Nyheter Publisert 07.04.2020

– Kan en sykepleier nekte å gå til en koronasmittet pasient?

Smittevern — HVOR GÅR GRENSEN? To tanker i hodet: Koronapasienten trenger sykepleie. Men sykepleieren må også ivareta seg selv. Er smittevernutstyret trygt nok?
*Illustrasjonsfoto: Cornelius Poppe / NTB scanpix*

– Skal man gå inn til pasienten uten hensiktsmessig utstyr og dermed utsette andre for smitte? Det vil jo være å opptre uforsvarlig, påpeker NSFs leder. – Det er arbeidsgivers plikt å ivareta arbeidstakeren.

Kan jeg si nei til å gå inn til en smittepasient når jeg mener at jeg utsettes for smittefare?

Det lurer mange sykepleiere på.

– Sykepleiere har ingen juridisk plikt til å sette seg i uhensiktsmessig fare, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) til Sykepleien.

– Det er ikke ordrenekt å motsette seg å gå inn til en smittet pasient hvis man ikke har skikkelig smittevernutstyr.

Bruker hjemmelagede munnbind

En av ti sykepleiere sier at arbeidsstedet mangler smittevernutstyr, ifølge Norsk Sykepleierforbund. Seks av ti sier at de har nok nå, men de er usikre på om det varer.

Sykepleiere tar nå i bruk kreative og potensielt smittefarlige metoder. De bruker hjemmelagede tøymunnbind istedenfor kirurgiske munnbind, sa NSF-lederen på Dagsrevyen 2. april.

Masker brukes på lange vakter, selv om de er beregnet for bruk i tre–fire timer, fortalte hun også.

I fare? Kontakt arbeidsgiver

– Kan sykepleiere altså nekte å gå til en pasient hvis de mener at smitteutstyret er for dårlig?

– Hvis de står i fare for å utsette seg for smitte, må de ta kontakt med arbeidsgiver, som vil vurdere smittefare og forsvarlighet, sier NSF-lederen.

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder — HJELPER Å SI FRA: Saker der sykepleiere selv er i risikogruppe, eller har familie i risikogruppe, har løst seg ved å omdisponere ressurser, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. *Foto: Marit Fonn*

– Hva hvis lederen mener det er trygt, og sykepleieren fortsatt er uenig?

– Da må sykepleieren ta det opp med tillitsvalgte, sier Larsen.

Sånn har det vært løst i noen saker NSF har vært involvert i, forteller hun:

– Det kan være at den ansatte selv er i risikogruppen, for eksempel på grunn av astma eller fordi noen i familien har kreft. Løsningen har vært å omdisponere ressurser, sier NSF-lederen.

Både juss og etikk

– Noen ganger haster det, og pasienten trenger hjelp fort. Ikke så lett å nekte da?

– Den juridiske siden er en ting, men sykepleiere påpeker også etiske dilemmaer: «Hvis jeg trekker meg, vil oppgaven gå til den neste på listen.» Det blir et press på kollegene, for noen må ta vare på den som trenger sykepleie. Vårt poeng er at det er arbeidsgivers ansvar.

– Likevel kan dette være vanskelig å håndtere i en travel hverdag?

– Derfor er det helt nødvendig å sikre nok smittevernutstyr. Er det mangel, blir det rasjonering.

– Vi mener nasjonale føringer er helt nødvendig, spesielt rettet mot kommunene. Hovedmålet er å sikre de ansatte, så de får nødvendig opplæring og nok smittevernutstyr, sier NSF-lederen.

Les de nasjonale rådene:Sykehjem og smittevern mot covid-19

Helsedirektoratet: – Disse situasjonene skal ikke oppstå

Helsedirektoratet svarer ikke direkte på dette spørsmålet fra Sykepleien:

– Kan en sykepleier nekte å gå til en smittet pasient hvis hun eller han mener smittevernet er for dårlig?

– Utgangspunktet er at det skal være tilstrekkelig med smittevernutstyr, slik at disse situasjonene ikke skal oppstå, svarer seniorrådgiver Svein Høegh Henrichsen i en e-post.

– Smittevernloven åpner for beordring av helsepersonell, men det bør være forbeholdt helt spesielle situasjoner. Dersom helsepersonell opplever slike situasjoner, må de ta dette opp med sin egen leder og i sin egen virksomhet, skriver han også.

Se hva faggruppelederen og den hovedtillitsvalgte sier lenger nede i saken.

– Har plikt til å passe på ikke å bli smittet selv

Det er flere lovverk som gjelder i disse koronatider. Med smittevernloven i hånd kan myndighetene sette i verk nødvendige smitteverntiltak, som innebærer plikter for helsepersonell. Og helsepersonelloven gjelder som alltid: Sykepleiere skal opptre faglig forsvarlig og omsorgsfullt.

Men mangelen på smitteutstyr fører til rasjonering.

– Det er en grense for hvor mye man kan spare på utstyret før det blir uforsvarlig og man ikke lenger hindrer smitte, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

– Ifølge de yrkesetiske retningslinjene plikter sykepleiere å redde liv, men sykepleiere har også en plikt til å passe på at ikke en selv, kolleger eller familien blir smittet.

– Det blir et etisk dilemma: Skal man gå inn til pasienten uten hensiktsmessig utstyr og dermed utsette andre for smitte? Det vil jo være å opptre uforsvarlig.

– Aller viktigst her er arbeidsmiljøloven, som sier at det er arbeidsgivers plikt å ivareta og beskytte arbeidstakeren, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Det bør være aktuelt å kompensere for risiko

Ansatte på OUS har bedt om risikotillegg, ifølge VG. De er bekymret for egen helse.

– Er risikotillegg et betimelig krav?

– Det viktigste i første omgang er at sykepleiere sikres nok hvile og nok godkjent smittevernutstyr, sier NSF-lederen.

– Sykepleiere fortjener høyere lønn fra før, og det bør være aktuelt å kompensere for risiko og belastning i denne ekstraordinære situasjonen, sier Larsen.

Universitetssykehuset Nord-Norge mottok leveranse på feilproduserte masker: 200 ansatte må testes, meldte NRK 5. april.

– Det er jo et typisk eksempel på risikoen sykepleiere utsetter seg for. De er avhengige av riktig og godkjent smittevernutstyr. Både denne og andre saker viser at utstyr som bestilles, i god tro, likevel har feil som utsetter sykepleierne for unødig risiko.

– Kunne ikke si: Vi jobber bare hvis vi får kompensert

– Sykepleiere vil uansett være urolige i møte med koronasmitte?

– Uroen er der, og den er forståelig, nettopp fordi de ikke har tilstrekkelig utstyr eller det gjøres slike feil. Det er ikke av vond vilje, mangelen har vært så desperat at bestillinger gjøres utenom det nasjonale systemet, sier NSF-lederen.

Hun legger til:

– Vi kunne ikke møte en internasjonal krise med å si til regjeringen at vi jobber bare hvis vi får kompensert. Det ligger ikke for sykepleierne og bør ikke være førstereaksjon for noen.

NSF får flest henvendelser om smitteutstyr

– Mangelen på utstyr er global, hvordan tror du det går?

– Jeg har tillit til Helsedirektoratet. Store forsyninger er på vei ut i kommunene, sa helsedirektøren. Det er også en grunn til at man reduserer elektiv kirurgi, nemlig å spare på utstyret, sier NSF-lederen.

– Så hvor urolig er du?

– Jeg er urolig på medlemmenes vegne. Det er henvendelser om smitteutstyr vi får flest av. De er bekymret for om det er nok. Når sykepleierne er urolige, er jeg urolig, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Paula Lykke, faggruppeleder for intensivsykepleiere — NY TANKEGANG: Koronasituasjonen har ført til en ny tankegang, mener faggruppeleder Paula Lykke: – De nasjonale retningslinjene er tydelige, men lokalt justeres retningslinjer, så det passer til beholdningen av smittevernutstyr. *Foto: Marit Fonn*

Faggruppeleder: – Forholder seg ulikt til prosedyrer

– Smittevernet bekymrer oss veldig, sier Paula Lykke, leder for intensivsykepleiernes faggruppe.

Hun spør seg om lederne har tid til å sette seg inn i retningslinjene som Folkehelseinstituttet har lagt ut.

– Aerosolproduserende prosedyrer krever bruk av åndedrettsvern. Forholder alle seg likt til dette? Det er en viss risiko i å behandle en covid-19-pasient. Hvorfor lempe på kravene? Ingen fjerner asbest uten åndedrettsvern, for det er en potensiell risiko for å få kreft.

– Lempes det på kravene, da?

– Jeg har hørt rykter om det. De nasjonale retningslinjene er tydelige, men lokalt justeres noen retningslinjer, så det passer til beholdningen av smittevernutstyr.

Denne tankegangen er helt ny, en følge av koronasituasjonen, mener hun.

– Skal det være en indre diskusjon hos den enkelte?

Paula Lykke spør retorisk:

– Skal det være en indre diskusjon hos sykepleieren som kommer på jobb, om smittevernet er trygt nok? Det blir et veldig stort ansvar. Skal man ta hensyn til seg selv eller pasienten?

Lykkes råd er:

– Opplever du at smittevernet ikke er ivaretatt på avdelingen, må du kontakte tillitsvalgte og verneombud. Det er arbeidsgivers ansvar at retningslinjene blir overholdt. Hvis ikke det skjer, må sykepleiere skrive avvik.

Tror lederne gjør så godt de kan

Lykke tror at de fleste ledere gjør det beste de kan, ut fra ressursene de har:

– De sier de driver mye med brannslokning til vanlig, og at de ikke kan være de lederne de ønsker å være. Nå skal de i tillegg håndtere en pandemi.

Hun får også tilbakemeldinger som gjør henne glad:

– Sykepleiere på avdelinger med covid-19-pasienter sier at samholdet er godt. Det er kjempeviktig.

– Det skal være helt sikkert for alt helsepersonell å gå på jobb. Hvis vi blir syke, er vi like langt. Det handler om ikke å bli smittet selv og ikke smitte pasienten, sier faggruppeleder Paula Lykke.

Foretakstillitsvalgt: – Usikkerhet i fagmiljøene

Berit Langset, foretakstillitsvalgt på Akershus universitetssykehus (Ahus), bekrefter at smittevernutstyret håndteres forskjellig.

– Det skaper usikkerhet på tvers av foretak og fagmiljø, påpeker hun.

Ahus er sykehuset som har hatt flest inneliggende koronapasienter.

Les om Ahus : Intensivkapasiteten er nesten sprengt: – Men de svenske vikarene kommer fortsatt

Berit Langset, foretakstillitsvalgt Ahus — SI DET SOM DET ER: – Vær ærlig om hva du kan og hvor trygg du føler deg overfor lederen din, råder foretakstillitsvalgt Berit Langset. – Samtidig må lederen akseptere at de som jobber nær pasienten, kan være usikre. *Foto: Privat*

– Jeg vet at et sykehus kun har brukt åndedrettsvern ved intubering av covid-19-pasienter. Her på Ahus har sykepleierne brukt åndedrettsvern inne hos intensivpasienten hele tiden, sier Berit Langset.

Hun er intensivsykepleier, men er nå tillitsvalgt på heltid.

Endret prosedyren, førte til økt frykt for covid-19

– Det var særlig en utfordring for 14 dager siden, da det var tynt med åndedrettsvern og masker på Ahus. Det førte til at personalet ikke fikk bruke munnbind inne hos pasienter med MRSA, forteller Langset.

– Det er nok vitenskapelig belegg for at slik rasjonering av utstyr er trygt. Men når en tradisjonell prosedyre blir endret nesten over natten, er det et kraftig signal til sykepleiere som jobber tett på pasienten. Utstyrsmangelen blir veldig nær og reell.

Denne episoden har forsterket frykten for covid-19-smitten, ifølge Langset:

– Sykepleierne tenker «hvor mye, eller hvor lite, har vi av verneutstyr egentlig?»

Da det kom nye forsyninger, gikk sykehuset raskt tilbake til vanlig prosedyre. Langset understreker også at de som bare jobber med covid-19-pasienter, har fått utstyr.

Må trene på å holde viruset unna

For å ta smittevernutstyret på og av på riktig måte, må sykepleierne trene.

– Etter stell av en pasient må du legge til grunn at du har fått virus på utstyret, sier Berit Langset.

Da sier rutinen:

Først av med hanskene. Bruk håndsprit.
Ta av smittefrakken. Bruk håndsprit.
Ta av briller. Bruk håndsprit.
Av med hetten. Bruk håndsprit.
Av med åndedrettsvernet. Bruk håndsprit.
Til slutt: Vask hender. Bytt sko.

– Bare å huske rekkefølgen kan være krevende nok. Hvis frakken må brukes flere ganger, blir det enda viktigere, slik at den ikke får smittestoffer på seg, sier Langset.

Hun legger til:

– Etter flere timer på vakt med åndedrettsvern blir man også ganske sliten. På vei hjem kan man begynne å tvile på seg selv. Her må sykepleierne stole på sin kunnskap, og at de gjør tingene på rett måte.

Får ulik trening i å bruke smittevernutstyret

Hvor mye sykepleiere trener, varierer:

– De som er på områder med covid-19-pasienter, får trening. Og i akuttmottaket har de gode strukturer for å sortere pasienter, sier Berit Langset.

Men en pasient som for eksempel har fått hjerneslag, og som samtidig har milde covid-19-symptomer, legges på fagspesifikk avdeling.

– Her blir ikke sykepleierne like godt drillet i på- og avkledningen, men de har riktig verneutstyr. Og i psykisk helsevern har ikke alle ansatte smittevern som kompetanse, påpeker Langset

– Vær ærlig overfor din leder

– Hva skal sykepleiere gjøre, hvis det ikke føles trygt?

– Ikke sitt med det alene. Det er en enorm villighet til å stille opp og jobbe på tvers nå. Mange blir satt til å gjøre oppgaver de ikke er topptrent til, og de får kanskje heller ikke full opplæring. Men de må likevel sette seg inn i gjeldende rutiner og prosedyrer, sier Berit Langset.

– Samtidig må de være ærlige om sitt kompetansenivå, og hva de føler seg trygge på, overfor sin leder, understreker hun.

– Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for opplæring og trygge rammer. Men da må de vite hvor den ansatte står. Samtidig må leder ha aksept for at de som jobber nær pasienten, kan være usikre. Tillitsvalgte og verneombud er også parter man kan drøfte slike tanker med, sier hovedtillitsvalgt Berit Langset.

På Ahus jobbes det med å få til vernerunder for å risikovurdere situasjonen, opplyser hun.