fbpx Sykepleiere og korona: – De var så mange, så dårlige og de kunne dø så fort Hopp til hovedinnhold

– De var så mange, så dårlige og de kunne dø så fort

Bildet viser helsepersonell som behandler en intensivpasient.

Covid-19 har gitt oss alle arr, sier Dana Yamini.

Han var der da den første covid-19-pasienten kom til Södersjukhuset i Stockholm. I løpet av noen timer kom det 14 til.

– De ramlet inn, fra akutten, fra andre sykehus. Den natten sprang vi som gale.

Bildet viser en helsearbeider som intuberer en pasient.

– Ville vise virkeligheten

Dana Yamini har vært intensivsykepleier i 30 år. Dette var noe nytt.

Allerede under rapporten skjønte han det. Normalt er de mellom 10 og 15, nå var de 45. De var så mange at han ikke nådde frem til tavlen med pasientoversikt. Han tenkte: Dette er noe jeg aldri får oppleve igjen. Jeg må dokumentere det.

Yamini, som også er fotograf, tar til vanlig bryllups- og portrettbilder. Nå gikk han til krigsfotografiet for inspirasjon.

– Jeg ville vise virkeligheten, sier han enkelt.

Noen synes det er støtende. Det er for mye bar hud, for voldsomt, for folksomt.

– Men det skal støte, sier Yamini. 

– Folk dør av dette, og det vil jeg vise.

Bildet viser Dana Yamini.

Klikk, klikk, klikk – så tilbake til jobb

Han fikk tillatelse av sjefene, informerte kollegene og innhentet samtykke.

De fleste bildene tok han på jobb som intensivsykepleier. Om det var rom for det, forlot han stuen, skiftet, tok frem kameraet og gikk inn igjen.

Tidsmarginene var små.

– Det var klikk-klikk-klikk, så kunne mine kolleger si «det begynner å bli kritisk igjen, du må hjelpe til», forteller han.

Han anslår at det er blitt 1500 bilder. Tatt i løpet av noen uvirkelige uker i mars og april. Da koronaviruset ikke lenger bare var noe som skjedde i Kina, men truet med å slå ut helsevesenet over hele verden.

Det første tilfellet i Sverige ble registrert 26. februar. Siden da er flere enn 86 000 svensker smittet, og nesten 6000 døde.

Bildet viser helsepersonell som jobber med en pasient.

Tipper plutselig

På Södersjukhuset ble dagkirurgisk avdeling gjort om til intensivavdeling. Anestesiapparater måtte brukes i mangel på respiratorer. Intensiv, der Yamini jobber, har til vanlig tolv til 15 pasienter. Nå hadde de mellom 35 og 40.

Og de kunne være ekstremt dårlige.

– Disse pasientene er så ustabile. Vi vet aldri når de tipper.

Han tar en liten pause.

– Og når de tipper, klarer de seg ikke.

Han illustrerer med en natt han hadde ansvar for to pasienter.

– Vi snudde en av dem over i mageleie. Da var oksygenmetningen 92. Så gikk jeg ti skritt for å dokumentere i journalen. Da jeg løftet blikket, var metningen falt til 75. Du kan nesten ikke snu deg.

Bildet viser en helsearbeider i beskyttelsesutstyr.

Enorme doser medisiner

I begynnelsen var pasientene eldre, og syke fra før. Så kom yngre pasienter, og pasienter som ingen kunne forstå hvorfor var blitt så syke.

– Fremdeles har vi ingen svar på det, sier Yamini.

– Folk flest dør av dette. Kan hende er det bare en av 100, eller en av 1000, eller en av 10 000. Det er likevel en for mye.

Og det er ikke bare dødsfallene han er bekymret for.

– Disse pasientene krever enorme doser medisiner. De får smertestillende, sederende, muskelrelakserende og så videre. De ligger på respirator i ukevis. Etterpå, om de klarer seg, skal de vennes av, trenes opp, og vende tilbake til virkeligheten. Med delir, mareritt, senskader. Hvem skal ta seg av dem, da, undrer han.

– Det er ufattelig. Folk forstår ikke hvilken utfordring dette er. Eller hvor lang tid det vil ta. Ett år? Nei, vi vet ikke om de vil være friske om ett år.

Bildet viser helsepersonell som jobber med en intensivpasient.

Vanskelige valg

Da de første pasientene kom, hadde helsepersonellet ingen erfaring med å behandle covid-19.

Nå vet de mer. Men, påpeker Yamini, det hjelper lite dersom det er for mange som blir syke samtidig.

– Da vil vi rett og slett være for få til å behandle alle. Intensivpersonell er en begrenset ressurs.

Han peker på at covid-19 har allerede avkrevd helsepersonell mange etisk vanskelige valg. Hvem skal få leve, når det er mangel på både utstyr og personell?

Et eksempel Yamini sier har vært aktuelt på Södersjukhuset, er avgjørelsen om hvem som skal få intensivbehandling. Har de vært gamle og syke, og det har vært usikkert om de vil tåle intubering og respiratorbehandling, har noen heller fått dø på post.

– Det er legene som vurderer pasientene og som tar beslutningen, presiserer han.

– Men jeg har sett ansiktet deres når de har sagt nei til å behandle en covid-19-pasient. Det er tunge ansikter, deprimerte ansikter.

Han sier erfaringen har påvirket dem alle.

– Covid-19 har gitt oss alle arr. De var så mange, så dårlige og de kunne dø så fort. 

Bildet viser en helsearbeider i beskyttelsesutstyr som pleier en pasient som strekker hånden opp.

– Er ingen helt

Yamini sier bildene også er en måte å hylle kollegene på og snakker med oppriktig varme om innsatsen. 

– Vi sto i det sammen. Samholdet har alltid vært godt på intensiv, men nå var det ekstremt. Vi hjalp hverandre, var der for hverandre, støttet hverandre, holdt humøret oppe. 

Han presiserer at dette ikke bare gjaldt intensiv, men også medisinsk intensiv, som hadde like dårlige koronapasienter.

Lederne mener han burde fått medalje.

– Jeg pleier å klage over ledelsen, men de første ukene var de der 24/7, på gulvet, sammen med oss. De var fantastiske.

Dana Yamini sier han blir stolt når han tenker på sine kolleger. Men helter, det vil han verken kalle dem eller seg selv.

– Folk kaller oss helter og de klapper for oss. Slutt med det, ber han.

– Dette er jobben vår. Om det er covid-19, influensa, ebola, eller hva som helst, vi må håndtere det. Sånn lever vi. I stedet for å klappe, kan folk heller holde avstand og vaske hender. Å klappe for meg, og så gå på fest med femten andre?

Han rister på hodet så det høres gjennom telefonen.

– Voksne mennesker skulle kunne holde avstand.

Bildet viser en helsearbeider som holder en maske opp.

– Det gnager i meg

Frem mot sommeren roet koronasituasjonen seg i Sverige. Færre ble alvorlig syke. Nå er smittetallene igjen på vei opp. Yamini har hatt tiltrengt ferie, og er klar for sin første nattevakt. Han vet ikke hva som venter, men innrømmer at han gruer seg.

– Herregud. Jeg har prøvd å ikke tenke på det, men det gnager i meg: Jeg vil ikke tilbake til samme situasjon, sier han.

Likevel:

– Jeg er redd det er en risiko for at vi havner der igjen.

Bildet viser en helsearbeider med beskyttelsesutstyr.
Fakta
Dana Yamini
  • Intensivsykepleier på Södersjukhuset i Stockholm.
  • 30 års erfaring som intensivsykepleier, blant annet i Norge.
  • Har fotografert siden han var 13 år.
  • Utdanning fra New York Institute of Photography.
  • Instagram: @fotograf_dana

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse