fbpx Kunnskapsløsheten styrer min arbeidshverdag inn i en avgrunn av usikkerhet Hopp til hovedinnhold

Kunnskapsløsheten styrer min arbeidshverdag inn i en avgrunn av usikkerhet

Sykepleier med verneutstyr.

Myndighetene prioriterer å bruke penger på nødrespiratorer som det ikke er bemanning til, istedenfor på mer generell kapasitet på sykehusene og essensielt smittevernutstyr.

Jeg har nettopp avsluttet en sjudagers arbeidsperiode som sykepleier der jeg har jobbet 70 timer totalt – altså gjennomsnittlig 10 timer dagen. Misforstå meg rett, jeg virkelig elsker jobben min. Men det er en slitsom periode for oss som jobber i helsevesenet. Det blir ikke bedre av at man kommer hjem fra et langt skift og ser på nyhetene at myndighetene har kjøpt inn 1000 nødrespiratorer.

Kunnskapsløst

Mange av oss i førstelinjen tenker at dette er et kunnskapsløst innkjøp, slik NSF-leder Lill S. Larsen også påpeker. 1000 nødrespiratorer er altså bestilt. Disse kan knapt kalles respiratorer, men representerer likevel en økning på ca. 72 % i forhold til dagens kapasitet. Men hvem skal drifte disse ekstra plassene? Det er ikke nok kvalifiserte sykepleiere til å drifte dagens intensivplasser. Hvordan skal man da klare å øke med tusen plasser?

Prekær

Pengene som staten bruker på disse nødrespiratorene kunne blitt brukt til å utbedre sykehusene og øke bemanningen – eller begge deler. Helsearbeidere utsetter seg hver dag for Covid-smitte. Vi i førstelinjen jobber beinhardt for at denne pandemien ikke skal ramme Norge så hardt som enkelte andre land. Bemanningen er så prekær at vi til og med henter inn ekstraarbeidere som er i risikogruppen for å ta unna arbeidet. Sykehusene i Norge i dag er ikke tilrettelagt for å motta så mange smittepasienter vi nå ser, og så velger myndighetene å prioritere respiratorer?

Hyggelig gest

For all del, noen respiratorplasser til skader ikke, men det er ikke der skoen trykker. Skoen trykker på de tusenvis av sykepleiere og leger som går på jobb, hver eneste dag, uten tilstrekkelig tilrettelegging for hva vi møter. Vi er rett og slett kanonføde, og det vi får for det, er klapping. Det er en hyggelig gest, som vi absolutt setter pris på, men vi trenger noe annet så mye mer: Vi trenger økt lønn, økt bemanning og fornuftig prioritering av midler.

Risikerer livet

Er du en av dem som tenker at å forhandle lønn nå er feil tidspunkt, da ber jeg deg om å stille deg selv dette spørsmålet: Hvor mye skulle jeg hatt for å risikere livet flere ganger om dagen? Det er nemlig slik at det å risikere livet nå er blitt hverdagen for oss, og vi får like dårlig betalt som vi alltid har gjort. Til sammenlikning får miljøportørene «smusstillegg» for å flytte søppel fra a til b. Dette er da lukket i to poser med strips, eller i tette bokser av hardplast. Det er altså ikke smittefarlig overhodet, med mindre vi som pakker det, pakker det feil. Vi som pakker alt dette kontaminerte søppelet, vi sykepleiere får derimot ingen tillegg. Gir dette mening?

Ubeskyttet

Nå må vi altså stå på sidelinjen og se på at myndighetene prioriterer penger til nødrespiratorer som det ikke er bemanning til, istedenfor mer generell kapasitet på sykehusene og essensielt smittevernutstyr. Vi vet at det sannsynligvis vil gå tomt for nettopp smittevernutstyr etter hvert, og da kan forsvarlig helsehjelp svikte et sted på veien lenge før man får respiratorplass. Om du blir en av dem som blir innlagt med Covid-19, ønsker du helt sikkert at jeg kommer inn og hjelper deg, selv om jeg er ubeskyttet. Hva gjør vi da?

Jeg er forbannet over at kunnskapsløsheten styrer min arbeidshverdag inn i en avgrunn av usikkerhet. Å kjøpe respiratorer ser kanskje bra ut på papiret. Men jeg ber dere, gi helsearbeidere risikotillegg og prioriter midlene riktig,.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse