fbpx Sykepleiere er redde for å gjøre feil under koronapandemien Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere er redde for å gjøre feil under koronapandemien

Direktør i Helsetilsynet
IKKE VÆR BEKYMRET: – Det aller viktigste nå er at helsetjenesten får konsentrert seg om å levere de tjenestene de skal. De skal slippe å bekymre seg for tilsynsbesøk fra oss, sier direktør i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen. Foto: Helsetilsynet

Risikerer sykepleiere å miste sin autorisasjon om de gjør alvorlige feil på grunn av koronapandemien? – Det korte svaret på dette er nei, sier direktør i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen.

Helsetilsynet har fått spørsmål om helsepersonell risikerer reaksjoner dersom det skjer alvorlige hendelser i sammenheng med koronapandemien.

I tillegg har mange sykepleiere som ikke jobber pasientnært til vanlig, nå meldt seg til tjeneste. Enkelte er imidlertid engstelige for hva som skjer med dem om de blir involvert i en alvorlig hendelse – kan de for eksempel miste sin autorisasjon?

– Det korte svaret på dette er nei, sier direktør i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen.

Ekstraordinær situasjon

Andresen lover at sykepleiere som gjør feil på jobb, ikke skal frykte sanksjoner fra tilsynsmyndighetene. Men det er ikke bare helsepersonell som ikke jobber klinisk til vanlig, som er engstelige for å gjøre feil.

– Vi har fått meldinger om at også erfarent personell frykter at situasjonen skal bli så presset at faren for feil øker, sier han.

Andresen kan imidlertid berolige både erfarent og uerfarent helsepersonell.

– Vi er i en ekstraordinær situasjon. Dersom alvorlige hendelser oppstår som følge av den, vil det selvfølgelig ikke gå ut over det enkelte helsepersonell. Vi vil vurdere hendelsen ut fra at vi nå er i en helt spesiell situasjon.

Så langt har Helsetilsynet ikke fått meldinger om alvorlige hendelser på grunn av koronapandemien.

Gi beskjed om du er usikker

Det er ledere ute i helsetjenesten som har ansvaret for at helsepersonell ikke settes til oppgaver de ikke mestrer.

– Men det er også viktig at det enkelte helsepersonell gir beskjed til sine ledere dersom de blir satt til å utføre oppgaver de ikke føler seg trygge på. Først da kan leder vurdere om du kan få opplæring, eller om du kan settes til andre oppgaver. Forsvarlighetskravet gjelder fremdeles, men vi kan ikke nødvendigvis håndheve gullstandarden akkurat nå.

Selv om meldeordningene skal utføres på vanlig vis, blir det begrenset med besøk fra Helsetilsynet og fylkesmennene fremover.

– Alle møter utgjør et potensiell smitterisiko. Vi kommer derfor til å la alle planlagte tilsyn bero. Når det gjelder meldinger om alvorlige hendelser, vil vi vurdere hvordan vi skal følge opp i hvert enkelt tilfelle. Skype-møter kan være en mulig løsning, sier Andresen og legger til:

– Men det aller viktigste nå er at helsetjenesten får konsentrert seg om å levere de tjenestene de skal. De skal slippe å bekymre seg for tilsynsbesøk fra oss.

Du kan lese mer om Helsetilsynet og tilsyn på deres nettside.

Sykepleiere og korona: – Det er vanskelig å øke belastningen

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
Marit Fonn Foto: Marit Fonn

– Vi bidrar gjerne til å lage egne planer for koronasituasjonen hvis det blir nødvendig, blant annet om arbeidstid, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har ikke blitt nedringt fra bekymrede sykepleiere. Det bekrefter NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

– Det har vært få henvendelser, men noen lurer på det med beredskap, sier hun.

Hun viser til at myndighetene, og lokale enheter, har utarbeidet beredskapsplaner:

– Disse planene er på et overordnet nivå og gjelder for enhver krise. Sykepleietjenesten vil være en viktig ressurs til å omarbeide dem på en kjapp og konstruktiv måte, sier hun, og føyer til:

– Hvis det skal lages mer lokale planer om koronautbruddet, for eksempel om overtid og utvidet arbeidstid, vil NSF bidra til det.

– Hva med beordring av helsepersonell hvis situasjonen utvikler seg?

– Det er et eget lovverk for det.

Helseberedskapsloven

Formålet med lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid.

Om tjenesteplikt og beordring (i kapittel 4) står det blant annet:

  • Personell som er beordringspliktig, kan pålegges av arbeidsgiver å forbli i tjeneste ut over ordinær arbeidstid.
  • Departementet kan pålegge personell å møte frem på nærmere angitt sted og utføre nærmere tilvist arbeid innen virksomheter loven omfatter.
  • Pålegg kan ikke gis til gravide eller til personer under 18 eller over 65 år.
  • Ved kriser eller katastrofer i fredstid kan pålegg ikke gis til personer som alene har omsorgen for barn under 16 år eller for funksjonshemmede.

– Hva skal vi ikke gjøre? Hvem skal ikke opereres?

Larsen opplever at sykepleiere gjør det de er vant til å gjøre:

– De følger opp syke personer, tar situasjonen med ro og bidrar til å dele informasjon om enkle og forebyggende tiltak som håndvask, sier hun.

– Sykepleiere er vant til at plutselige situasjoner oppstår, og vi er gode til å omstille oss kjapt.

Hun føyer til:

– Det er en utfordring at vi per i dag har en tjeneste som yter nærmere 100 prosent. Det er vanskelig å øke belastningen veldig, særlig over lengre tid. I tillegg mangler vi allerede i dag intensivsykepleiere. Da blir prioritering viktig. Hva skal vi ikke gjøre? Hvem skal ikke opereres for å frigi ressurser til dem som trenger intensivkompetanse og utstyr?

Les også: Vurderer hasteopplæring av intensivpersonell

– Helsepersonell på kontor kan være aktuelle

NSF-lederen sier at ifølge beredskapsplaner kan annet personell brukes ved økt behov, noe situasjonen med koronaviruset kan føre til:

– Helsepersonell som i dag arbeider på kontor, kan være aktuelle på avdelinger som krever sykepleiekompetanse, mens respirator og alvorlig syke bør håndteres av intensivsykepleiere, sier hun.

– Ved økt behov kan annet kvalifisert personell, som anestesisykepleiere og leger under spesialisering innen medisin, og som har fått opplæring i å bruke en respirator, flyttes til arbeid på intensiv, opplyser Lill Sverresdatter Larsen.