjønnet få gjøre seg gjeldende gjennom kloke vurderinger og handlinger i møte med den komplekse virkeligheten som utspiller seg.

Referanser

1. Kjær TA. Kan sundhedsvæsenet rumme lidende mennesker? Om betydningen av medlidenhed og barmhjertighed. I: Kjær TA, Martinsen K, red. Utenfor tellekantene. Essays om rom og rommelighet. Bergen: Fagbokforlaget; 2015.

2. Kaldestad K. Menneskets verdighet i kraft av det hellige rommet. (Doktorgradsavhandling.) Åbo: Åbo Akademis forlag; 2018.

3. Eriksson K. Det lidende menneske. København: Munksgaard; 1995.

4. Alvsvåg H, Martinsen K. Omsorg og skjønn. Tidsskrift for omsorgsforskning 2018;4(3).

5. Lein M. Covid-19: Hva er konsekvensene av at eldre isoleres? Norsk Helseinformatikk 21.04.2020. Tilgjengelig fra: https://nhi.no/forskning-og-intervju/Covid-19-Hva-er-konsekvensene-av-at-eldre-isoleres/?page=all (nedlastet 02.07.2020).

6. Haukelien H. Faglighet, forpliktelse og mening. I: Vike H, Debesay J, Haukelien H, red. Tilbakeblikk på velferdsstaten. Politikk, styring og tjenester. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2016.