fbpx Sykepleiere ønsker høyere tillegg Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere ønsker høyere tillegg

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
HANDLER OM PRIORITERING: – På tariffkonferansene har medlemmene prioritert generelle lønnsløft i stedet for økte tillegg, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Marit Fonn

– Ulempetilleggene er for lave, og hvorfor får vi ikke smuss- og risikotillegg, spør sykepleiere i disse koronatider. Men det finnes faktisk en avtale om smusstillegg i både KS og Spekter: Den er på 1 krone og 50 øre per time.

Koronakrisen har igjen fått frem diskusjonen rundt ulempetillegg og fraværende smuss- og risikotillegg.

Sykepleien har blant annet hatt et blogginnlegg fra Alexander Hoogeboom, som mener det er på tide å tenke nytt om risikotillegg. Den 8. april skriver han «Risikotillegg har vi ikke ennå, smusstillegg kan vi fortsatt bare drømme om».

Også Eli Fiske, nyutdannet sykepleier fra Ålesund, har uttalt seg om det samme, blant annet i NRK :

– Jeg mener vi bør ha risikotillegg for smitten vi utsetter oss for, og bedre overtidstillegg. Smusstillegg for håndtering av smitteutstyr hører også hjemme, sier hun der.

– Er det riktig?

I Fiskes Facebook-innlegg som også ble publisert hos Sykepleien i litt omredigert form, skriver Fiske om helsepersonell under koronasituasjonen:

«Våre overtidsbestemmelser blir nå utvidet. 16-timersdager og langvakter kan bli helt nødvendige. Lønnsforhandlingene til sykepleiere er lagt på is. Bytte av vakt eller avspasering er for mange av oss helt uaktuelt. Ferie har vi allerede fått beskjed om at sannsynligvis blir uaktuelt. Og smitte er noe vi vil bli utsatt for.

Så hva får vi igjen for alt dette? Lønnsnivået er det samme. Tilleggene er de samme. Belastningen er mangedoblet. De fleste av oss har ikke engang risikotillegg. Risikoen for smitte er ikke lenger en risiko, men nærmest et faktum. Ikke engang smusstillegg, til tross for iherdig vasking og håndtering av utstyr som bærer smitte. (…) Er det riktig at det forventes at vi skal gå situasjonen i møte uten å faktisk få kompensert for det?»

Her er de sentrale ulempetilleggene

Ulempetilleggene kan forhandles lokalt, men her er de sentralt forhandlede tilleggene som kan ses som et minimum:

KS:

  • Kvelds- og nattillegg (kl. 17–06.00): Kr 56 per time.
  • Lørdag/søndag (sats avhenger av antall lørdags- og søndagstimer per kalenderår. Laveste sats for de første 289 timene, deretter opp til 349 timer og til slutt over 350 timer): Kr 53, kr 100 og kr 150.
  • Helg og høytid: 1 1/3 av timelønn

Spekter:

  • Kvelds- og nattillegg (kl. 17-07:00): Kr 70 per time.
  • Lørdag/søndag: kr 40 per time
  • Helg og høytid: 1 1/3 av timelønn
Her er smusstillegget

Det står om smusstillegg i punkt 2.6 i overenskomst III med Spekter og i punkt 5,9 i hovedtariffavtalen med KS, kapittel 1:

«Hvis en arbeidstaker periodevis blir satt til å utføre arbeid som er spesielt ubehagelig, f.eks. på grunn av lukt, støv, varme eller håndtering av tilsmusset eller smittefarlig materiale, tilstås vedkommende smusstillegg for dette.

Smusstillegg beregnes med grunnlag i kr 1,50 per time.

Nærmere om hvem som skal tilstås smusstillegg, fastsettes etter drøftinger lokalt.»

– Tilleggene henger ganske godt igjen

Sykepleier Jannike Arnesen fra Kristiansand uttaler seg også om tillegg i en sak på NRKs nettsider 15. mai:

– Jeg mener det ikke er nok tillegg for helger, kvelder og netter for eksempel, selv om det er noe tillegg i løpet av et år. Vi har jo generelt økte lønninger år for år, men de tilleggene henger ganske godt igjen, sier Arnesen til NRK.

Hun får støtte fra sykepleier Mark Schrier, som inntil nylig jobbet som sykepleier i Nesodden kommune.

– Da jeg startet som sykepleier i 2008, var kvelds- og nattillegget på 44 kroner per time. I dag er det på 56. En økning på bare 12 kroner på 12 år, det vil si en krone i året. Lørdags- og søndagstillegget var på 27 kroner per time og er nå på 53 kroner, en økning på to kroner per år. Hva er grunnen til så liten økning? spør han.

Kravene fra NSF ble avvist

Sykepleien spurte NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen om hva hun vil si til de sykepleierne som er misfornøyde med ulempetilleggene og som gjerne ville hatt smuss- og risikotillegg, særlig nå under koronapandemien.

– Det har vært stor usikkerhet mange steder, både når det gjelder tilgangen på smittevernutstyr, og i hvilken grad man kan nekte å gå inn i situasjoner man opplever som usikre.

– Vi har vært tydelige på at det ikke skal være forbundet med særskilt risiko å være sykepleier under koronakrisen. Vi fikk gjennomslag for å få covid-19 omfattet som yrkessykdom for sykepleiere, og dette må ses som en del av hele bildet her. I tillegg har vi fremmet krav om tillegg knyttet til koronasituasjonen, men våre krav ble avvist, sier hun.

Smusstillegg ikke prioritert siden 90-tallet

– Smusstillegg på kr 1,50 per time som må forhandles lokalt. Er det godt nok?

– Fra tid til annen kommer spørsmålet om smusstillegg opp for sykepleierne, og også nå i denne situasjonen. Jeg selv var en forkjemper av smusstillegg for snart tjue år siden, da jeg ble fortalt at renholdere hadde smusstillegg, men ikke sykepleierne som vasket og pakket ned hele smitterom før renholderen kom, sier Larsen og fortsetter:

– Lønnsdannelse skjer på ulike vis, og diskusjonen blant medlemmene har omhandlet prioritering av generelle lønnsløft opp mot økte tillegg. Medlemmene, gjennom tariffkonferansene, har ikke prioritert smusstillegg siden 90-tallet. Det har derfor ikke vært krav om dette på mange år.

– Vil NSF kreve høyere ulempetillegg, samt smuss- og risikotillegg, ved forhandlingene til høsten?

– Smusstillegg eller risikotillegg har tradisjonelt ikke vært noe stort tema i NSF, heller ikke fra tariffkonferansene hvor medlemmene prioriterer krav. Nå er dette er selvfølgelig noe vi må diskutere inn mot oppgjøret, men det er for tidlig å si noe om hva vi vil kreve på det nåværende tidspunkt, avslutter Larsen.

Én av fire som jobber med koronapasienter, har symptomer på posttraumatisk stress Forrige artikkel Høie har kjøpt smittevern=utstyr for en halv milliard Neste artikkel