Nyheter Publisert 18.06.2020

Etter korona: Folk er mindre opptatt av helse og mer av økonomi

Mann utenfor Nav — BEKYMRET: Over halvparten av befolkningen mener nå at å bekjempe arbeidsledigheten er den viktigste oppgaven for politikerne, viser Helsepolitisk barometer.
*Illustrasjonsbilde: NTB Scanpix*

Befolkningens holdninger til helsepolitiske spørsmål har endret seg under koronaepidemien. Nå er flere bekymret for økonomien.

Den årlige spørreundersøkelsen Helsepolitisk barometer viser at fra å være svært opptatt av helsepolitikk, har bekymringen for landets økonomi fått større betydning.

Helsepolitisk barometer viste i januar at 50 prosent av befolkningen så helse og omsorg som en av de største utfordringene. Andelen som mente dette, hadde økt fra tidligere års målinger.

Men koronapandemien endret folks holdning i takt med økende arbeidsledighet.

Kantar, et byrå som lager markedsanalyser, presenterte resultatene fra Helsepolitisk barometer onsdag morgen. Barometeret skulle opprinnelig presenteres i april, med tall innhentet i januar. Kantar ønsket å fange opp endringer i folks holdninger under koronapandemien, og sendte ut spørsmålene på nytt til de rundt 2000 personene som var plukket ut som et representativt utvalg av befolkningen.

Det viste seg at nå mener 52 prosent at bekjempelse av arbeidsledigheten er den største utfordringen landet står overfor. Andelen som mener oppgavene i helsetjenesten er en av våre største utfordringer, har sunket til 35.

65 prosent er bekymret for konsekvensene epidemien kan få for dem selv og deres nærmeste.

28 prosent er mest bekymret for egen økonomi, og 30 prosent er mest bekymret for egen helse.

Mindre redd for å bli smittet

Gradvis færre har trodd de selv ville bli smittet av koronaviruset. I uke 12, altså i den første uken etter nedstengningen 12. mars, tenkte bortimot halvparten at det var ganske eller svært sannsynlig at de selv kommer til å bli smittet. I begynnelsen av mai var tallet halvert.

Over dobbelt så høy andel, 47 prosent, svarer at de er bekymret for egen privatøkonomi, sammenliknet med dem som svarer at de er redde for å bli syke (22 prosent).

Men halvparten av befolkningen er redd for at det kommer en ny runde med smitte.

Undersøkelsen viser at tilliten til helsemyndighetene har økt i ukene med korona. Siden midten av mars og frem til begynnelsen av mai økte andelen som signaliserer ganske eller svært stor tillit til helsemyndighetene fra 77 til 92 prosent.

90 prosent er fornøyd med informasjonen som er gitt fra myndighetene om situasjonen med koronasmitte og har tillit til at situasjonen er håndtert på best mulig måte.

Tilliten til informasjon fra myndighetene på nettsider som FHI, er også høy, høyere enn tilliten til mediene.

Erfaringene til dem som har vært i kontakt med helsevesenet, er svært positiv. 76 prosent har svært gode erfaringer. Dette tallet har vært ganske stabilt de siste årene.

Bør bruke mer penger på helse

Ifølge Kantar bruker Norge 68 000 kroner i året per innbygger på helse og omsorg. 59 prosent mener at vi må bruke mer penger på dette i Norge. Flere enn tidligere mener at det nettopp er helse og omsorg som bør prioriteres i statsbudsjettet. Og hvor skal pengene tas fra? Fra bistand og utviklingshjelp, mener 36 prosent, mens 35 prosent mener vi må ta «oljekroner».

Tilstrekkelig helsepersonell med riktig kompetanse er det flest mener regjeringen bør prioritere innen helse og omsorg i årene fremover.

85 prosent mener mangel på sykepleiere i norsk helsevesen påvirker pasientsikkerheten.

Sammenliknet med andre land

Kantar har også innhentet tall fra andre land for å sammenlikne hvordan befolkningen i 61 land har taklet tiden med pandemi og nedstengning.

Tallene viser at nordmenn er bland dem som er minst bekymret for pandemien. Yngre bekymrer seg noe mindre enn eldre. Og nordmenn er mindre bekymret nå enn i starten av pandemien. I Sverige og England har bekymringen økt i samme periode, etter at det ble mindre snakk om flokkimmunitet ettersom ukene gikk.

Norge er også av landene som i minst grad har følt at pandemien har påvirket dagliglivet og privatøkonomien. På topp her ligger Spania, Italia, Frankrike og Italia.

Spesielt for landene i Norden er at det har vært større tillit til myndighetenes håndtering og en tydelig formening om at vi må stå sammen i håndteringen av situasjonen, 33 prosent mener dette.

Fakta

Helsepolitisk barometer

En uavhengig spørreundersøkelse som er utført av Kantar TNS, på oppdrag fra en rekke organisasjoner, deriblant Norsk Sykepleierforbund.
Undersøkelsen har vært utført en gang i året siden 2016.
I år har 2102 personer over 18 år fra hele landet besvart undersøkelsen.
Kjønn, alder, geografi og utdanning er vektet så man har fått et representativt utvalg.
Estimert feilmargin er +/-2,2 prosent i de spørsmålene der hele utvalget er med.