fbpx – Spesialutdanning og spisskompetanse sikrer omsorgsfull hjelp Hopp til hovedinnhold

– Spesialutdanning og spisskompetanse sikrer omsorgsfull hjelp

Bildet viser intensivsykepleiere inne på et pasientrom på Akershus universitetssykehus

Mine intensivsykepleierkolleger og jeg er trygge i jobben vi skal gjøre, skriver Berit Liland.

Mange av oss som jobber i intensivavdelinger, har på grunn av covid-19 fått nye kolleger i opplæring, og mange sykepleiere har etter beste evne måttet finne seg til rette med nye pasientgrupper og nye arbeidsoppgaver.

Selv er jeg en av dem som har fått nye arbeidskolleger på «min» intensivavdeling: anestesisykepleiere, operasjonssykepleiere og intensivsykepleiere som til vanlig ikke arbeider med respiratorpasienter.

Noen av disse sykepleierne har aldri satt sin fot i en intensivavdeling før – de har blitt kastet inn i en virvel av nye retningslinjer, smittevernutstyr, spesialavfall og rene og urene soner. Men mest overveldende må det være å se en alvorlig syk respiratorpasient.

Med bekymrede blikk møter de opp, vakt etter vakt. De får en hurtigopplæring og gjør jobben de er satt til, etter beste evne. Ære være dem for stå-på-vilje og arbeidsinnsats!

Komplekse situasjoner

De har fortjent både hyllest og applaus i en egen kronikk. Det får bli en annen gang. For dette er en hyllest til sykepleien – og omsorgen – som kan gis i kraft av spesialutdanning og spisskompetanse.

Hva er omsorgsfull hjelp? Er det å holde noen i hånden? Stryke noen over kinnet og si at alt kommer til å bli bra? Å spørre: Hva er viktig for deg?

Omsorgsfull hjelp er nært knyttet til faglig kompetanse.

Omsorgsfull helsehjelp handler om at pasientens beste skal være styrende. Vi skal behandle pasientene med omsorg og respekt. Dette er grunnleggende i all helsehjelp, og skal gjelde for alle som jobber i helsevesenet.

Likevel vil jeg hevde at omsorgsfull hjelp også er nært knyttet til faglig kompetanse, sammen med en etisk bevissthet i de komplekse situasjonene vi står i hver dag.

Det gode håndlaget

I disse tider er det mange, ikke bare sykepleiere, men også helsefagarbeidere og leger, som er omplassert til andre avdelinger. Det er nødvendig akkurat nå. Vi står side om side.

Intensivsykepleiere lærer videre det mest nødvendige om respiratorbehandling, respiratorinnstillinger, sedasjon, hvite lunger og mageleie. Det er hurtigopplæring: munnstell, ernæring, skåring av smerte og delir, trakealsuging, leiring i sideleie og så videre.

Vanskeligere er det å gi hurtigopplæring i det gode håndlaget når respiratorpasienten skal snus, vennes av respirator eller mobiliseres opp på sengekant, eller i hvordan vi kan gi ro og trygghet ved deliriske tilstander.

Mye av det intensivsykepleiere gjør, handler om å begrense og forebygge fysiske og psykiske komplikasjoner knyttet til respirator- og intensivbehandling. Det er mange etiske dilemmaer knyttet til denne behandlingen, og noen ganger handler omsorgen om å bidra til at pasienten får en verdig død.

Det faglige blikket

Innen forskningen heter det at vi står på hverandres skuldre. Det kan også sies om det som nå har skjedd ved mange av landets intensivavdelinger: Sykepleiere og leger som til daglig ikke jobber med respiratorpasienter, lærer av oss som har dette som spesialfelt.

Noen vil kanskje si at hurtigopplæring i intensivsykepleie primært handler om tekniske ferdigheter. Jeg kan være enig i det. Like fullt vil jeg hevde at min spesialutdanning, sammen med min erfaring, bidrar til at jeg kan utføre tekniske ferdigheter på en omsorgsfull måte.

Det er intensivsykepleiere som best kan formidle trygghet gjennom ord og håndlag.

Mine intensivsykepleierkolleger og jeg er trygge i jobben vi skal gjøre. Den faglige kompetansen formidles gjennom alt vi sier og gjør av sykepleie til pasienten. Ikledd full smittevernsmundur ser vi kanskje like ut, men det er intensivsykepleiere som best kan formidle trygghet gjennom ord og håndlag.

Vi har et faglig blikk på smertelindring, sedering, delir, respiratoravvenning, blodsirkulasjon, ernæring, hygiene og mobilisering. Enkelt sagt: Spisskompetanse blir til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp for pasienten. Dette gjelder ikke bare i spesialavdelinger, det gjelder overalt der det ytes sykepleie.

En viktig ressurs

Helsepersonell er forpliktet til å yte faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Vi som jobber ute i feltet, bærer dette ansvaret i både stille og travle tider.

Heldigvis har andre over oss også et ansvar: Helsemyndigheter, helseforetak og kommunehelsetjenesten skal sørge for at rammene som settes, gjør det mulig å gi pasienter den hjelpen de har krav på.

I en krisesituasjon må alle gjøre så godt de kan ut fra de tilgjengelige ressursene. Den generelle kompetansen sykepleiere har, må utnyttes så godt det lar seg gjøre. Men sykepleiere har ikke bare en generell kompetanse: Faggruppene i NSF viser mangfoldet av spesialkompetansen som finnes.

Når hverdagen en gang kommer tilbake, må myndigheter og ledelse i alle ledd etterstrebe at det overalt i helsevesenet satses på sykepleiere med spesialutdanning, eller spisskompetanse, enten det nå er i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten.

Sykepleiere som jobber med det de kan best, er en viktig ressurs for at pasienten skal sikres hjelp som både er omsorgsfull og faglig forsvarlig.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse