fbpx Koronadetektiv: Setter folk i karantene Hopp til hovedinnhold

Koronadetektiv: Setter folk i karantene

Daniel Kendrick, helsesykepleier i skolehelsetjenesten i bydel Gamle Oslo
OVER 100: – Nærkontakter er de som har vært nærmere den smittede enn to meter i minst 15 minutter, sier Daniel Kendrik. Noen med covid-19 kan ha over 100 nærkontakter. Foto: Marit Fonn

Han jakter på personer som kanskje kan ha blitt smittet av koronaviruset. Helsesykepleier Daniel Kendricks oppdrag er smitteoppsporing.

– Et skikkelig puslespill.

Slik beskriver helsesykepleier Daniel Kendrick jobben sin. Som han ble kastet inn i bare for noen få uker siden,

Han sporer opp smitte. Jakter på nærkontakter, som skal settes i karantene.

Som ansatt i skolehelsetjenesten i hovedstadens bydel Gamle Oslo, skulle han begynne å jobbe med smittevern. Da kom koronaen til Oslo.

Fredag 27. februar ble Kendrick spurt om han kunne jobbe ekstra. Kanskje det ville bli litt i helgen også. Det var samme dag koronasmitten på øyeavdelingen ved Ullevål sykehus ble kjent.

– Jeg syntes det var ok å bidra. Så ballet det på seg, i takt med flere smittede, forteller han øverst i Familiehuset, der han har base.

– Så det ble en pangstart.

– Har erfaring med smitteoppsporing fra før

Nå er det mandag morgen, 23. mars. Han var her i går også. Plutselig måtte dagarbeideren jobbe turnus – både morgen, kveld og helg.

– Alle her på basen jobber med smitteoppsporing nå. Noen hjemmefra med bærbar pc. Vi har jo god erfaring med smitteoppsporing fra før.

– Kjønnssykdommer?

– Ja, blant annet. Seksuelt overførbare sykdommer, retter han.

– Da oppfordrer vi personen selv å ta kontakt med kontaktene. Det er jo ofte ikke så mange. Nå er antallet større.

Han legger til:

– Og tuberkulose har jo helsesykepleiere smitteoppsporet fra tidenes morgen.

Smitteoppsporingen pågår hver eneste dag, mandag til søndag.

– Vi pleier jo ikke å jobbe turnus her. Men her er driftige damer som er vant til å håndtere epidemier. Det er jo krevende også, plutselig å skulle jobbe kveld og helg.

Vaktene er slik:

  • I ukedagene: 8–15.30, og noen går fra klokken 15 til 21 eller 22.
  • Helg: Fra 12 til 20, eller fra 13 til 21.

Har hatt nærkontakt med over 100

Noen av dem med påvist covid-19, kan ha hatt over 100 nærkontakter.

En av de smittede skal ha vært på kino, jobb, barnetreff, foreldremøte og to kafébesøk før vedkommende kom seg i isolat, ifølge Aftenposten.

– Men det er vanskelig å definere eksakt hvem som er nærkontakt, sier Kendrick.

– Den smittede vet det ikke helt selv heller. Vi må bare gjøre det beste vi kan. Vi kan spørre: «Hilste du på ham? Eller hilste du ikke på ham?» Det kan fort være veldig mange.

– Nærkontaktene skal jo i karantene

Slik jobber Daniel Kendrick:

Det viktigste er å ringe rundt til dem som er bekreftet smittet og fortelle at de må være i hjemmeisolat. Noen av dem han ringer, er allerede informert om at det er påvist smitte. Andre er det ikke.

– Men i hjemmeisolat må de. Jeg forklarer kort hva det innebærer og henviser til mer informasjon som helsemyndighetene har lagt ut på nettet.

Les om hjemmekarantene og hjemmeisolering

Så spør han om sånt som Folkehelseinstituttet vil vite:

  • Ble du smittet i Norge eller i utlandet?
  • Når ble du syk?
  • Hvilke symptomer har du?

– Så må vi få fatt i nettverket deres. Nærkontaktene skal jo i karantene.

– Hvor fort etter positiv test er dere i kontakt med smittede og nærkontaktene?

– Vi ringer de smittede samme dag som prøvesvaret foreligger, nærkontakter varsles så fort vi får tak i dem, Som regel samme dag, eller dagen etter.

Regner fra dagen før første symptom

– Og hvem er nærkontakter?

– De som har vært nærmere den smittede enn to meter i minst 15 minutter.

– Hvor mange dager teller dere bakover fra testen er tatt? Eller analysert?

– Vi spør om nærkontakter fra dagen før første symptom, sier Kendrick.

– Hvor mange har du satt i karantene?

– Vi snakker fort om et hundretalls mennesker som bare jeg har snakket med. Vi jobber noen ganger flere på samme sak. Jeg har vært involvert i flere saker med mange nærkontakter.

Tettest smitte i Oslo

– Det er mange biter som skal på plass. Vi må sette ting i system. Hvor mange er det nå?

Han sjekker VGs nettside og finner svaret selv: 2385 smittede. I Norge.

– Mange av dem er jo i Oslo.

Tallet stiger utover dagen. Et døgn etter er tallet blitt 2650. 11 er døde.

Det er i Oslo smittetettheten er størst.

– Så det er en stor mengde mennesker vi må ha oversikt over. Og det er mange rekvirenter. Vi tester. Legevakten tester. Sykehus og sykehjem gjør det også.

– Hvordan vet dere hvem som er smittet?

– Vi får vite det av smittevernvakten i Oslo kommune. Den gir oss informasjon om hvem som er smittet i vår bydel hver dag.

Før helgen var antallet 22. (Til sammenlikning er det 18 i hele Nordland, ifølge Folkehelseinstituttet.)

Aller høyest er smitten på Ullern, en bydel vest i Oslo.

– Der er den 150 prosent over landsgjennomsnittet. Vi regner med at smitten etter hvert sprer seg jevnt over hele byen, sier Daniel Kendrick.

Færre nærkontakter nå enn i starten

– Det sitter massevis av folk i karantene fordi de har hatt nærkontakt med smittede. Mange er flinke til å overholde karantenereglene, særlig hvis de føler seg skranglete. Hvis man blir syk i karantene, smitter man ikke mange. Slik klarer vi å stoppe smittespredningen i det leddet.

Daniel Kendrick merker nå at de som er smittet, har mindre kontaktnettverk enn dem han snakket med i starten.

Men det er bare å holde ut, mener han, ingen grunn til å slakke på kravene:

– Vi ser at iveren etter en utepils er stor. Vi kan unne oss det, men i disse dager bør utepilsen nytes i solveggen i hagen.

Oslo kommune stengte alkoholkranen for byens restauranter i helgen.

– Jeg må hoste og harke for å bli testet selv

De som er i karantene, blir ikke testet uten videre, selv om de har symptomer. Her er det Folkehelseinstituttet som lager regler.

– Du skal være ganske dårlig for å bli testet. I hvert fall hvis du er ung og allmenntilstanden er god. Er du helsepersonell, blir du testet på mildere indikasjon. Skal jeg selv bli testet, må jeg hoste og harke og gjerne ha feber, sier Kendrick.

– Alle skal få en telefon fra kommunen

I starten dro Kendrick også hjem til folk og testet dem for viruset.

– Etter hvert fordelte vi arbeidsoppgavene mellom oss. Siden vi fra før av hadde publikumstelefon, er vi vant til å ta imot telefoner. Så overtok en annen avdeling testingen, forteller han.

– Noen blir bekymret når vi ringer. Men de er veldig behjelpelige med å skaffe kontakter. De sender gjerne melding selv også.

Intensjonen er uansett at alle i karantene skal få en telefon fra kommunen:

– Å høre «hei, jeg ringer fra smittevernkontoret» tror jeg er viktig for mange. De har kanskje prøvd å ringe andre informasjonstelefoner i timevis uten å få kontakt.

Kan få lyst til å definere mange som nærkontakter

– Hva lurer de på?

– Hva som er greit og hva som ikke er greit når de skal sitte i karantene. Så lurer de på praktiske ting som sykemelding, sier Kedrick.

– Man kan få lyst til å ta i når man skal definere hvem som er nærkontakt. Men vi følger reglene sånn som de er nå. Så skal vi opp i antall smittede. Da er det ikke sikkert vi kan ringe alle nærkontakter som i dag, men smittede skal selvfølgelig alltid bli varslet, sier helsesykepleieren.

– Mange strever nå

Når han ringer rundt, merker han at mange sliter på ulike måter:

– Noen er aleneforeldre med flere barn. Andre har store psykiske utfordringer.

– Mye angst?

– Ja, og vi vet jo at den psykiske helsen er et reelt problem for mange over hele landet. Det er kjempevanskelig å ha blitt skrevet ut fra institusjon og så få beskjed om at du skal i karantene.

Får ikke snakket med helsesykepleieren sin

Han er også bekymret for mange barn og unge nå når skolene er stengt.

– Vi helsesykepleiere må gjøre andre arbeidsoppgaver enn ellers. Det er flott at mange bidrar på sykehus og sykehjem nå, men jeg tenker mye på dem som nå ikke har kontakt med helsesykepleier på skolen.

Kendrick knipser i fingrene.

– Sånn! Så mistet de tilbudet.

Han tror at de som er under barnevernet, blir passet på, men at det også der utfordringer.

– Men før koronautbruddet har vi hatt mye kontakt daglig med unge mennesker som har behov for noen å snakke med, som ikke får det nå. Jeg erfarer at de fleste helsesykepleiere i skolehelsetjenesten har mye én til én-oppfølging av elever i skolen.

Derfor lurer han på:

– Er det rett at helsesykepleiere skal ha en så stor andel av denne oppgaven?

Han mener selv det blir for sårbart på denne måten.

Nye feberklinikker

23. mars starter bydelene Gamle Oslo og Grünerløkka opp en feberklinikk. Der kan folk med henvisning komme for å bli undersøkt av lege, og de kan bli koronatestet hvis det er indikasjon for det.

– Mange med luftveisproblemer kan ikke gå til fastlegen nå, for de skal ikke møte opp i en slik tilstand, sier Kendrick, som har deltatt i planleggingen.

Det åpner totalt sju slike feberklinikker i Oslo.

– Vi må ikke alltid være oppi pasienten

Kendricks inntrykk er at det er skolehelsetjenesten som jobber med smittevern rundt om i landets kommuner.

Her på kontoret har de ansvar for:

  • Smittevern
  • Migrasjon
  • Reisevaksiner
  • Helsestasjon for ungdom

– Som faggruppe må vi snu oss rundt fort. Tilegne oss kunnskap, jobbe på en annen måte.

– Har du noen råd til andre sykepleiere?

– Jeg opplever en enorm stolthet blant sykepleiere nå. Dette er noe vi må få til, er holdningen. Det er bra, jeg vil oppmuntre til den innstillingen. Dette vil vare en tid. Vi må jobbe sammen, og være villig til å jobbe på andre måter enn vanlig. Og holde avstand til andre mennesker. Også pasienter. Vi må ikke alltid være oppi pasienten.

– Skal vi møte elevene med kos og klem etterpå? Nei

Han gjorde seg en erfaring da han hadde praksis i Namibia:

– Der var sykepleieren oppgitt over meg. Jeg var så tett på pasientene.

«Jeg må jo kjenne på dem», sa Kendrick. Sykepleieren sa: «Du er ikke i Norge nå. Her har vi ikke isolater.»

– Jeg tror koronapandemien vil forandre hvordan vi er med pasientene, sier han.

– Når skolene åpner igjen, hvordan skal vi da møte elevene? Med kos og klem? Nei. Det er en balansegang, men vi må holde avstand fremover.

– Arbeidsgiver er takknemlig

– Du jobber mer enn ellers?

– Ja. Men jeg opplever at arbeidsgiver er takknemlig for det, og samtidig passer på at jeg ikke tar på meg for mye.

– Får du betalt som du skal?

– Jeg stoler på at det går veldig fint, sier Daniel Kendrick, som ble helsesykepleier i 2017.

Som student og fersk sykepleier var han flere år på gastrokirurgisk sengepost på Ullevål sykehus, før han gikk over til infeksjonsmedisinsk isolatpost, også på Ullevål.

Les også:

Ahus: Flere koronapasienter burde kommet til sykehus tidligere

Bildet viser Ahus.
AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS: Her erfarer de at noen koronapasienter må rett fra mottak til intensivavdeling. Arkivfoto: Marit Fonn

Flere koronapasienter som kommer til Ahus, må rett på pustemaskin når de legges inn. De burde kommet til sykehus tidligere, mener sykehuset.

– Flere kommer inn med lave oksygenverdier i blodet, og må rett på pustemaskin, sier overlege Vibecke Sørensen ved anestesiavdelingen på Akershus universitetssykehus til VG.

Gått med symptomer

Ofte har personene da gått hjemme med symptomer imellom én og to uker, ifølge Sørensen. Flere har derfor blitt sendt rett fra akuttmottaket til intensivavdelingen.

– Det er viktig at man ikke går for lenge hjemme og føler seg tungpustet, sier hun.

Avdelingsoverlege Jan Erik Berdal ved infeksjonsavdelingen ser et mønster hos pasientene. De første dagene er pasienten forkjølet, og etter mellom fem og sju dager blir de tungpustede.

– Noen av dem burde helt klart kommet til sykehuset tidligere, sier Berdal.

Flere i 40–50 års alder

De som nå er innlagt på sykehuset, er yngre enn antatt.

– I denne fasen så har vi hatt mange pasienter uten noen tilleggssykdommer. Flere er i 40–50 års alderen uten kjent, kompliserende sykdom, sier Berdal.

Gjennomsnittsalderen på intensivavdelingen er 52 år.

Det går bra med de aller fleste, understreker Sørensen.

– Men det er viktig å vite at man kan bli syk av dette viruset, og være bevisst på egne symptomer, sier overlege Sørensen.

Les også:

Koronasmittede dag for dag

Operasjonssykepleierne: Vi blir på jobb for deg, du blir hjemme for oss