Nyheter Publisert 18.03.2020

Helsedirektoratet kartlegger alle tilgjengelige sykepleiere

LETER: – De som har tatt videreutdanning tidligere, kan ha havnet andre steder utenfor helsevesenet, sier Randi Moen Forfang, avdelingsdirektør for personell og godkjenning i Helsedirektoratet.
*Foto: Rebecca Ravneberg*

– Vi innhenter nå, i samarbeid med universiteter og høyskoler, oversikt over alle som har vært studenter siste år og alle som har vært i videreutdanning de siste 10–15 årene, sier avdelingsdirektør Randi Moen Forfang i Helsedirektoratet. – Vi finner ut hvor de som er registrert i Helsepersonellregisteret, jobber og bor.

– Vi har oversikt over alle sykepleiere som har autorisasjon, med såkalt HPR-nummer, sier Randi Moen Forfang, avdelingsdirektør for personell og godkjenning i Helsedirektoratet.

HPR står for helsepersonellregisteret.

– Vi innhenter nå, i samarbeid med universiteter og høyskoler, oversikt over alle som har vært studenter i helsefagutdanningene siste år. Vi skaffer oss også oversikt over alle som har vært i videreutdanning de siste 10–15 årene, forteller Forfang.

Sykepleien har stilt dette spørsmålet til Helsedirektoratet:

– Vil Helsedirektoratet bruke helseberedskapsloven for å mobilisere sykepleiere?

Det vil i så fall bety at sykepleiere og andre kan beordres til å jobbe.

Har sendt brev om hjemmel for beordring

Forfang henviser spørsmålet til Anne Farseth, leder av autorisasjonskontoret i Helsedirektoratet.

– Helsedirektoratet sendte i går et brev om hjemmel for beordring til Helsedepartementet, opplyser Farseth.

Hun viser til at saken er unntatt offentlighet, og at det dreier seg om et faglig innspill fra direktoratet til et overordnet departement.

12. mars sendte Helsedepartementet et brev til Helsedirektoratet med tittelen «Anmodning om bruk av fullmaktsbestemmelsene i helseberedskapsloven». Loven handler blant annet om tjenesteplikt og beordring:

Fakta

Helseberedskapsloven

Formålet med lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid.

Om tjenesteplikt og beordring (i kapittel 4) står det blant annet:

Personell som er beordringspliktig, kan pålegges av arbeidsgiver å forbli i tjeneste ut over ordinær arbeidstid.
Departementet kan pålegge personell å møte frem på nærmere angitt sted og utføre nærmere tilvist arbeid innen virksomheter loven omfatter.
Pålegg kan ikke gis til gravide eller til personer under 18 eller over 65 år.
Ved kriser eller katastrofer i fredstid kan pålegg ikke gis til personer som alene har omsorgen for barn under 16 år eller for funksjonshemmede.

Paragrafen blant annet om beordring får anvendelse slik:

«Dersom det er nødvendig for å sikre liv og helse, kan departementet treffe en foreløpig beslutning om anvendelse. En slik beslutning skal bekreftes av Kongen så snart som mulig. En beslutning om anvendelse gis for et begrenset tidsrom og maksimalt for 1 måned. Beslutningen kan gjentas for inntil 1 måned av gangen.»

Leter opp sykepleiere i andre bransjer – som flyvertinner

Helsedirektoratet er altså i gang med å lage seg en oversikt over tilgjengelige sykepleiere.

– De som har norsk autorisasjon og er registrert i Helsepersonellregisteret, finner vi, og vi finner ut hvor de jobber hen. Også de som ikke jobber i helsetjenesten, men i andre bransjer, vil vi sortere ut. Vi vil finne ut hvilken bransje de er i, og hvor de bor, sier avdelingsdirektør Randi Moen Forfang.

Hun er for tiden i karantene fordi assisterende direktør er koronasmittet.

– Vi håper å få en oversikt over de sykepleierne som for eksempel har jobbet som flyvertinner, slik at de kan være med å bidra i helsetjenesten.

– Fordi de er permitterte?

– Ja, og det er mange som er permittert, på mange slags arbeidsplasser.

Helsedirektoratet holder også på å lage et system der folk kan melde seg til tjeneste.

– Vi er i ferd med å utrede hvordan dette skal gjøres, sier hun.

– De med tidligere videreutdanning, kan ha havnet utenfor helsevesenet

– Veldig mange av dem som er i videreutdanning, har allerede en arbeidsgiver. Men de som har tatt videreutdanning tidligere, kan ha havnet andre steder utenfor helsevesenet, sier Forfang.

Faggruppen for intensivsykepleiere har 3000 medlemmer. Faggruppeleder Paula Lykke har tidligere vært kritisk til at det ikke finnes et nasjonalt register over disse. Alle spesialsykepleiere er oppført som «sykepleier» i registeret, i likhet med enhver sykepleier med autorisasjon.

Faggruppen er organisert av Norsk Sykepleierforbund (NSF) og kan ikke oppgi hvem som er medlemmer, av hensyn til personvernet.

– Vi har vært i dialog med NSF, men vi tror vi får god oversikt via utdanningsinstitusjonene, sier Forfang.

Blir det behov for å omdisponere personell på de enkelte arbeidsplasser, har arbeidsgiver rett til det, ifølge styringsretten.

«Er i mammapermisjon, kan jeg bli tilkalt?»

Sykepleien har fått spørsmål fra sykepleiere som lurer på hva de kan vente seg fremover.

For eksempel: «Kan sykepleiere bli tilkalt på jobb når de er i mammapermisjon dersom det blir helt krise?»

Dette spørsmålet har ikke NSF kunnet svare på, og henviser videre til Helsedirektoratet.

Men også Berit Moen Forfang er usikker:

– Det vil vel måtte bli vurderinger i hvert tilfelle, vil jeg tro. Det kan for eksempel være at arbeidsgiver vil vurdere mammapermisjon og studiepermisjon forskjellig, sier avdelingsdirektøren.

«Jeg er i risikogruppen selv. Hva gjør jeg?»

Et annet spørsmål fra en sykepleier lyder slik:

«Jeg er selv i risikogruppen. Hvordan skal jeg forholde meg?»

Berit Moen Forfang svarer:

– Det har vært mye snakk om å bruke pensjonister. Hvis de er over 65 år, er de i risikogruppen, men det fins yngre pensjonister enn det.

– Dessuten kan det uansett bli bruk for sykepleiere i alle aldre. Hvis denne tilstanden blir langvarig, vil det bli behov for å holde kontakten med dem som er isolerte hjemme. Da kan disse eldre sykepleierne være støtte på telefon for ensomme og folk som bor alene, sier Forfang.

Les også:Sykepleiere og korona: – Det er vanskelig å øke belastningen

– Å bli pålagt å holde seg innendørs kan være veldig belastende

– Det er ikke bare folk på gulvet som trengs?

– Vi ser nå at det er utrolig mange som ringer leger og informasjonstelefoner fordi de er engstelige og trenger noen å snakke med. Å bli pålagt å holde seg innendørs kan være veldig belastende, særlig hvis de ikke har familie rundt seg.

Hun minner om at Helsedirektoratet har kontakt med fylkeskommunene, kommunene og de regionale helseforetakene jevnlig.

– Vi har dialog om personellbehovene i tjenestene. I tillegg har noen etablert egne systemer og tar egne initiativ til å skaffe seg oversikt over tilgjengelig helsepersonell, sier hun.

Svarer på spørsmål fra sykepleiere

Norsk Sykepleierforbund (NSF) får mange spørsmål fra medlemmer om koronasituasjonen. Derfor har NSF laget nettsiden Korona – spørsmål og svar til medlemmer.

Kan turnusen min bli endret på kort varsel? er ett av spørsmålene.

NSF svarer:

Situasjonen rundt koronaviruset gjør at det kan bli behov for å endre den enkeltes turnus med kortere varslingsfrist enn normalt, for å sikre forsvarlig drift. Hvis dette skjer, vil du kunne ha rett til kompensasjon for den ulempen det medfører å få endringer i turnusen.

NSF skriver også:

Den ekstraordinære situasjonen rundt koronaviruset kan gi grunnlag for å pålegge overtid og merarbeid etter arbeidsmiljølovens regler.

For å sikre kvalifisert personell og sørge for forsvarlig pasientbehandling har Norsk Sykepleierforbund også inngått avtale med arbeidsgiverforeningen Spekter, KS, Virke og Oslo kommune om utvidelse av lovens timegrenser for overtid. Overtidsarbeid godtgjøres på vanlig måte etter tariffavtalens bestemmelser.

Og hva med ferien?

Kan arbeidsgiver endre min innvilgede ferie? spørres det på nettsiden.

NSF svarer:

Ja, ferielovens bestemmelser gir adgang for arbeidsgiver til å endre innvilget ferie dersom dette er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser som medfører vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder.

Arbeidsgiver skal videre drøfte en eventuell endring av ferien, ifølge NSF. Og videre:

Arbeidstaker kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følge av en omlegging av ferien.

Vilkårene for endring av allerede fastsatt ferie er strenge, og det må foretas en konkret vurdering av om vilkårene er oppfylte. Endring av planlagt sommerferie vil det per nå som utgangspunkt ikke være grunnlag for, skriver NSF på nettsiden.