fbpx «Inngripende.» «Lange vakter.» «Mangler utstyr.» Her er koronahverdagen med sykepleieres egne ord Hopp til hovedinnhold

«Inngripende.» «Lange vakter.» «Mangler utstyr.» Her er korona­hverdagen med syke­pleieres egne ord

Sykepleier med verneutstyr.

Over 600 sykepleiere beskriver med egne ord hvordan arbeidsdagen er påvirket av koronaviruset. Her kan du lese noen av dem.

Over 1494 sykepleiere svarte på spørsmålet: «Hvordan har din arbeidssituasjon endret seg som følge av koronakrisen»? Over 40 prosent svarte «annet». De fikk anledning til å utdype hvordan. 641 av sykepleiere benyttet seg av muligheten.

Store forskjeller

Kommentarene vitner om at det er store forskjeller på hvordan pandemien påvirker sykepleierne. Noen jobber ekstra mye og lange vakter. Andre har det roligere enn normalt, og beskriver situasjonen som «stille før stormen». Mange administrative ledere kan ha hjemmekontor, mens andre ledere jobber på spreng for å omorganisere og planlegge storinnrykk av pasienter.

Studentene har også sine bekymringer rundt praksis og deltidsjobber som de er avhengig av for å få økonomien til å gå rundt.

Småbarnsforeldre gjør så godt de kan for å få logistikken til å gå opp. For noen er det vanskelig.

Sykepleiernes egne ord

Her har vi samlet et knippe av kommentarene sykepleierne har delt med oss om hvordan hverdagen har endret seg etter koronautbruddet:

«Jobber på legevaktsentral og opplevde i starten av utbruddet en enorm pågang til legevakten i form av telefoner. Det var uforsvarlig lang svartid, og kritisk syke fikk ikke det raske svaret og responsen som var nødvendig. Etter at kommunen selv fikk stablet koronatelefon og eget teststed opp og gå ble trykket på legevakt noe mindre, men fortsatt stort. Det ble oppbemannet på alle vakter ganske fort.»

En sykepleier som ikke har jobbet klinisk på en stund, beskriver sin nye hverdag slik:

«Jeg må sette meg inn i rutiner og oppgaver jeg ikke har jobbet med på lenge. Jeg må oppdatere meg faglig, Blant annet på smittevernsrutiner. Dette er bra, ettersom det er godt å fornye kunnskap og jeg har godt av å oppdatere meg. Jeg merker også at flere av mine kollegaer er mer bekymret for situasjonen i samfunnet, noe som påvirker stemningen på jobb.»

Les også:1 av 4 sykepleiere tviler på at arbeidsplassen tåler en forverring av koronakrisen

Sykepleiere er også privatpersoner

Også sykepleiere kan oppleve at det ikke bare er jobben som er krevende i disse tider. Også familielivet påvirkes.

«All vanlig drift er avlyst ved avdelingen, og vi står i beredskap for et større sykehus. Min mann har ikke arbeid å gå til, så jeg jobber mye ekstra for å dekke manglende inntekt.»

Å ha små barn, byr på ekstra utfordringer:

«Jobber som før, men går bare seinvakter på ukedager og må være lærer for tre barn på dagen. Aldri hjemme før langt over midnatt. Barnehage og skule gir ikkje tilbud da bare min jobb ansees som samfunnskritisk. Men min mann er selvstendig næringsdrivende, så han kan ikkje være hjemme.»

Les også:9 av 10 hjemmesykepleiere er redde for å smitte pasienter

Hektisk ledelse

Ledere i helsevesenet har også måttet endre arbeidsmåte. Noen kan ha hjemmekontor, men ikke alle.

«Jobber i ledelse, fått mere ansvar for flere sengeposter. Omdisponerer personell.»

Også ledere opplever økt arbeidsbelastning. 

«Jobber som leder og opplever at jeg er disponibel og aktiv som leder utenom regulær arbeidstid både kvelder, helger, seint og tidlig. Nå er jobben alt.»

«Jobber innen ledelse. Mye organisering og planlegging.»

Bekymrede studenter

Fremtidens sykepleiere – sykepleierstudentene – skal i disse tider ut i praksis. Koronaviruset har imidlertid gjort at mange av dem nå er usikre på om de får godkjent praksis. At flere mister sin deltidsjobb, fører i tillegg til at flere er bekymret for egen økonomi. 

«Jeg skulle ha vært i praksis i for videreutdanning (deltid), men har blitt pålagt av arbeidsgiver å bli på arbeidsplassen.»

«På grunn av praksis har jeg store problemer med å jobbe. Kan helst ikke jobbe to steder. Har praksis og vikar samme sted på sykehjem men faste helger på sykehus. Og er i veldig stor utfordring til å jobbe på grunn av at jeg ikke vet om jeg kommer til å ha nok vakter.»

«Jeg er i praksis, men blir brukt som gratis arbeidskraft, og får ikke oppfølgning av skolen.»

Situasjonen er også utfordrende for høyskolelektorer:

«Min jobb er å følge opp sykepleierstudenter i praksis. Alle studentene som skulle ut i praksis har mistet muligheten til å komme ut i praksis før sommeren. De kan derimot jobbe som frivillig beredskapspersonell. Min jobb blir å følge opp studenter som kan være spredd over store områder, med arbeid som kanskje ikke er relevant for den praksisen de egentlig skulle ta. Det er mye usikkerhet og spørsmål knytta til dette, og det brukes mye tid på å tilrettelegge, tenke nytt, lage nye opplegg, diskutere over nett og så videre. Samtidig skal det jobbes med barn som er hjemme fra skole og barnehage. Dette skaper utfordringer for logistikk og gjennomføring av jobben.»

Må droppe biarbeidsgiver

Mange sykepleiere får i tillegg beskjed om at de bør jobbe på færrest mulig steder. Det fører til at enkelte er bekymret for økonomien fremover.

«Ble sterkt rådet til ikke å jobbe ved mitt andre arbeidssted av hovedarbeidsgiver. Har 47 prosent stilling hos hovedarbeidsgiver hvor jeg sliter med å få nok ekstravakter, har derfor utfordringer økonomisk.»

Men kravet om én arbeidsgiver har gjort at enkelte nå får gode nyheter:

«Hadde en 80 prosent fast stilling, men fikk tilbud om 100 prosent fast.»

Stille før stormen

For noen sykepleiere har koronapandemien faktisk, enn så lenge, ført til roligere dager.

«Jobber stort sett som før, men er forberedt på en mer krevende situasjon på jobb, akkurat nå har vi mindre pasienter enn normalt. Håper de som trenger hjelp, får kontakt med helsetjenesten, og den hjelpen de trenger. Er bekymret for at folk tar for sent kontakt med helsevesenet for eksempel med hjerteinfarkt, slik at skaden på hjertet blir større. (Fordi de tror vi har sykehuset fullt av koronapasienter, men det har vi jo ikke).»

En annen sykepleier beskriver situasjonen slik:

«Det har ikke begynt enda. Nesten ikke pasienter. For øyeblikket mindre å gjøre enn vanlig.»

En tredje venter på å bli omplassert.

«Jobber nå mindre enn før, hjemme annenhver dag. Vi har ikke elektiv kirurgi og venter på smellet. Jeg er anestesisykepleier og kan bli omdisponert til et annet sykehus.»

Lange vakter

For noen sykepleiere har koronaviruset ført til ekstra krevende arbeidsforhold. 

«Vi har bygget om vår avdeling til en kohortavdeling, der vi skal ha intensivpasienter med covid-19. Dette medfører lange vakter (12,5 t) med potensielt mye overtid, samt ingen tilgang til mat/vann/WC når man er inne på kohort-avdelingen. Vi skal etterstrebe 1,5 time pause i løpet av denne vakten. Man ønsker ikke at man skal gå ut av avdelingen utenom denne pausen med tanke på forbruk av smitteutstyr som ikke skal gjenbrukes.»

Mange opplever at planlagte turnuser skrotes:

«Ledelsen har gjort store inngripende tiltak i de ansatte sin hverdag. Jeg jobber til vanlig todelt turnus i 100 prosent stilling der vi har fleksiturnus. Nå har det blitt bestemt at vi skal gå over til langvakter, og vi har fått tildelt en ny turnus som starter fra mandag. Denne har vi ikke fått være med på å uttale oss om. Alle de opprinnelige vaktene har blitt flyttet på. Helger og helligdager som var fastsatt, er nå byttet om på helt uten at det er tatt utgangspunkt i vår opprinnelige turnus. Lederen, som selv også er godt kvalifiserte sykepleier, har sett seg selv på hjemmekontor og inkluderes ikke i de nye omdisponeringen, mens de ansatte har blitt tvunget til å gjerne bytte avdelinger, endre turnus og gå over til langvakter på tre dages varsel. Jeg oppfatter at disse nye reglene griper inn i min hverdag og planer. Selv er jeg aleneforsørger med ansvar for mindreårige barn. Vi har kun fått informasjon via mail og har heller ikkje fått særlig anledning til å komme med egne ønsker.»

Utstyr og utrygghet

Media skriver nesten daglig om utstyrsmangel. Sykepleierne ut i kommuner og sykehus, deler bekymringen:

«Vi mangler smittevernutstyr ved besøk til brukere som ikke forholder seg til helsemyndighetenes råd om oppførsel og avstand til andre. Lange besøk her, flere ganger daglig, gjør at jeg frykter for vår og andre brukeres sikkerhet.»

«Stor mangel på smittevernsutstyr, gjør jobben utrygg. Jeg er ikke redd for å bli smittet men jeg er redd pasienter blir smittet av meg på grunn av stor mangel på smittevernsutstyr.»

«De aller fleste pasienter som legges inn nå må isoleres og testes, og vi har brukt masse tid på å utarbeide prosedyrer i forbindelse med dette. Bruker også masse tid på å få tak i nok og riktig smittevernutstyr.»

«Vi har ikke åndedrettsvern i de riktige situasjonene. Jeg er operasjonssykepleier, og jeg har følt utrygghet ved mangel på utstyr. Utrygghet gjør at man blir mer sliten.»

Fakta
Om undersøkelsen
  • Undersøkelsen om sykepleiere og koronakrisen ble gjennomført mellom 24. og 26. mars 2020 ved hjelp av verktøyet Enalyzer.
  • Et elektronisk spørreskjema ble sendt ut per epost til 10 000 tilfeldig utvalgte medlemmer av Norsk Sykepleieforbund.
  • Totalt deltok 2465 i undersøkelsen.
  • Besvarelsene var anonyme, og Sykepleien kan ikke kople svar til person, bortsett fra der deltakerne selv har valgt å identifisere seg i fritekstfelt.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse