fbpx Mangelfull sykepleierbemanning kan ha bidratt til koronakrisen ved Vallerhjemmet Hopp til hovedinnhold

Ny rapport: Mangelfull sykepleierbemanning kan ha bidratt til koronakrisen ved Vallerhjemmet

Vallerhjemmet i Bærum
GRUNDIG BEHANDLING: – Vi må nå bruke tid på evalueringen, og rapporten må behandles grundig, sa ordfører i Bærum Lisbeth Hammer Krogh da rapporten om koronakrisen ved Vallerhjemmet ble lagt frem onsdag. Foto: NTB Scanpix / Lise Åserud

12 pasienter døde av korona under eller like etter opphold på Vallerhjemmet i Bærum. Nå foreligger sluttrapporten med kritikk av ledelse, bemanningsnivå og informasjonsflyt.

Vallerhjemmet i Bærum er blant stedene som har blitt hardest rammet under koronakrisen.

Totalt har 12 pasienter og én pårørende dødd under, eller kort tid etter, opphold på hjemmet. I tillegg har 35 ansatte fått påvist smitte, og 47 har vært i karantene samtidig.

Det har kun vært én sykepleier til stede som måtte gå på tvers av avdelinger med og uten smitte.

Helen von Quillfeldt

 

På dagen to måneder etter at covid-19-smitte først ble oppdaget ved Vallerhjemmet i Bærum foreligger nå en femti sider lang sluttrapport om hva som gikk galt.

Uklar ledelse, sviktende informasjonsflyt og utfordringer med sykepleierbemanning er blant det som trekkes frem.

Kun én sykepleier på natt

Helen von Quillfeldt har ledet arbeidet med sluttrapporten.

– Begrenset sykepleierbemanning på natt har vært en viktig faktor, bekrefter hun til Sykepleien.

– Det har kun vært én sykepleier til stede som måtte gå på tvers av avdelinger med og uten smitte.

Quillfeldt understreker at det ikke var én ting, men kombinasjonen av flere som gjorde at Vallerhjemmet ble så hardt rammet av koronapandemien.

Hun trekker frem tre hovedpunkter:

  • I starten var det en ukjent pandemisituasjon med ukjent smitte og ukarakteristiske symptomer hos de smittede.
  • Sykehjemmet hadde ikke trent på krisesituasjoner og gjort bemanningstiltak for å takle en slik situasjon.
  • Det var lite kontinuitet i ledelsen, som brukte mye tid på administrasjon og å skaffe ekstravakter, og dermed ikke kunne være nok til stede og til hjelp for de ansatte. 

«Lite attraktivt for sykepleiere»

I rapportens kapittel om ledelse og krisehåndtering heter det blant annet:

«Arbeidsgiverpolitikk med lav bemanning på sykepleiersiden, lavere sykepleierlønninger enn nabokommunen Oslo og mye deltidsstillinger trekkes frem av flere informanter. De trekker frem at dette gjør det lite attraktivt for sykepleiere å søke seg til Bærum kommune, vanskelig å beholde flinke folk og å ha forsvarlig bemanning, spesielt på natt i en pandemisituasjon

I kapittelets konklusjon heter det videre at det er «utfordringer med tilstrekkelig bemanning / nok sykepleiere generelt i PLO [pleie og omsorg, red.anm.] Bærum kommune ».

Det anbefales å vurdere «hva som skal til for å tiltrekke og beholde viktig fagpersonell som eksempelvis sykepleiere i PLO, ift. lønnsnivå, større stillingsbrøker/heltid, nødvendig opplæring og forsvarlig bemanning, både i vanlig drift og under en pandemi ».

Et annet sted i rapporten vises det til hvordan lav sykepleierbemanning på natt gjorde at en ansatt jobbet på kryss av avdelinger med og uten påvist smitte:

«På grunn av manglende tilgang på nattsykepleiere ble løsningen at én sykepleier hadde ansvar for to avdelinger på nattetid, selv om den ene var definert som smittekohort. »

Jobbet på tvers

Mandag 25. mai skrev Budstikka [for abonnenter] om hvordan ansatte ved hjemmet i flere uker etter utbruddet skal ha jobbet på tvers av avdelinger og ikke blitt delt inn i mindre lag.

– Det å dele opp arbeidsgruppen i mindre lag, som ikke samarbeider med eller treffer andre, er et smart tiltak for å unngå smitte og unngå mange ansatte i karantene, påpekte hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Akershus, Ragnhild Hegg, overfor avisa.

Eneste sykepleier på jobb

Til tidsskriftet Fagbladet fortalte sykepleier Ofelia Maranan 26. mai om tøffe dager. Hun var en av få faste på sykehjemsavdelingen som ikke måtte i karantene. 

– Jeg fikk bare beskjed om at smittevernutstyret lå der og der. Så måtte jeg finne ut av resten selv – det var ingen opplæring, sier Ofelia til Fagbladet.

– Samtidig skulle jeg håndtere ekstrahjelpene som var kommet inn fordi de faste var i karantene, og gi dem opplæring både om det helsefaglige og om smitteutstyret. Det var tøft.

Mener andre sykehjem kunne blitt rammet

– Det bekymringsfulle er at rapporten beskriver en situasjon som ikke er unik for Vallerhjemmet.

Det sier hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Bærum kommune, Marthe Røyne-Helgesen til Sykepleien.

Vallerhjemmet har hatt utfordringer vi kjenner igjen fra andre steder i kommunen, og det som skjedde ved her, kunne også ha skjedd på andre sykehjem.

Marthe Røyne-Helgesen, tillitsvalgt

– Vallerhjemmet har hatt utfordringer vi kjenner igjen fra andre steder i kommunen, og det som skjedde ved her, kunne også ha skjedd på andre sykehjem.

Ifølge Røyne-Helgesen har det ikke vært lagt til rette for gode fagmiljøer innen pleie- og omsorg i Bærum kommune.

– Vi har også tidligere meldt fra at det ikke er gode nok arbeidsforhold for avdelingsledere, som ikke får nok støtte.

Mange lederledd

Røyne-Helgesen sier kommunen har hatt en stor utfordring med å få informasjon ut til dem som trenger den.

– Det er mange lederledd i kommunen, flere enn i sammenliknbare kommuner. Rapporten viser at dette har skapt utfordringer.

I den forbindelsen viser Røyne-Helgesen til hvordan informasjon om tilgangen på smittevernsutstyr ikke har nådd ut til førstelinja.

– Vi har hatt nok smittevernsutstyr. Likevel har de på gulvet fått beskjed om å spare.

I rapporten heter det blant annet:

«Ansatte på Vallerhjemmet etterspurte smittevernutstyr de mente var påkrevd da dette ikke var tilgjengelig på de vanlige utstyrslagrene. De var ikke gjort kjent med at dette ble lagret ved resepsjonen. »

Helen von Quillfeldt bekrefter at informasjonen om smittevernsutstyr har vært mangelfull.

– Medarbeidere fått mangelfull informasjon om tilgjengelighet og hva som ville vært det riktige utstyret å bruke, sier hun.

Viktige funn

Røyne-Helgesen sier hun er glad for at kommunen tok initiativ til en gjennomgang av koronakrisen ved Vallerhjemmet, selv om hun gjerne skulle sett at tillitsvalgte fikk bedre muligheter til å komme med innspill til arbeidsgruppens mandat.

– Det er viktige funn som har kommet frem, og nå er det essensielt at kommunen tar funnen med videre i sitt arbeid.

Mange lederskifter

Vallerhjemmet skal ifølge rapporten også ha hatt store utfordringer knyttet til lederskifter og uklare ansvarsforhold. Rapporten trekker blant annet frem følgende:

  • Hyppige lederskifter i perioden ble av flere beskrevet som krevende
  • Medarbeidere fikk lite informasjon om de ulike skiftene
  • Ledelsen brukte mye tid på rapportering og anskaffelse av personell
  • Lite systematisk og automatisert styringsinformasjon for ledere
  • Uklart hvem som fatter beslutninger
  • Behov for koordinering, tydeligere roller og ansvarsfordeling

Rapportforfatterne anbefaler blant annet at man tydelig avklarer hvilket organ og nivå som fatter hvilke beslutninger i en krisesituasjon.

Gjør inntrykk

– Rapporten understreker det store alvoret ved å ha vært i denne situasjonen, og den gir sterkt inntrykk på alle, sa Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krogh under presentasjonen av rapporten.

Hun sa at rapporten viser et sammensatt utfordringsbilde, og at hun støtter arbeidsgruppen bak rapporten i deres konklusjoner. Hun understreket også at det nå tas grep på mange ulike områder.

– Nå må det jobbes systematisk for å ivareta de ansatte som har stått i dette, de pårørende og pasienter, sa ordføreren.

Smittefritt

I sluttrapportens konklusjon understrekes det at mange av informantene syntes det var «for tidlig å mene så mye om hva som hadde vært bra, og hva som var forbedringspunkter i denne konkrete krisesituasjonen. »

Arbeidsgruppen bak sluttrapporten skriver derfor at det bør gjennomføres enda en evaluering når situasjonen har roet seg.

I dag er Vallerhjemmet erklært smittefritt. Den siste pasienten med påvist covid-19-smitte ble friskmeldt 17. mai. 

Les også:
Tynset-turnusen: 87,5 arbeidstimer på en uke ble for tøft Forrige artikkel Flere koronatiltak oppheves – åpner for besøk på sykehus og sykehjem Neste artikkel