fbpx Sykepleie i koronaens tid Hopp til hovedinnhold

Sykepleie i koronaens tid

Bilder viser helsepersonell alene i et tomt rom på Hammerfest sykehus
Tomme korroidorer og lavere aktivitet preger sykehusen under koronaen. Her fra Hammerfest sykehus der kantinen er tom og alle bordene fjernet. Foto: Alf Ove Hansen/Argus media

Tomme senger og pasienter som ikke får hjelpen de trengte, er også historien om koronaen i Norge.

Denne våren har stått i sykepleiernes tegn. Sjelden har mange vært så interessert i hva vi har holdt på med og sjelden har så mange sykepleiere skrevet, delt bilder, blitt intervjuet og avbildet i mediene. I nyhetene og magasiner på glanset papir har sett vi sykepleiere i førstelinjen som utfører tester gjennom bilvinduer og som har stått i fullt smittevernutstyr på isolater og intensivavdelinger. Koronasykepleierne ser like ut over hele verden; i gule smittefrakker, med munnbind og vesir. Et globalt fellesskap ingen ønsker å være medlem av. Historien som sykepleieren og koronaen har blitt ikonisert gjennom bilder i mediene av slitne ansikter med avtrykk etter smittevernutstyret i ansiktet.

Endret hverdag

Men sykepleiere flest har ikke stått i koronaens krigssone. De har allikevel fått endret hverdagen sin som direkte eller indirekte følge av smitteverntiltakene og omdisponeringene som er gjort for å møte epidemien. Denne våren har vært en spesiell tid for sykepleiere. Kravene til avstand, omprioriteringer og smittevern har preget alle som jobber i helsevesenet i Norge.

Mange har vært kreative og nye rammer for pasientbehandling har åpenbart seg; samtaler som ellers ville vært gjort på kontoret er blitt til turer der samtalen faktisk flyter friere. På sykehjemmene har pleierne koblet pasientene og pårørende sammen på nettbrett eller på hver sin side av balkongrekkverket. LAR-medisiner er blitt levert til brukerne på døra. Mange har blitt omdisponert og har brukt disse månedene på helt andre oppgaver enn det de har søkt seg til og spesialisert seg på. I den nye utgaven av Sykepleien har vi forsøkt å fortelle historien om sykepleieres liv under koronaen; både dem som sto i skuddlinja, de som sto i kulissene og dem som har fått hverdagen sin endret som bivirkning av beredskap og smittevern

Tomme senger

Men historien om korona handler ikke bare om alt som er gjort og alt som er endret. For mange sykepleiere og pasienter er det historien om alt som ble satt på vent. Koronahverdagen er også tomme korridorer, stengte dører, avlyste timer, familier som ble holdt utenfor, ubrukte senger, mørklagte operasjonssaler og pasienter og pårørende som ikke mottar sårt tiltrengte tjenester.

For mange sykepleiere og pasienter er koronaen historien om alt som ble satt på vent.

Liv Bjørnhaug Johansen

En stor andel sykepleier som jobber forebyggende og rehabiliterende yter nødvendige tjenester som sikrer en overkommelig hverdag for de aller svakeste av oss. For disse sykepleierne handler historien om koronatiden om utsatt ungdom som ikke hadde noen å gå til når de trengte det, om pårørende som plutselig sto helt alene i den daglige omsorgen for sin demenssyke ektefelle, om fødselsdepresjonen som ikke ble fulgt opp og om avrusningen som ble avlyst. I hjemmesykepleien er koronatiden dusjhjelpen som ikke ble gitt, ernæringsplanen som ikke ble fulgt opp, kreftsykepleieren som ikke kom og sprøyter pasientene måtte sette på seg selv.

Beredskap har en pris

Strikken var stram fra før, og med koronaen har den mange steder bare blitt klippet over. Tusenvis av planlagt operasjoner er utsatt og hundretusener av konsultasjoner er avlyst. Skolehelsetjenesten har stengt ned og psykisk helsevern er på sparebluss. Hjemmesykepleien har kuttet i besøk samtidig som sykehjemmene har ryddet plass til koronasenger på bekostning av hardt tiltrengte korttidsplasser. Mange av disse sengene, har som koronasengene på sykehusene, stått tomme i påvente av smittebølgen vi heldigvis klarte å forebygge.

Vi vet det alle sammen godt; kreften som skulle opereres bort forsvinner ikke, de som skulle inn for smertebehandling har fortsatt vondt og opptreningen som skulle vært gjort i mars blir ikke enklere i juni.

Det er ingen tvil om at norske myndigheter, sammen med ledere på alle nivåer i helsevesenet lynraskt leverte trygge og romslig dimensjonerte helsetjenester da koronaalarmen gikk. Men det er ingen hemmelighet at helsetjenesten i Norge allerede er rasjonert på grensen til det forsvarlige. De ressursene som ble hentet frem for å ta imot koronaen er tatt fra noe annet. Prisen for å ha en koronaberedskap det skinner av, er svekkede tjenester over resten av fjøla. Når hverdagen normaliseres i resten av samfunnet, må vi i helsevesenet gjøre oss klare for en ny bølge; nemlig behandlingen av alle dem som ikke fikk det de trengte under koronaen.

Covid-19: Britiske og amerikanske sykepleiere minnes sine døde kollegaer Forrige artikkel Sykepleiere får 1000 euro i koronabonus i Nederland Neste artikkel