Nyheter Publisert 25.04.2020

Hjemmesykepleie: – Vi bruker munnbind i bygg der folk henger med hverandre

Hjemmesykepleier Fatumo Abdullahi Rage på Grønland — EPISENTERET: Hjemmesykepleier Fatumo Abdullahi Rage jobber i det såkalte episenteret for koronasmitte. Her er hun på vei til neste pasient på Grønland i Oslo.
*Foto: Marit Fonn*

Hvordan er det å være hjemmesykepleier der koronasmitten er tettest i landet? Fatumo Abdullahi Rage får bruk for morsmålet sitt i Gamle Oslo.

Hjemmesykepleier Fatumo Abdullahi Rage kommer gående fra en av sine faste pasienter. Der har hun gitt opplæring i dialysebehandling til en kollega.

I mørkeblå uniform og matchende kåpe, og med en godt lastet ryggsekk, er hun på vei til neste pasient.

Tettest koronasmitte i landet

Vi er på Grønland i Oslo. Bydelen heter Gamle Oslo. Den er tett befolket, og det er her koronasmitten har vært aller tettest, ikke bare i Oslo, men i hele landet.

I mars ble det påvist 139 tilfeller med covid-19 i Gamle Oslo. Så langt i april: 96.
For hele Oslo var tallene 1384 i mars og 898 så langt i april.

Klokken er ennå ikke ti, og det er ennå ingen folkemengder å frykte.

Hvorfor skal ikke hjemmesykepleiere få bruke munnbind inne hos alle pasientene? Debatten har gått heftig blant annet på Sykepleiens Facebook-side.

Les også:– Smittefrykt blant hjemmesykepleierne, flere ønsker å bruke munnbind

Og tenk hvordan det må være for sykepleierne i Oslo, sier noen. Der er det jo så mye smitte, og mange som ikke følger reglene om å holde avstand, fordi de ikke forstår norsk.

Spriter hendene foran pasientene

Fatumo Abdullahi Rage virker avslappet.

– Vi tar jo våre forholdsregler alle steder. Når vi går i gata, så vet vi jo aldri hvem vi treffer. Men det er blitt lettere å bevege seg her, litt færre folk.

– Hva med dem som ikke forstår norsk?

– Vi har ikke møtt noen pasienter som ikke har hørt om koronaen, sier hun.

Fatumo Abdullahi Rage, hjemmesykepleier i Gamle Oslo — TRYGGER: – Før spritet jeg meg i oppgangen på vei til pasienten. Nå gjør jeg det foran dem, så de vet at det er gjort, forteller hjemmesykepleier Fatumo Abdullahi Rage. *Foto: Marit Fonn*

– Er noen redde for viruset?

– Yes.

Rage nikker.

– Men det har jo gått fem–seks uker, så det er en stor endring. I begynnelsen måtte vi gi mye informasjon. Vi hadde med såpe og håndsprit. Før spritet jeg meg i oppgangen på vei til pasienten. Nå gjør jeg det foran dem, så de vet at det er gjort. De vil gjerne se at vi tar på hansker.

– Noen slipper oss ikke inn

– Hva med munnbind?

– Vår leder er klar på at vi skal følge de nasjonale rådene. Det er en del av hverdagen vår. Men mange pasienter og pårørende ønsker at vi skal gå med munnbind.

«Beklager, når det ikke er påvist smitte, eller mistanke om det, bruker vi ikke det», pleier hun å svare dem da.

– Innimellom hjelper det med forhandlinger, men noen slipper oss ikke inn, forteller Rage.

– I noen bygg bruker vi munnbind

De har brukt mye tid på trygging av både ansatte, pårørende og dem de drar hjem til, forteller hun.

– Men vi går altså ikke med munnbind. Vi følger basale smittevernsregimer.

Rage legger til:

– Men i noen bygg, der mange folk går inn og ut, og de henger sammen med andre i blokken, bruker vi munnbind.

Det er så enkelt som dette:

– Hvis vi har en grunn for å bruke munnbind, tar vi en diskusjon om det. Så tar vi en avgjørelse.

– Ville du selv helst brukt munnbind hele tiden?

– Ut fra det jeg har lest, vet jeg ikke hvor mye effekt det ville hatt.

– Hvis vi ikke slippes inn, informerer vi fastlegen

Fatumo Abdullahi Rage var hjelpepleier før hun ble sykepleier i 2011. Siden 2012 har hun hatt fast, full stilling. Hun er også fagsykepleier.

– Vi følger Folkehelseinstituttets råd og holder avstand når vi kan. Har vi stell, bruker vi stellefrakk og hansker. Hvis noen ikke vil slippe oss inn, og de trenger nødvendig helsehjelp, informerer vi fastlegen, som har ansvaret for pasienten.

Å være hos faste pasienter, som kun har besøk av dem, opplever hun som trygt.

– Vi vet jo hvor vi selv har vært. Ingen i mitt team har vært i karantene.

Mange med covid-19 er født i Somalia

Koronasmitte blant norsksomaliske drosjesjåfører er tema for en artikkel i Aftenposten.

– Jeg kjenner flere sjåfører som er blitt syke, sier Mohammed Egeh til avisen.

Han er en av over 300 med somalisk bakgrunn som er eller har vært smittet med korona. Han har astma og havnet på intensiven da han fikk covid-19.

Mange av sjåførene har hatt passasjerer som kom fra skiferier i Italia eller Østerrike, forteller han.

37 prosent av dem som fikk påvist smitte i Norge tidligere i april, er født i utlandet, de fleste i Somalia, ifølge Aftenposten.

– Vi går, sykler eller bruker T-banen

– Er det skremmende å høre om drosjesjåførene fra Somalia?

– Nei, de er ikke blant våre pasienter, og vi i hjemmesykepleien bruker ikke drosje, ler Fatumo Abdullahi Rage.

– Vi går, sykler eller bruker T-banen.

Selv bor hun på Østensjø og har seks T-banestopp mellom jobb og hjem.

– Ubehagelig å ta offentlig transport?

– Nei, det er god plass, og alle tar hensyn.

Hun berømmer bydelen, som etter hvert sørget for informasjon om koronaen på mange språk.

Bruker norsk, somali og kroppsspråk

Rage er selv fra Somalia og bruker stadig sitt morsmål på jobb.

– Jeg foretrekker å snakke somali med somaliske pasienter.

– Blir de glade da?

– Jeg føler i hvert fall at jeg får mer info da. Det er lettere å uttrykke seg, også.

Hun bruker norsk, somali og kroppsspråk om hverandre.

– Jeg tenker nesten ikke over det. Når det er tomt for et eller annet, peker de, og vi forstår.

Rage legger til at de alltid har med tolk første gangen de besøker en pasient.

Jobber hver sjette helg

Hennes to sønner, som er tre og fire år, har sin første dag i barnehage i dag etter stengeperioden. Rage har selv jobbet fullt hele tiden.

– Faren deres er permittert, så det har gått bra, sier hun.

Som fagsykepleier jobber hun bare dagvakter, og bare hver sjette helg.

– Hva har du egentlig i sekken din?

– Sprit. Sårutstyr. Blodtrykksapparat. Oksygenmetningsmåler. Termometer. Hansker, skotrekk, smittefrakk …

– Og munnbind?

– Ja. Just in case, sier Fatumo Abdullahi Rage før hun låser seg inn i blokken.

Der skal pasienten få stelt trykksårene sine.

Trange leiligheter og mange språk

Tina Reenskaug er hovedtillitsvalgt og jobber i hjemmesykepleien som fagsykepleier i Gamle Oslo.

– Det er mye fattigdom, trange leiligheter og mange, mange språk i denne bydelen. Og det går mye i kroppsspråk, ja, bekrefter hun.

Tina Reenskaug, hjemmesykepleier og hovedtillitsvalgt Gamle Oslo — SKRYT TIL SOMALIERNE: Hovedtillitsvalgt Tina Reenskaug trives med å jobbe i Gamle Oslo. Hun berømmer det somaliske miljøet for deres innsats for å informere og hindre smitte. *Foto: Privat*

Hun syns Gamle Oslo er en spennende bydel å jobbe i.

– Her er veldig mye rus og psykiatri. Det er ikke alle steder det er dispensersåpe og papir, så vi har med eget papir, egen såpe og sprit.

Måler respirasjonsfrekvens og oksygenmetning i 48 timer

– Mange spør hvorfor vi ikke bruker munnbind. Hvis vi skulle begynt med det hos alle, ville lagrene bli tømt med en gang. Vi holder avstand så langt det lar seg gjøre, forteller Reenskaug og legger til:

– Vi bruker munnbind der vi må, og vi følger retningslinjer og anbefalinger fra helsemyndighetene. Er det mistanke om korona, er det tiltak med smitteutstyr og målinger.

– Hva måler dere?

– Respirasjonsfrekvens, oksygenmetning og temperatur. I 48 timer. Så er det smittevernkontoret som avgjør hvem som skal testes. Men terskelen er lav. Hvis vi ønsker det, gjør de det.

Fra skolehelsetjeneste til smittesporing

– Har medlemmene ytret seg til deg som tillitsvalgt?

– Noen er jo omdisponert fra jobben sin. For eksempel fra skolehelsetjeneste til å jobbe med smittesporing og gå i turnus. Det er veldig tøft å jobbe med smittesporing.

Les om en av dem:Koronadetektiv: Setter folk i karantene

I bydelen er flere sykepleiere og helsesykepleiere som er blitt omdisponerte til blant annet koronatelefonen, feberpatruljen og smittesporing.

– Skal helsesykepleiere tilbake til skolene nå?

– Ikke foreløpig. Når de åpner igjen skal degradvis tilbake.

Smittetallene går nå gradvis nedover i bydelen.

Reenskaug berømmer det somaliske miljøet for det som er gjort for å informere og hindre smitte.

– Veldig bra innsats. Ikke noen nye smittetilfeller så langt denne dagen, sier Tina Reenskaug.