fbpx Filippinske sykepleiere i Norge ber om å få bidra Hopp til hovedinnhold

Filippinske sykepleiere i Norge ber om å få bidra

Koronaskilt ved Ullevål sykehus
STUDENTER OG AU PAIRER: Mange sykepleierutdannede filippinere er studenter eller au pairer i Norge, og nå ønsker mange å bidra i helsevesenet. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix

Filippinske sykepleiere i Norge vil bidra under koronakrisen. De har fire års universitetsutdannelse fra hjemlandet, men får ikke jobbe som sykepleiere i Norge.

Sykepleier Judith Diego la ut en melding i en facebook-gruppe for filippinske sykepleiere i Norge hvor hun oppfordret til å hjelpe til under koronakrisen, ifølge NRK.

– Foreløpig har over 30 personer meldt seg, og jeg tror enda flere vil melde seg dersom de ser at norske myndigheter ønsker deres hjelp, sier Diego.

Ikke godkjenning i Norge

Det er rundt 3000 filippinske sykepleiere og helsefagarbeidere i Norge. Flere har ikke godkjenningen de trenger for å jobbe som dette i Norge.

– De fleste av sykepleierne som vil bidra, er nå studenter og au pairer, sier Diego.

– Det kan ikke gjøres unntak fra regelverket for helsepersonell som ikke har autorisasjon, sier avdelingsdirektør Anne Farseth i Helsedirektoratet.

Kan være medhjelpere

Man kan imidlertid jobbe under medhjelper-bestemmelsen.

– Det betyr at de jobber under et annet autorisert helsepersonells veiledning og oppsyn, sier Farseth.

Hun oppfordrer sykepleiere uten norsk godkjenning om å ta kontakt med kommunene for å høre om de ønsker hjelp.

Les også:

Fylker uten universitetssykehus har best sykepleierdekning

Bildet viser en eldre dame hjemme hos seg selv, og en sykepleier som ruller ut en bandasje mens hun snakker med pasienten.
Når utfordringene står i kø, blant annet i eldreomsorgen, er det underlig at legene stiller seg skeptiske til å få inn sykepleiere med høyere kompetanse, mener artikkelforfatteren.  Foto: Arne Trautmann / Mostphotos

Ifølge tall fra SSB har Norge rundt 100 000 personer med helse- og sosialfaglig utdanning som ikke jobber i helsevesenet. Det kan være en viktig reserve under koronapandemien.

I 2019 var det i litt over 530 000 personer i alderen 15–74 år som har utdanning i en helseprofesjon i Norge, ifølge tall fra SSB. 345 000 av dem jobber ute i helsevesenet, mens rundt 100 000 har jobber utenfor helse- og omsorgstjenesten.

Hvor jobber de?

Tallene fra SSB viser at når det gjelder leger, sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere, jobber nesten 35 000 utenfor helse- og sosialtjenesten. 30 prosent av dem jobber innen undervisning og 20 prosent i offentlig administrasjon.

Over 43 000 personer under 68 år med utdanning som lege, sykepleier, vernepleier eller helsefagarbeider er ikke i jobb i det hele tatt. Over halvparten av disse er helsefagarbeidere.

– Det kan være flere grunner til at man ikke er i arbeid. De mest vanlige årsakene for disse utdanningsgruppene er helserelaterte, ulike pensjonsordninger og at de er under utdanning. Det er svært få som er registrert som arbeidsledige, skriver SSB på sine nettsider.

Best sykepleierdekning i små kommuner

Totalt har vi i Norge 24,4 sykepleiere per 1000 innbyggere. (se kart nederst i saken)

Fylker uten universitetssykehus har best sykepleierdekning i forhold til innbyggertallet, ifølge SSB. Det er motsatt av hva som er tilfelle når det gjelder legedekningen.

– Årsaken er at sykepleiere i større grad jobber innenfor omsorgstjenestene, sammenliknet med leger. Det synes å være en tendens til at fylker med mange og mindre sentrale kommuner, og med en eldre befolkning generelt, har en høyere sykepleierdekning, skriver SSB.

Norge har totalt 6,1 leger per 1000 innbyggere, og dekningen er best i de fylkene som har universitetssykehus. 

– Flest leger finner vi dermed i Oslo, med 10,7 leger per 1000 innbyggere, opplyser SSB.