Nyheter Publisert 16.06.2020

Fortvilet: – Kommunen vil nedbemanne midt i en helsekrise

Kim-Remi Sandvær, hovedtillitsvalgt sykepleier, Vestvågøy — SPÅR OPPBLUSSING: – Det vil ikke være slutt på koronaviruset før vi får en vaksine. Her forventer vi oppblussing i sommer eller i høst, sier Kim-Remi Sandvær, som er hovedtillitsvalgt i Vestvågøy, Lofotens mest folkerike kommune.
*Foto: Privat*

– Det er umusikalsk å nedbemanne i koronatid, mener hovedtillitsvalgt Kim-Remi Sandvær. Som forventer at turistene vil ta med seg smitte til Lofoten.

Vestvågøy kommune ønsker å nedbemanne 40 årsverk. 13 av disse skal være i helse- og omsorgstjenesten.

Hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Kim-Remi Sandvær reagerer:

– NSF er fortvilet, fordi kommunen driver nedbemanningsprosesser midt i en helsekrise som vi kanskje så vidt har sett starten på. Vi synes det er umusikalsk å foreslå dette nå.

Vestvågøy ligger i Lofoten i Nordland og har over 11 000 innbyggere.

– Forventer koronaoppblussing i sommer

– Men koronaen har tross alt roet seg?

– Det kan man si. Men det vil ikke være slutt før vi får en vaksine. Her forventer vi oppblussing i sommer. Vi forventer storinnrykk av turister her i Lofoten, sier Sandvær.

Lofoten er et av reisemålene som står høyest på listen blant det norske folk denne sommeren.

– Derfor kan vi vente en smitteoppblomstring lokalt på høsten. Vi er dessuten selv glad i å reise sørover i landet om sommeren. Så vi vil være en del av folkets bevegelse i ferien.

Kommunestyret skal behandle kuttforslagene 23. juni.

Vil kutte årsverk på institusjon

Styringsgruppen i kommunen, ledet av rådmannen, har blant annet foreslått å nedbemanne slik:

3 årsverk på Vestvågøy sykehjem
6 årsverk på Lekneshagen bofellesskap
0,6 årsverk, fjerne stillingen som bilansvarlig
1 årsverk innen praktisk bistand og helsefaglige oppgaver

Verken NSF eller Fagforbundet støtter disse forslagene.

NSF støtter heller ikke dette reduksjonsforslaget:

1 årsverk fagutviklingssykepleiere

Kommunalsjefen: – Forbruket er større enn budsjett

Lars Pleym Ludvigsen, kommunalsjef omsorg, er med i styringsgruppen som foreslår å nedbemanne.

– Er det rette tiden å nedbemanne?

– Det er vanskelig å si. Uansett må vi ha en drift som er innenfor budsjettets rammer, sier Ludvigsen.

– Forbruket er større enn budsjett. Derfor er det nødvendig å se hvor det er mulig å redusere kostnader i hele kommunen – uten at det går ut over forsvarligheten i tjenestene, sier Ludvigsen, som selv er sykepleier.

– Dette arbeidet begynte vi med lenge før pandemien tok oss alle sammen.

– Dumt å stille oss i en sårbar situasjon

Hovedtillitsvalgt Kim-Remi Sandvær viser til at kommunen i koronatiden har bedt helsepersonell som ikke er i ordinær jobb, å melde seg:

– Da blir det litt selvmotsigende å redusere antallet stillinger. For tiden utlyses det også nye stillinger. Det er paradoks at vi tilsetter som aldri før og skal ned med 40 årsverk senest som et halvt år, sier Sandvær.

Foreløpig har regionen vært skjermet for smitte.

– 14 har vært smittet i Vestvågøy. Ingen i de siste åtte ukene. Nå melder mediene om risiko for økt smitte. Vi vet veldig lite om omfang og lengde av koronasituasjonen. Toppen kan komme på høsten eller vinteren. Da er det dumt at vi stiller oss i en sårbar situasjon ved å kvitte oss med helsepersonell. Jeg stiller meg undrende til dette.

Få eller ingen søker på ledige stillinger

Begrunnelsen for nedbemanningsforslaget er kommunens dårlige økonomi. Det er senest 1. januar kuttene skal gjelde fra.

– Da er kanskje koronaen vekk?

– Allerede før koronaen kom, manglet det 600 sykepleiere i Nordland, sier Sandvær.

I Vestvågøy, som i så mange andre kommuner, er det vanskelig å rekruttere sykepleiere:

– Det er få eller ingen søkere når stillinger lyses ut. Eller de som søker har annen kompetanse.

– Det offentlige har ansvar for å sikre sysselsetting

En eventuell nedbemanning vil kanskje ikke først og fremst gjelde sykepleiere:

– Men det vil bli mer å gjøre for dem som blir igjen. Det er særdeles uklokt å gå ned på bemanningen før vi ser utfallet av pandemien. Men arbeidsgiver kjører på som om ingenting har hendt, sier Kim-Remi Sandvær.

– Det er krise i hele verden, vi har bare så vidt fått smake på det her i regionen. Jeg mener at i krisetider har det offentlige et spesielt ansvar for å sikre sysselsetting.

– Men kommunen har underskudd?

– Ja, det er trange tider. Årlig forventes det effektivisering.

Sandvær lurer på om kommunen vil få kompensert for utgiftene som har gått til koronapandemien.

– Jeg er bekymret for hvordan det skal gå med årsverkene i årene som kommer.

Er hjemmetjenesten rustet for flere brukere?

Kommunen ønsker å redusere antallet institusjonsplasser.

– Det er en endring NSF er med på, men kommunen starter i feil ende. Først må hjemmetjenesten være rustet for å ta imot brukerne. Det er realistisk først i 2022, mener den hovedtillitsvalgte.

– Det er også stor mangel på teknisk utstyr i hjemmetjenesten, som dessuten har dårlig sykepleierdekning. Antakelig må hjemmesykepleierne nå serve hele kommunen hele døgnet, på tvers av dagens fire avdelinger.

Merker når det ikke er sykepleiere på vakt

Selv jobber Sandvær i psykisk helse og rus og har i tillegg vakter på legevakten, fordi han er delvis omdisponert:

– Der merker jeg godt når det ikke er sykepleiere på vakt i hjemmetjenesten i helgen. Da øker trykket på hendelser i hjemmene, fordi det ikke er riktig kompetanse på jobb, sier Kim-Remi Sandvær.

Uvisst hva pandemien har kostet kommunen

Kommunalsjef Lars Pleym Ludvigsen viser til at det fortsatt er uvisst hva pandemien har kostet kommunen, og hvor mye staten vil yte.

– Signalene er at kommunene må ta en god del av regningen selv. Det betyr at vi som i utgangspunktet hadde behov for kutt, må kutte enda mer, selv om det fortsatt er pandemi.

Lars Pleym Ludvigsen, sykepleier og kommunalsjef i Vestvågøy kommune — 13 AV OVER HUNDRE: – Vestvågøy har relativt mange institusjonsplasser. Nedbemanningen berører 13 stillinger av i overkant hundre i institusjonene, sier kommunalsjef Lars Pleym Ludvigsen. Han viser til at det er politikerne som avgjør. *Foto: Vestvågøy kommune*

Han legger til:

– Tiltakene som er foreslått for omsorgstjenesten, er relativt små i forhold til resten. Vi mener forslaget er faglig forsvarlig.

– Samtidig har dere annonsert etter personer som kan bistå i koronapandemien?

– Vi har kartlagt personer, som nå er i en kompetansebank. De kan innkalles raskt om smitten kommer. Men vi har ikke brukt dem så langt.

– De med covid-19 skal få hjelp

Også Ludvigsen vet at sommerturistene vil komme til dem:

– Smitterisikoen vil øke, og vi er forberedt i den grad vi kan. Vi har både smittesporingsteam og testteam. De med covid-19 som får behov for medisinsk hjelp, skal få det.

– Men er det ikke rart å nedbemanne når smitterisikoen er reell?

– Vestvågøy har relativt mange institusjonsplasser. Nedbemanningen berører 13 stillinger av i overkant hundre i institusjonene.

Har kjøpt medisinteknisk utstyr

– Kommunene sliter allerede med å rekruttere helsepersonell. Det ble enda mer tydelig nå i koronatiden?

– Ja, men når vi har hatt ulike epidemier, som norovirus eller vanlig influensa, har vi alltid håndtert det og satt inn ekstra ressurser om nødvendig.

Han viser til at kommunen nå har investert i medisinteknisk utstyr.

– Hva da?

– Multifunksjonsmonitorer og oksygenkonsentrator, blant annet. Utstyr som kan brukes inntil pasienten eventuelt får behov for pustehjelp på respirator. Sykehuset vårt er lite, med begrenset kapasitet.

– Selvfølgelig er vi engstelig for smitte sørfra

De 14 som har fått påvist covid-19, har fått oppfølging hjemme, både fra kommunen og sykehus, ifølge kommunalsjefen:

– Ingen har så langt trengt respiratorbehandling. Det gjelder hele Lofoten, opplyser kommunalsjefen.

– Er du engstelig for smitte sørfra?

– Selvfølgelig er vi det. Samtidig må vi ta vår del av pandemien. Den må gå sin gang, men det bør skje kontrollert.

– Søringkarantenen var helt topp

Vestvågøy var blant dem som innførte «søringkarantene» i mars. Den ble opphevet i april.

– Karantenen var helt topp. Vi gjorde det ut fra en faglig vurdering, vi hadde ikke nok koronaberedskap på den tiden og kunne ikke ha et åpent samfunn. I ettertid kan man spørre seg om det var nødvendig. Men på den tiden var det snakk om at 100 000 kunne dø av korona i Norge.

Opp til politikerne om de vil vedta forslaget

– Arbeidstakerorganisasjonene er kritisk til kuttforslagene?

– Det skjønner jeg godt. Derfor har vi vurdert helt konkret hva det innebærer. Vi må sørge for god kvalitet og sikre beredskap. Så blir det opp til politikerne om de vil vedta forslaget eller ikke.

Formannskapet skal behandle saken 17. juni. Så er det kommunestyrets tur 23. juni.

– Når vet dere hva staten vil dekke?

– Det er helt uklart. Vi vet ikke hva kronebeløpet vil bli. Blir det kompensert faktiske utgifter som kan dokumenteres? Hva med tapte skatteinntekter?

– Inntektsgrunnlaget vårt er redusert, det kan bety nye kutt. Det vil avhenge av om en kompensasjon vil bli overført som rammetilskudd, eller øremerkes helsesektoren knyttet til korona.

– Sykepleiere strekker seg for langt

Ludvigsen har erfaring som sykepleier fra både sykehjem og hjemmesykepleie.

– Hvis du selv var på golvet nå, hvordan ville du sett på saken?

– Jeg hadde i hvert fall sluppet å tenke på kommuneøkonomien og på dem som får avslag på tjenester.

Ludvigsen har en kjepphest:

– Vi sykepleiere strekker oss ofte for langt. Selv om en pasient bare har vedtak om medisinutdeling, merker vi om det lukter stygt, vi ser søppelposen og haugen med skitne kopper. Så fikser vi det. Bruker en time på praktisk hjelp, som pasienten ikke har vedtak om.

– Slutt å gi tjenester som brukerne ikke har vedtak om

– I din rolle nå, hvilket råd vil du gi dem?

– Å si fra hvis man føler at pasientens vedtak går på bekostning av faglig integritet. Kutt i årsverk betyr ikke at folk skal jobbe raskere. Innbyggerne skal være trygge på at når de virkelig har behov for hjelp, så skal den være der.

– Ansatte opplever ofte at de jobber i grenseland for hva som er forsvarlig?

– Ja, fordi så mange yter tilleggstjenester som brukerne ikke har vedtak om.

– De bør slutte med det, mener du?

– Ja. Det har med kulturen å gjøre. Som arbeidsgiver er vi opptatt av at når et vedtak gjelder det hjemmesykepleiefaglige, skal ikke pleierne gjøre alt det andre. Men det er vanskelig å endre, vi har diskutert dette i flere år. Vi har vært ryddehjelp for feriegjester som kommer til pasientene våre. Det er kulturelt, vi er et gjestmildt folk, sier kommunalsjef Lars Pleym Ludvigsen.